Snedige ting du lurer på V.2

[SeaLion]

Er jeg inne på noe eller er det noen logiske brister eller ting jeg overser?

På en bil vil elmotoren kunne gi ekstra mekanisk skyvkraft på hjulene. Men i et fly, spesielt et jetfly, der virkemåten mer er rakettprinsippet enn propellprinsippet, så ser jeg ingen fordeler med en elmotor. Jetmotorens skyv er basert på ekspanderende eksosgass som skytes ut bakover. Hva skulle en elmotor ekspandere? Den kunne kjøres med brems slik at den ble veldig varm selvsagt og der i gjennom varme opp utblåsingslufta, men jeg tviler på at det gir særlig mer-effekt.

 

Elmotorer kan selvsagt drive egne propeller, som vil gi ekstra skyvkraft, men når de ikke er i drift vil disse propellene kun gi flyet ekstra luftmotstand.

[Mixy]

@Simen1

 

Hva om vi prøver med antall boliger i steden? SSB har tall på ca 4.1 millioner bygninger i Norge, 1,5 millioner boliger og 2,6millioner andre bygg. 

 

Av boligbygningene sies det at det er ca 120kvm i snitt. NEK dimensjonerer såvidt jeg husker oppholdsrom med 1 dobbeltstikk per påbegynte 4 kvm (noe ekstra for TV-området og kjøkken). Det vil si ca 60 stikk per bolig dersom de var oppført etter dagens standard. Gjetter på at det er nærmere 70% av dette i gjennomsnitt (mye ettermonterte stikk i gamle hus). Det gir 67.500.000 stikk i boligbygningene.

 

For resterende bygningsmasse blir det mer gjetning. De fleste av byggene er garasjer, hytter, landbruksbygninger og lagerlokaler (2,45 millioner av de 2,60 millioner bygningene). Her gjetter jeg på ca 20% av antall stikk som jeg sa per hus (altså rundt 10 stikk per bygning. Mange av disse bygningene har nok ikke strøm). 24.500.000 stikk.

 

Til slutt er det kontorbygninger, undervisningsbygninger, helsebygninger etc. Her er gjetningen helt på tynn is, men ettersom dette er store lokaler, oppdaterte lokaler og inneholder mye teknisk utstyr er vi kanskje på 1000 stikk per bygning? Totalt 140.300.000 stikk

 

SUM min gjetning: 232.300.000 stikk i Norge.

[Simen1]

Takk Mixy, det høres langt mer nøyaktig ut enn mitt fingeren i været anslag.

 

Hensikten med anslaget er å lage et slags øvre anslag for antall potensielt mulige steder å lade elbiler. Selv om sikkert mange av kontaktene er helt uaktuelt å bruke til denslags på grunn av at det ikke finnes noe nærliggende sted å ha elbilen eller fordi mange av de er opptatt eller fordi mange av disse dekker det samme stedet og er upraktisk sammenlignet med å bruke en nærmere stikkontakt. Altså et slags absolutt øvre anslag.

Endret 30. september 2016 av Simen1

[Simen1]

Er jeg inne på noe eller er det noen logiske brister eller ting jeg overser?

På en bil vil elmotoren kunne gi ekstra mekanisk skyvkraft på hjulene. Men i et fly, spesielt et jetfly, der virkemåten mer er rakettprinsippet enn propellprinsippet, så ser jeg ingen fordeler med en elmotor. Jetmotorens skyv er basert på ekspanderende eksosgass som skytes ut bakover. Hva skulle en elmotor ekspandere? Den kunne kjøres med brems slik at den ble veldig varm selvsagt og der i gjennom varme opp utblåsingslufta, men jeg tviler på at det gir særlig mer-effekt.

 

Elmotorer kan selvsagt drive egne propeller, som vil gi ekstra skyvkraft, men når de ikke er i drift vil disse propellene kun gi flyet ekstra luftmotstand.

Er ikke turboviftemotorenes fremdrift hovedsaklig basert på viftas skyvkraft?

Endret 30. september 2016 av Simen1

[KoKo_]

Koster det mer å sette opp et gjerde på grenda mot Russland enn å sette opp et gjerde rundt en vanlig eiendom?

Fra VG:

Hvor: Fra porten på grensestasjonen Storskog og ned til Pikevann på den ene siden, og fra porten og bort til reingjerdet på den andre siden.

Lengde: 200 meter

Høyde: 3.5 meter

Av: Stål

Pris: 4 millioner kroner

 

Kan det koste like mye som en enebolig å sette opp 200 meter gjerde? Eller ligger det mer bak dette?

[ATWindsor]

Koster det mer å sette opp et gjerde på grenda mot Russland enn å sette opp et gjerde rundt en vanlig eiendom?

Fra VG:

Hvor: Fra porten på grensestasjonen Storskog og ned til Pikevann på den ene siden, og fra porten og bort til reingjerdet på den andre siden.

