Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Ville det vært mer fornuftig å la 00:00 være start på dagen om morgenen når sola står opp (ved ekvator), for deretter å la klokkeslettet løpe stigende gjennom døgnet og starte på nytt igjen ved soloppgang?

Det ville vært et vanskelig herk å forholde seg til fordi det bare er to ganger i året man er i nærheten av å ha soloppgang og solnedgang på nøyaktig samme tidspunkt. Jordas helning gjør at soloppgang ved ekvator enten måttet flytte på seg i tid gjennom året, eller så måtte døgnlengden blitt justert løpende gjennom året. Forskjellen på grunn av jordas helningsretning utgjør en variasjon på ca 8-15 minutter i løpet av året. Å justere døgnlengden med adskillige sekunder hver dag er mildt sagt upraktisk. Det ville også vært upraktisk om for eksempel soloppgang ved ekvator var et kvarter før eller etter 00:00 alt etter årstid. For ikke å snakke om resten av verden. Her i Nord-Norge ville vi for eksempel bare hatt en teoretisk soloppgangstid å forholde oss til store deler av året.

 

Og som nevnt av andre her er det praktisk å ha datoskifte på en lite aktiv del av døgnet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvordan er det med flytende form, fast form og gass form i sentrifuger? Da tenker jeg på temperaturen i stoffene, hvordan fordeles temperaturen?

Jeg tror det gir så god omrøring at det ikke blir noe temperaturforskjell å snakke om.
Så det er ikke alik at kaldt stoff trekker ut mot sidene?

Jo, men jeg får modifisere svaret mitt. Det er ikke nødvendigvis god omrøring i en sentrifuge. Sentrifugene som brukes for å skille blod har reagensrør som hindrer omrøring. Gjør man noe lignende med væsker og faste stoffer som ellers ville hatt lett for å blande seg så skilles det nok raskt ut.

 

Olje-gass-vann separatorer i oljeindustrien bruker ikke reagensrørmetoden, men de klarer likevel å skille godt på væskene og gassen ved hjelp av sentrifuger. Sentrifugene i disse er kombinert med en slags bassenger der tyngdekraften i kombinasjon med vegghindringer (som i en eksospotte) gjør at væskene skilles ytterligere. Separatorene er ekstremt tunge deler som tar opp mye plass på plattformene og er derfor ekstremt optimaliserte for å minimere vekt og plass.

 

Hvor varm blir nesekonen på en typisk rakett som skal ut med en satelitt til geostasjonær bane på sitt maksimale i løpet av oppskytningen? Må man bruke noen spesielle materialer eller går det greit med ganske tynn aluminium?

Veldig interessant spørsmål! Jeg skulle likt å vite svaret på det jeg også. Ut fra det jeg har sett av bilder så ser ikke nesetuppen spesielt varmebeskyttet ut. Og ut fra videoer av oppskytninger ser det ut til at hastigheten er ganske lav i området opp til passasjerflyhøyde og da antagelig klarer seg med vanlig flyskrogmateriale. Over passasjerflyhøyde så øker hastigheten, men lufttrykket og luftmotstanden minker også. Jeg vet ikke om det går opp i opp.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Olje-gass-vann separatorer i oljeindustrien bruker ikke reagensrørmetoden, men de klarer likevel å skille godt på væskene og gassen ved hjelp av sentrifuger. Sentrifugene i disse er kombinert med en slags bassenger der tyngdekraften i kombinasjon med vegghindringer (som i en eksospotte) gjør at væskene skilles ytterligere. Separatorene er ekstremt tunge deler som tar opp mye plass på plattformene og er derfor ekstremt optimaliserte for å minimere vekt og plass.

 

Typiske separatorer i olje- og gassindustrien har ingen bevegelige deler. Det benyttes heller flere steg for å oppnå ønsket separasjon, og man benytter seg da heller av trykk og temperatur for å skille fasene. Sentrifuger brukes fortrinnsvis på tog for produsert vann, og kalles gjerne hydrosykloner.

Lenke til kommentar

Klokkeslettet 00.00 finnes forøvrig ikke i tidsregningen, ved midnatt er klokka egentlig 24.00. Men for å spare lagerplass i dataprogram begynte man å telle på 0 i stedet i stedet for på 1, som er det første naturlige tallet.

