Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kva er værst: bensin på en dieselbil eller diesel på en bensinbil?

Bensin i tanken på en dieselbil er verst, det kan føre til motorhavari. Bensinen er tynnere og lettere antennelig enn diesel og kan føre til at motoren overopphetes og skjærer seg hvis man ikke stopper i tide. Ved feilfylling bør dieselbilen ikke startes, men taues til verksted for rens. Selv bare noen få desiliter bensin i dieseltanken kan utgjøre en fare for motorskade.

 

Diesel i tanken på en bensinbil fører bare til at bilen stopper, for diesel er tykkere og vanskeligere antennelig enn bensin. For å få bilen/motoren til å gå videre må drivstoffsystemet og innsprøytingsdysene renses, men motoren tar ikke fysisk skade av en sånn feilfylling. Hvis man oppdager feilfylling mens man fyller er det bare å pumpe ut så mye diesel av tanken som mulig og deretter fylle på bensin. Bensinmotoren tåler greit noen desiliter diesel i bensintanken uten å verken stoppe eller ta skade.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det er en veldig forenklet forklaring, men jeg tror nok Rodsand har fått svaret sitt i løpet av de siste ni årene.

 

Oisann der skjedde det en glipp ja. Har nok ikke vært på "siste" siden i tråden slik jeg trodde...jaja  det er fort gjort å blingse på sidenr :thumbup: :thumbup:

Lenke til kommentar

Det kommer an på kvanta. Råprisen på enorme kvanta ligger på ca 14 kr/kg, så den biten der som er 6 liter stor og veier ca 16,2 kg vil koste omtrent 227 kr. Mindre kvanta koster selvsagt mer per kg på grunn av fordyrende ting som frakt og mange distribusjonsledd som skal ha sitt. Hvis blokka du tenker på skal sages løs fra en større blokk (siden dimensjonene som blir levert bare unntaksvis stemmer over ens med kundens behov) så må du også regne inn litt pris for avkapp og kappejobben.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tenker du på dette? I så fall så ser jeg en rekke sammenføyninger som tyder på at det er frest ut av profiler. Profiler er for eksempel bjelker og rør som ofte har et middels komplisert tverrsnitt, men det samme tverrsnittet går igjen hele veien i lengderetning. Kjøleribber er typisk profiler. Kaviarstripa man legger på brødskiva er laget etter samme prinsipp. Man presser mykt materiale gjennom en formet dyse og får det samme tverrsnittet i et langt stykke. Aluminium varmes opp til det blir passe mykt, presses gjennom en kraftig ståldyse og fortsetter ut langs et langt rullebånd til "tuben" er tom. Det blir selvsagt mye mer presist med aluminium gjennom en ståldyse enn kaviaren.

 

Så til kabinettet: Skjelettet er bygget opp av enkle profiler som er kappet i lengde og frest ut detaljer i. Blant annet skruhull som du kan se fire av i hvert hjørne. Sideveggene er også profiler. Samme tverrsnitt (horisontalt) hele veien fra topp til bunn. De fire veggene er tydeligvis satt sammen av fire like profiler, der hver av de har ett hjørne og en sideflate. Enden er laget sånn at den passer inn hjørnet til neste sideflate. Antagelig etter duehale-prinsippet. De sorte indre platene er laget av plater som er skjært til, brettet og boret monteringshull i. Hullene er antagelig forsterket med messing-muttere der det trengs gjenger. Foten er antagelig enten skjært ut av en tykkere plate og bøyd, eller av en profil som er bøyd i flere retninger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hehe, ok. Hvis du ser nøye på bildegalleriet av FC8 Evo-modellen så ser du noen sammenføyninger. Jeg identifiserer i hvert fall følgende deler:

1. Frontplate, bøyd i bunnen og stikker ca 4 cm inn under kabinettet (se på bildet av den hvite modellen i vinkelen fra front og kjøleside)

2. Bakplate, tilsvarende frontplata (samme bilde)

3. Bunnplate, enkel flat med utfreste spor som gjør at den passer sammen med utfresingen til frontplata og bakplata. Føttene er festet til bunnplata, ikke front/bak-plate. Antagelig skrudd fast.

4. Kjøleribba. På bildet av den hvite modellen, rett mot kjøleribba ser du sammenføyningen i overkant. På bildet av den sorte ser du sammenføyningen i nedkant. Kjøleribba er laget av en profil, ikke en plate som de andre delene. Kjøleribba har en del huller som sikkert er boret for å kunne skru fast heatpipes.

5. Topplokket. Dette strekker seg fra kjøleribba over hele toppen og ned på den andre siden så den utgjør en sidevegg også. Den er laget av et stykke plate som er bøyd.