Lengde: 200 meter

Høyde: 3.5 meter

Av: Stål

Pris: 4 millioner kroner

 

Kan det koste like mye som en enebolig å sette opp 200 meter gjerde? Eller ligger det mer bak dette?

 

Det er vel et bedre gjerde? 3.5 meter er ganske høyt, høyere enn på en normal eiendom. Selv om 20 000 per meter er ganske mye, det er feks en relativt dyr støyskjerm, og støyskjermer trenger mye fundamentering pga vindlast.

 

AtW

[Simen1]

Jeg regner med at reisetid for entreprenøren, med alt av maskineri og logistikk som trengs, fordyrer ganske mye sammenlignet med å sette opp samme gjerde i bakgården til entreprenøren.

[ATWindsor]

Jeg regner med at reisetid for entreprenøren, med alt av maskineri og logistikk som trengs, fordyrer ganske mye sammenlignet med å sette opp samme gjerde i bakgården til entreprenøren.

 

Ja, det er jo også et relevant poeng, er jo godt ute i gokk.

 

AtW

[Simen1]

Jeg måtte sjekke for å være på den sikre siden og det er vist ikke så langt likevel. Bare rundt 15 km fra Kirkenes og der har de vel både Kimek med god tilgang på stål og byggevarer, samt flere entreprenører som er egnet til å bygge store stålgjerder i flatt skogsterreng i en allerede hugd trasé med traktorvei langs traseen og slett gressmark på andre siden av porten gjerdet skal forlenges fra. Link

 

Edit: Et bilde og mer info

Endret 30. september 2016 av Simen1

[Emancipate]

Er jeg inne på noe eller er det noen logiske brister eller ting jeg overser?

Hvis utgangspunktet ditt er at fly per i dag ikke kjører på optimal motorlast når de er på cruise speed, tror jeg rett og slett at du tar feil angående det. Flymotorer (i og for seg de fleste motorer) har jeg hørt at er mest effektive på 75% last, så å kjøre på 100% last vil være en katastrofe drivstoffmessig. De kjører derfor på rundt 75% last ved vanlig transport. Med forbehold om at jeg tar feil. Endret 30. september 2016 av Emancipate

[Simen1]

Det kan sikkert stemme, men motorene er jo i drift i masjhøyde og ved nedstigning også og da er vel motorlasten tilnærmet tomgangskjøring.

[Emancipate]

Nå skjønner jeg ikke hva du mener. Jeg tror motorene jobber optimalt i marsjhøyde ved marsjfart. Å installere el-motor vil ikke hjelpe på at man har motorkraft til overs under nedstigning.

 

Fortsatt med forbehold om at jeg bare har "hørt det et sted".

Endret 30. september 2016 av Emancipate

[Gravitass]

 

Problemet er vell at batteria veg såpass mykje at en eventuell gevinst går vekk i unødvendig vekt etter take-off.

Sammenlign gjerne med biler. Topp-effekt er gjerne i området 100 kW, mens gjennomsnittseffekt er gjerne i området 20 kW. Kjører man på 20% effekt så er motoren langt mindre effektiv enn om den var designet for 20 kW og kjørte på 20 kW. En 20 kW motor er åpenbart mye mindre og lettere enn en på 100 kW. Får man elmotor og batterier til å ta unna toppeffekten (80 kW) så sparer man veldig mye motorvekt uten å måtte investere i veldig tunge batterier fordi toppeffekt bare brukes i korte perioder.

 

Er jeg inne på noe eller er det noen logiske brister eller ting jeg overser?

Så kan ett dorslag, for bilens del, være å ha 2 motorer i biler, 1 på 20 kW og 1 på 80 kW, som bytter sømløst mellom hverandre?

 

Npr det gjelder fly så synes jeg det er en spennende tanke og jeg skjønner hvor du vil hen med innlegget. Men er det mye skyvekraft man oppnår bare ved å bruke viftene i jetmotorene? Altså slik som du foreslår, at en elmotor skal drive viftene i jetmotoren uten tilførsel av drivstoff?

[Emancipate]

Når det gjelder biler er det jo hybrider med forbrenningsmotor som ikke er koblet til aksling. Den virker bare som generator. (Chevrolet Volt). Men på fly blir nok dette upraktisk, ettersom mye mer av tiden går på høy motoreffekt.

[Simen1]

Emancipate: Fly bruker høy motoreffekt (75%?) ved aksellerasjon og stigning, lav motoreffekt (20%?) for å vedlikeholde marsjhøyden og kjører praktisk talt på tomgang ved nedstigning. Det meste av drivstofforbruket for kortere flyvninger (under 2-5 timer?) foregår altså ved de kortvarige fasene aksellerasjon og letting, og ikke den resterende strekningen.

 

Vi kan god ta utgangspunkt i at optimal motordrift skjer ved 75% last, altså en kort del av flyturen. Hvis elmotorer kan fungere som kraftige hjelpemotorer i starten av turen så kan motoren gå på 75% last (høy effektivitet i lang tid) når den kjører i masjhøyde og ikke bare den kortvarige stigningen.