 

Her må du komme med kilder, for dette kjøper jeg ikke uten videre

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Klokkeslettet 00.00 finnes forøvrig ikke i tidsregningen, ved midnatt er klokka egentlig 24.00. Men for å spare lagerplass i dataprogram begynte man å telle på 0 i stedet i stedet for på 1, som er det første naturlige tallet.

 

Her må du komme med kilder, for dette kjøper jeg ikke uten videre

 

 

Jeg ser nå jeg burde brukt fortidsformen fantes, for i følge dagens tidsstandard ISO 8601, som ble innført i 1988, er 24:00 og 00:00 likeverdige, men 00:00 er nå mest brukt. Det er dog vanlig å si at 24:00 representerer slutten av én dato, mens 00:00 representerer starten på neste dato.

 

Den gangen man hadde klokker med såkalt slagverk (en en del av urverket som ofte ble trekt opp separat), så slo dette elleve slag kl. 23:00 og tolv slag kl. 24:00, og ikke null slag (som ikke vil være hørbart).

 

Før 1988 og innføringen av ISO 8601 var 24:00 den vanligste betegnelsen på midnatt. Deretter fulgte 00:01.

 

Tallet 1 er fortsatt det første naturlige tallet, også selv om vi nå er godt inne i dataalderen der alt som kjent begynner med null. Året begynner f.eks ikke med nullte nulluar (0/0), men med første januar (1/1). Og tidsregningen vår startet ikke med et år 0, men med år 1. Året før år 1 i tidsregningen kalles år 1 f.Kr.

Lenke til kommentar

Den gjør da det.

 

Svigerfar har pacemaker. Når han har mobilen for nært kobler den ut. Når mobilen fjernes går den tilbake i aktiv modus igjen etter en stund.

 

Men det er jo ikke bra at den er bortkoblet en stund hvis det da skjer noe...?

 

Skjerming vet eg ikke, kanskje litt vanskelig å få til på en såpass liten komponent, i tillegg er det trådløs overføring av data til sykehusene på den, skjerming vil kanskje lage noe trøbbel for det også.

Lenke til kommentar

"Når han har mobilen for nært kobler den ut."

Skummelt. Mener du at han ikke kan ha mobilen i brystlomma, for da vil han kunne få hjertestans?

 

Alle andre enheter er merket slik:

 

This device complies with part 15 of the FCC Rules. Operation is subject to the following two conditions: (1) This device may not cause harmful interference, and (2) this device must accept any interference received, including interference that may cause undesired operation.

Virker rart at de ikke klarer det med noe så viktig som en pacemaker.

Slikt utstyr bør jo holde høyere kvalitet enn forbrukerelektronikk.

 

Hørte om en som måtte på sykehus fordi han ferierte på et hotell under høyspentlinjer.

Selv en iPhone tåler jo det uten problem.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Er da ikke noe problem å holde en mobil 15cm unna slik produsenten anbefaler. Han vil jo ikke automatisk få hjertestans, en pacemaker hjelper jo til kun når det er rytmeforstyrrelser, og de færreste har dette til enhver tid, og heller ikke av en farlig sort.

 

Samme gjelder kraftige magneter. For ikke å snakke om strøm....230Vac er ikke å anbefale når man har en slik sak implantert.

 

Når det gjelder skjerming etc tipper eg problemet ligger i størrelsen. De er ikke så store disse pacemakerne.

Lenke til kommentar

"Når han har mobilen for nært kobler den ut."

Skummelt. Mener du at han ikke kan ha mobilen i brystlomma, for da vil han kunne få hjertestans?

 

Alle andre enheter er merket slik:

 

This device complies with part 15 of the FCC Rules. Operation is subject to the following two conditions: (1) This device may not cause harmful interference, and (2) this device must accept any interference received, including interference that may cause undesired operation.

Virker rart at de ikke klarer det med noe så viktig som en pacemaker.

Slikt utstyr bør jo holde høyere kvalitet enn forbrukerelektronikk.

 

Hørte om en som måtte på sykehus fordi han ferierte på et hotell under høyspentlinjer.

Selv en iPhone tåler jo det uten problem.

 

Forstyrres den av kraftlednigner oppfyller den ikke kravet. (Angitt i EN-45502-2-1)

 

AtW

Lenke til kommentar

Den gangen man hadde klokker med såkalt slagverk (en en del av urverket som ofte ble trekt opp separat), så slo dette elleve slag kl. 23:00 og tolv slag kl. 24:00, og ikke null slag (som ikke vil være hørbart).

