Snedige ting du lurer på V.2

[ATWindsor]

Ville det være mulig å lage basshøyttalere som er mer som en streng enn dagens sirkel? Pianostrenger er jo lengre enn de er brede (selvsagt) og lager dyp lyd.

 

Som Han far har vært inne på, så er det mulig, men neppe en spesielt god løsning. Det finnes jo en høyttalertype som har visse likhetstrekk med en sånn løsning, nemlig såklate "ribbon speakers", se lenken for en anmeldelse av en type. De er dårlig på bass dog (ikke så overraskende)

 

http://hometheaterreview.com/apogee-scintilla-loudspeakers-reviewed/

 

AtW

Endret 1. september 2016 av ATWindsor

[SeaLion]

Men hvis man tenker ut av boksen, så er det teknisk mulig å lage en ganske god høyttaler med en enkelt kobbertråd limt på en membran (f.eks en mylar-membran). Tråden spennes opp opp i en spalte der det sitter magneter på sidene av spalten. Det som får høyttalermembranen til å flytte seg er jo samspillet mellom en strømleder (vanligvis en spole) og en magnet.

Tandberg laget en sånn protypehøyttaler på 70-tallet, men de benyttet en nylonmembran. Nylon flyter ved 4000 Hz, så den ga ikke noe særlig diskant. Men i bassregisteret lød den faktisk meget bra, jeg har selv fått den demonstrert.

[Mr. A]

Men hvis man tenker ut av boksen, så er det teknisk mulig å lage en ganske god høyttaler med en enkelt kobbertråd limt på en membran (f.eks en mylar-membran). Tråden spennes opp opp i en spalte der det sitter magneter på sidene av spalten. Det som får høyttalermembranen til å flytte seg er jo samspillet mellom en strømleder (vanligvis en spole) og en magnet.

 

Tandberg laget en sånn protypehøyttaler på 70-tallet, men de benyttet en nylonmembran. Nylon flyter ved 4000 Hz, så den ga ikke noe særlig diskant. Men i bassregisteret lød den faktisk meget bra, jeg har selv fått den demonstrert.

Har du noen kilder på de Tandberg høyttalerne? Ble nysgjerrig, men fant ingenting på Google. 

[SeaLion]

Jeg studerte industridesign sammen med konstruktøren på 80-tallet. Han tok med seg prototypene på skolen (Oslo), vi brukte de som klasseromhøyttalere et par år. Sammen med et par tweetere ble lyden veldig bra.

[Nerowulf]

I en Newtons krybbe, hvor lang tid tar det fra 'første kule treffer andre kule', til siste kule starter å flytte på seg?

Hvis kulene har hundre prosent atom-densitet, vil det da skje like raskt som lysets hastighet?

 

[ATWindsor]

Jeg studerte industridesign sammen med konstruktøren på 80-tallet. Han tok med seg prototypene på skolen (Oslo), vi brukte de som klasseromhøyttalere et par år. Sammen med et par tweetere ble lyden veldig bra.

 

Jeg antar de har samme problemer som vanlige båndhøyttalere? Dårlig bass, og dipol karakteristikk?

 

AtW

[-trygve]

I en Newtons krybbe, hvor lang tid tar det fra 'første kule treffer andre kule', til siste kule starter å flytte på seg?

Hvis kulene har hundre prosent atom-densitet, vil det da skje like raskt som lysets hastighet?

 

Det er lydhastigheten i materialet som er relevant. Det er den hastigheten som vibrasjoner forflytter seg med. Lydhastigheten er frekvensavhengig, så strengt tatt er det lydhastigheten i grensen frekvens->0 du skal se på.

[Reeve]

Hvor frekvensavhengig er lydhastigheten? Og er det forskjeller mellom gass, væske og solide materialer? Det er kanskje et spørsmål som ikke har et enkelt svar, men jeg spør siden man ofte opererer med én tilnærmet hastighet for alle frekvenser.

[ATWindsor]

Hvor frekvensavhengig er lydhastigheten? Og er det forskjeller mellom gass, væske og solide materialer? Det er kanskje et spørsmål som ikke har et enkelt svar, men jeg spør siden man ofte opererer med én tilnærmet hastighet for alle frekvenser.