 

Edit: Disse testene viser delene mer i detalj:

http://www.silentpcreview.com/article1333-page2.html

http://www.pureoverclock.com/Review-detail/streacom-fc8-evo-fanless-chassis-review/5/

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har dette kabinettet, så jeg vet hvilke løse deler det har. :p
 
(Egentlig FC8 Alpha)
 

4. Kjøleribba. På bildet av den hvite modellen, rett mot kjøleribba ser du sammenføyningen i overkant. På bildet av den sorte ser du sammenføyningen i nedkant. Kjøleribba er laget av en profil, ikke en plate som de andre delene. Kjøleribba har en del huller som sikkert er boret for å kunne skru fast heatpipes.

Det jeg lurer på, er om kjøleribba, som tilsynelatende er én hel del, er sveiset/limt sammen av én langsgående plate og x tversgående, eller lagd av én blokk med cnc-milling. :)

fc8s_alpha_000090.jpg 

Ellers nytting info om profiler og dyser. :)

Endret av Emancipate
Lenke til kommentar

Kjøleribba er nok ekstrudert av aluminium, omtrent slik man lager spagetti, makaroni, plastrør, aluminiumsrør og så videre. Profilene presses typisk ut i lengder på flere meter og kappes opp i passe lengder til det ferdige produktet. Så stanses det ut skruehull og kantene poleres litt for å unngå skarpe kanter.

Her er et typisk eksempel på en ekstrudert aluminiumsprofil som skal bli ei kjøleribbe. Denne er ikke sveiset sammen av enkeltdeler, selv om den ser ganske kompleks ut, men har blitt presset ut gjennom ei dyse som har formen til profilen, enkelt og greit. Å få laget dysa koster kanskje bare et par titusner, og den kan brukes i årevis. Metallet blir forvarmet opp før det presses gjennom, også dysa blir forvarmet, men dysetrykket kan være f.eks femti eller hundre tonn, og da blir aluminium som smør.

post-51414-0-71994200-1475788345_thumb.jpg

 

Jeg har vært på bedriftsbesøk på en stor nordisk aluminiumsprofilprodusent og sett både dysemaskiner og bearbeidingsprosessen på nært hold. Det er fasinerende. Man lager f.eks sidene på togvogner opp til vinduene som én eller to aluminiumsprofiler, som hektes sammen og låses i hverandre ved å stuke materialet på noen punkter. Dermed slipper man konstruksjoner som holdes sammen av skruer (som jo kan løsne).

 

Ramma i sportsbilen Lotus Elise er levert av Hydro aluminium og består av sammenlimte aluprofiler. Denne ramma regnes som en av de sterkeste og letteste bilrammene i verden, og har blitt brukt av både Lotus, Opel Speedster og Tesla Roadster.

post-51414-0-90292700-1475789700_thumb.jpg

Endret av SeaLion
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Standardprofilene kappes etter kundens ønsker eller selges ukappet i hele lengder.

Avrundinga i overkanten kan være frest. Da kan man f.eks dytte profilen sidelengs forbi en fast fres.
Et alternativ til polering (ofte manuelt arbeid) er tromling. Da kaster man profilbitene inn i en diger "sementblander/vaskemaskintrommel" sammen med avrundete småsteiner (elvegrus). Etter litt tromling er alle kantene avrundet og lekre, som etter polering.

 

Stuking er å deformere materialet. To profiler som sklis inn i hverandre kan låses i skliretningen ved å meisle hakk i koblingsområdet. Gjøres det fra innsiden så blir stukingen usynlig.

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Tja, navngivingen en profil tipper jeg er fordi det beskriver en del med bestemt étt tverrsnitt, en profil, uansett hvor på stykket man skjærer det på tvers. Å ekstrudere er verbet som beskriver prosessen å presse det gjennom en dyse. En ekstruksjon kunne kanskje vært et greit begrep det også. Navnet ble vel valgt en eller annen gang og så har de holdt seg til det av historiske årsaker uavhengig av om det var det beste valget eller ikke.

 

Hullet i hule profiler skapes ved å holde et midtstykke på plass der midten skal være. De armene som holder midtstykket av forma kan ikke ligge rett i profil-åpningen men ligger et stykke lengre inn i verktøyet. Typisk 5-10 cm inne. Det er åpningen som definerer den endelige formen som kommer ut. Aluminiumet som strømmer forbi holdearmene knas så godt sammen av den enorme friksjonen mot sideveggene at det blir praktisk talt sammenhengende. Hvis holdearmene plasseres nærmere åpningen så blir sammenføyningen dårligere og kan sprekke opp. De som designer verktøyene har kunnskaper og erfaring med å finne ut hvor langt inne disse armene må være. Det varierer med godstykkelse, størrelsen på midtstykket og mye mer.

 

Du kan forresten omgå hele stensil-bokstav problemet på samme måte. Lag bøyler eller "holdearmer" som stikker ut fra planet bokstavene er lagt i og fest midtstykket med disse. Hvis bøylene stikker nok ut så vil sprayen fordele seg godt uten nevneverdige skygger der bøylene holder midtstykket. Dette kompliserer selvsagt stensilen og motvirker noe av enkelheten den representerer. På samme måte vil profiler med hulrom komplisere dysene sammenlignet med profiler uten hulrom.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...