Den gangen man hadde klokker med slagverk så gikk man nettopp til 12, ikke til 24. Det blir en litt annen diskusjon igjen.

 

Før 1988 og innføringen av ISO 8601 var 24:00 den vanligste betegnelsen på midnatt. Deretter fulgte 00:01.

Igjen, kilde? Dette har jeg fortsatt vanskelig for å kjøpe etter å ha søkt litt på nettet. 24-timers inndeling er et relativt nytt fenomen, og begynte først å bre om seg på slutten av 1800-tallet. Italia var det første landet ute i 1893. Før dette gir det liten mening å snakke om hva som var "vanlig" når 12-timers tid faktisk var det som var vanlig. Etter dette finner jeg ingen kilder som tilsier at 24:00->00:01 var vanlig. (Et unntak er US Navy og Marine Corps tydeligvis) 24-hour clock - Wikipedia

 

Tallet 1 er fortsatt det første naturlige tallet, også selv om vi nå er godt inne i dataalderen der alt som kjent begynner med null. Året begynner f.eks ikke med nullte nulluar (0/0), men med første januar (1/1). Og tidsregningen vår startet ikke med et år 0, men med år 1. Året før år 1 i tidsregningen kalles år 1 f.Kr.

Det er en veldig naturlig grunn til dette, og det er at man begynte med kalendere, årstall og måneder lenge før tallet 0 var oppfunnet. At 1 f.kr. og 1 e.kr. er påfølgende år er derfor ganske naturlig. Siden har vi vel ikke sett noen stor nytte i å endre dette.

Lenke til kommentar

Medieval clocks often used the 24-hour analog dial, influenced by the widespread example of the astrolabe.[5] In Northern Europe, the double-XII system was preferred: two sets of the Roman numerals I to XII were used, one on the left side for the night and morning hours, and another set on the right side of the dial to represent the afternoon and evening hours.[6] In Italy, the numbers from 1 to 24 (I to XXIV in Roman numerals) were used, leading to the widespread use of the 24-hour system in that country.[5]

Det er jo egentlig ganske logisk at 24 ble brukt, ettersom det ikke finnes romertall for 0.

Lenke til kommentar

 

Medieval clocks often used the 24-hour analog dial, influenced by the widespread example of the astrolabe.[5] In Northern Europe, the double-XII system was preferred: two sets of the Roman numerals I to XII were used, one on the left side for the night and morning hours, and another set on the right side of the dial to represent the afternoon and evening hours.[6] In Italy, the numbers from 1 to 24 (I to XXIV in Roman numerals) were used, leading to the widespread use of the 24-hour system in that country.[5]

Det er jo egentlig ganske logisk at 24 ble brukt, ettersom det ikke finnes romertall for 0.

Det sier fortsatt ikke noe om 24:00 eller 0:00 var vanligst å bruke fram til 1988. Det står kun at analoge skiver med 1-24 var grunnen til at 24-timers systemet (som både omfatter 0:00 og 24:00) spredde seg i Italia, i motsetning til 12-12 systemet som var vanlig i Nord-Europa. Jeg trenger kilder, ikke logikk.

Endret av rankine
Lenke til kommentar

Angående 24:00 kontra 00:00:

I det britiske a.m/p.m-systemet er midnatt 12h p.m, noe som også kan noteres 12:00 p.m. Minuttet deretter (et minutt etter midnatt) noteres 12:01. Men det er litt usikkert om dette skal hete 12:01 p.m eller 12:01 a.m. Denne usikkerheten vedvarer hele denne første timen av døgnet, men 12:59 etterfølges av 1:00 som definitivt er a.m.

https://en.wikipedia.org/wiki/12-hour_clock

 

Jeg har dog ikke funnet kilder (foreløpig) for min påstand om at 24:00 tidligere ble brukt i stedetfor 00:00.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Man kan jo spørre seg hvordan man vil bruke timesystemet om man bosetter seg på en planet som har en noe lengre tidsperiode enn det vi har her , vi snakker jo om omtrent 24t og 30 minutter om jeg ikke tar helt feil.

 

Kan se for meg at man kanskje fikser dette ved å sove en 1/2 mer.

 

Ekvator blir trolig den beste plassen å starte en koloni på med tanke på noe høyere temperaturer,

 

Hva mener dere?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...