 

Hvis vi derimot tar det andre utgangspunktet, at motoren kjører optimalt i marsjhøyde (20% last?) så vil elmotoren ta toppeffekten ved letting og gjøre at turbofan-motoren går med høy effektivitet også ved aksellerasjon og letting. Samt at den sikkert kan bygges en hel del mindre og lettere når den bygges for så lav motoreffekt.

 

Ash of Titan: Ja, 20 + 80 kW er et greit forslag for biler, bare at jeg tror det er smartere å ha 20 kW med bensinmotor i kombinasjon med 80 kW elmotor i stedet for omvendt eller i stedet for at begge er av samme type.

 

Slik jeg forsto det av innlegget jeg linket lengre opp her, står viftene i turboviftemotoren for over 80% av skyvkraften, mens jet-delen (drevet av ekspanderende eksos) står for under 20%, for passasjerfly. Hvis deler av disse 80%-ene kunne blitt drevet av elmotorer direkte så ville man så vidt jeg forstår senket forbruket av drivstoff ganske kraftig (og erstattet det med elkraft fra batteriene)

[Emancipate]

Ok, nå husker jeg at jeg forvekslet toppfart og motorkraft.

[Gravitass]

Ash of Titan: Ja, 20 + 80 kW er et greit forslag for biler, bare at jeg tror det er smartere å ha 20 kW med bensinmotor i kombinasjon med 80 kW elmotor i stedet for omvendt eller i stedet for at begge er av samme type.

 

Slik jeg forsto det av innlegget jeg linket lengre opp her, står viftene i turboviftemotoren for over 80% av skyvkraften, mens jet-delen (drevet av ekspanderende eksos) står for under 20%, for passasjerfly. Hvis deler av disse 80%-ene kunne blitt drevet av elmotorer direkte så ville man så vidt jeg forstår senket forbruket av drivstoff ganske kraftig (og erstattet det med elkraft fra batteriene)

Okey, men fokuset til produsentene er vel plassbesparelse (i tillegg til miljø og rekkevidde). Vil denne motorløsningen gi noen fordeler utenom miljø i biler? De må vel kanskje utvikle noen finurlige omskiftingsmekanismer på drivlinjen? Om de ikke plasserer bensinmotoren på fremhjulene og el-motoren på bakhjulene.

 

Mye spennende info! Da gjelder det å finne en tilfredsstillende kraftkilde, da jeg ikke har tro på batteridrift, i hvertfall ikke med dagens batteriteknologi. Jeg såg en dokumentar for noen år siden der det ble sagt at håpet i fremtiden var batteridrift og superledende kabler som strekker seg fra kilde til motor/driveunit. Spørst om det er realistisk da...

 

Men når vi snakker om kraftkilder, er det mulig å plassere et Thorium-kraftverk i flyet, og kan det bli kompakt nok? Jeg ser at det kan bli ett problem siden den ikke produserer strøm direkte og må gjennom dampproduksjon osv. Men er det mulig?

Endret 30. september 2016 av Ash of Titan

[Emancipate]

Hvordan er det med å tilsette farge til asfalt, hvis jeg for eksempel ønsker en grønnaktig asfalt, for at veien ikke skal stikke seg sånn ut i naturen? Først og fremst sammenlignet med den lyse gråfargen asfalt ofte får etterhvert, ikke den nye svartfargen, som jeg regner med er umulig å ikke ha.

 

Edit: Både russerne og amerikanerne plasserte atomreaktorer i flyene sine for å forske på dette, men det kom aldri så langt at reaktorene faktisk drev flyet.

Endret 30. september 2016 av Emancipate

[Simen1]

Asfalt kan ganske enkelt farges ved å velge hvilke bergarter med grus man blander inn. En variant som jeg vet har vært brukt i tuneller er lyse/hvite bergarter fordi det senker behovet for belysning og gir dermed energisparing og lavere investering i belysningsanlegg. Det forutsetter at bergarten ikke trenger lang og dyr frakt fram til asfaltverket. Man er altså begrenset til de lokale bergartene. Bergarten olivin er godt tilgjengelig mange steder i landet og den gir en tydelig grønnfarge. Men jeg vet ikke om den egner seg for knusing og innblanding og om den er billig.

[Laktampe]

Norge, Sverige og Danmark har ofte blitt nevnt som et av de beste landene å bo i. Men med tanke på hvor mye vi har tjent på ojlen, hvorfor ligger vi ikke langt over Sverige og Danmark? Vi putter det meste i oljefondet, men det er vel en del vi tar ut og bruker som burde putte oss langt over Sverige og Danmark?

 

Simen1, SeaLion, Skurupu, ATWindsor (Og Lami?) aka The Elders of the "Snedige ting", har dere svar på mitt (mest sannsynlig tåpelige) spørsmål?

Er vi ikke mye rikere enn Sverige og Dannmark? Hvis så, hvorfor synes det ikke?

 

Endret 1. oktober 2016 av Cromsen