 

I praksis ikke i det hele tatt. Såvidt jeg vet, under en promille innenfor det hørebare spekteret.

 

Ja, det er store forskjeller i lydens hastighet i forskjellige medium.

 

AtW

[Simen1]

Kulene i Newtons krybbe lages som regel av stål og i stål er lydens hastighet rundt 6000 m/s (Jeg finner varierende tall på nett og de gjelder ulike legeringer og bølgetyper (skjærbølger vs kompresjonsbølger).

 

Tettheten i materialet har stor betydning for lydhastigheten. Retningen på krystallstrukturen (hvis det er noen) i forhold til lydbølgen er også viktig. Generelt kan man si at elastiske, luftige og porøse materialer har lav lydhastighet, mens harde massive materialer har stor lydhastiget.

 

De aller fleste stoffer er enten gasser (elastisk), faste stoffer med en enkel frekvensuavhengig fasthet (elastisk eller plastisk) eller newtonske væsker. Disse har nok tilnærmet samme lydhastighet gjennom hele frekvensspekteret (anagelig det blir noen rare effekter når bølgelengden nærmer seg molekylstørrelsen). Men en spennende gruppe væsker som avviker kraftig fra denne beskrivelsen er ikke-newtonske væsker som for eksempel majones, sirup og maismelgrøt. Disse endrer viskositet når omrøringen/bevegelsen i væsken endres. Jeg antar disse væskene vil ha en kraftig frekvensavhengig lydhastighet, men har dessverre ikke noe mer en intuisjon å basere det på.

Endret 4. september 2016 av Simen1

[Reeve]

 

Hvor frekvensavhengig er lydhastigheten? Og er det forskjeller mellom gass, væske og solide materialer? Det er kanskje et spørsmål som ikke har et enkelt svar, men jeg spør siden man ofte opererer med én tilnærmet hastighet for alle frekvenser.

 

I praksis ikke i det hele tatt. Såvidt jeg vet, under en promille innenfor det hørebare spekteret.

 

Ja, det er store forskjeller i lydens hastighet i forskjellige medium.

 

AtW

 

 

Ja, det vet jeg, det jeg lurte på om det var større prosentvise endringer i lydens hastighet ved forskjellige frekvenser, i forskjellige faser, men jeg tror du svarte på det også.

Endret 4. september 2016 av Reeve

[-trygve]

For vanlige lydbølger er hastigheten svært lite frekvensavhengig. Det er først når bølgelengden blir så kort at den er av samme størrelsesorden (altså innen en faktor opp til kanskje noen titalls ganger) som avstanden mellom atomene i mediet at en vesentlig frekvensavhengighet i hastigheten inntreffer. 
 
Bildet nedenfor viser en typisk (men noe forenklet) dispersjons-relasjon for en krystall. Det er den delen som er merket acoustic som er relevant her (til tross for navnet har den som er merket optical har ikke noe med utbredeles av lys å gjøre). På x-aksen er det såkalte bølgetallet som er proporsjonalt med 1/bølgelengde. På y-aksen er frekvensen. Der frekvensen avhenger lineært av bølgetallet er lydhastigheten frekvensuavhengig.

[SeaLion]

 

Jeg studerte industridesign sammen med konstruktøren på 80-tallet. Han tok med seg prototypene på skolen (Oslo), vi brukte de som klasseromhøyttalere et par år. Sammen med et par tweetere ble lyden veldig bra.

 

 

Jeg antar de har samme problemer som vanlige båndhøyttalere? Dårlig bass, og dipol karakteristikk?

 

AtW

Det var god bass i disse, for spalten med svingetråden satt midt på en flate som var bred som ei dør. Bredden på denne flaten hindret basslyden å gå rundt på baksiden og dempe bassen. Bassfrekvensene ble produsert omtrent midt på svingetråden, der utslagene på tråden kunne være størst, mens diskanten lå øverst og nederst (det var der polyamiden begynte å flyte over 4000 Hz). På den tiden prototypene ble laget fantes ikke mylar enda, derfor ble ikke konseptet videreutviklet av Tandberg.

[TheHvidsten]

For vanlige lydbølger er hastigheten svært lite frekvensavhengig.

Interresant, men...

 

Hvis man legger øret inntil en jernbaneskinne og slår med hammer på skinna et stykke unna så vil man jo høre at de høye frekvensene kommer frem før de lave. Det samme gjelder stål-vaier som holder radiomaster. Slik laget de f.eks. laserlyder i Star Wars.

 

Hvordan fungerer det hvis hastigheten er svært lite frekvensavhengig?

[-trygve]

 

For vanlige lydbølger er hastigheten svært lite frekvensavhengig.

Interresant, men...

 

Hvis man legger øret inntil en jernbaneskinne og slår med hammer på skinna et stykke unna så vil man jo høre at de høye frekvensene kommer frem før de lave. Det samme gjelder stål-vaier som holder radiomaster. Slik laget de f.eks. laserlyder i Star Wars.

 

Hvordan fungerer det hvis hastigheten er svært lite frekvensavhengig?

 

Du har rett, jeg burde unngått ordet 'svært'. Frekvensenavhengigheten er liten, men den er der.

[Simen1]

Snedig spørsmål: Er det teknisk mulig å separere oksygen og nitrogen fra lufta ved hjelp av sentrifuge? Altså samme metode som man bruker for å skille blodets bestanddeler.

 

Hvis det er mulig har jeg et følgespørsmål: Hvorfor gjøres ikke dette i forbindelse med dieselmotorer for å redusere NOx-utslippene?

[rankine]

Snedig spørsmål: Er det teknisk mulig å separere oksygen og nitrogen fra lufta ved hjelp av sentrifuge? Altså samme metode som man bruker for å skille blodets bestanddeler.

 

Hvis det er mulig har jeg et følgespørsmål: Hvorfor gjøres ikke dette i forbindelse med dieselmotorer for å redusere NOx-utslippene?

Oppfølging: er det noe spesielt som gjør det vanskeligere å sentrifuge ulike gasser fra hverandre enn væsker? Dette gjøres så vidt jeg vet med uran 235 og 238 i gassforbindelser, men dette er store og dyre anlegg.

 

Edit: grunnen til at det er upraktisk med uran er vel den lave relative tetthetsforskjellen? Det er kanskje lettere med oksygen og nitrogen? Jeg gjetter bare

Endret 5. september 2016 av rankine

[Twinflower]

Snedig spørsmål: Er det teknisk mulig å separere oksygen og nitrogen fra lufta ved hjelp av sentrifuge? Altså samme metode som man bruker for å skille blodets bestanddeler.

 

Hvis det er mulig har jeg et følgespørsmål: Hvorfor gjøres ikke dette i forbindelse med dieselmotorer for å redusere NOx-utslippene?

 

 

http://physics.stackexchange.com/questions/81863/is-it-possible-to-extract-nitrogen-from-the-air-via-a-centrifuge

[Jotun]

For gjennom sikkerhetssjekken her i dag og ble sjekket av en kar. Kom til å tenke på en ting, av forskjellige årsaker

 

Vanligvis blir man sjekket av samme kjønn. Usikker på hvor spesifikke reglene her er, men har kun blitt sjekket av en dame en gang. Og da spurte hu spesifikt om det var greit at hun og ikke en av de andre til sjekken.

 

Men hvordan fungerer dette med homofile og lesbiske vakter og passasjerer?

[ATWindsor]

For gjennom sikkerhetssjekken her i dag og ble sjekket av en kar. Kom til å tenke på en ting, av forskjellige årsaker

 

Vanligvis blir man sjekket av samme kjønn. Usikker på hvor spesifikke reglene her er, men har kun blitt sjekket av en dame en gang. Og da spurte hu spesifikt om det var greit at hun og ikke en av de andre til sjekken.

 

Men hvordan fungerer dette med homofile og lesbiske vakter og passasjerer?

 

Jeg tenker det fungerer akkurat som vanlig, akkurat som en garderobe fungerer akkurat som vanlig.

 

AtW