Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

WAIS er en multi-område test som er mye brukt av i fagmiljøer som PPT og i helsevesenet, men ellers er ofte Raven-testen den mest brukte og den er ganske "smal".

 

Slike tester er som alle andre prøver og eksamener på skolen, de tester bare det testen omhandler. Det kan være brede eller smale felt og det kan være lagt opp på ulike måter. En fellesnevner og likhetstrekk med skoleprøver er at det lønner seg å trene i forkant for å få et godt resultat. IQ er altså ikke noe medfødt og konstant, men noe som utvikler seg og holdes ved like hele livet, omtrent som fysisk aktivitet er for muskler. Noen trener lårmusklene, andre trener brystmusklene. Noen trener på sjakk, andre trener på trivial persuit. De ulike IQ testene treffer ganske ulikt avhengig av hva man er godt trent i.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Intelligence_quotient#Reliability_and_validity

Wechslers intelligenstester er de desidert mest brukte IQ-testene av kliniske nevropsykologer (12). Raven's blir brukt en del i forskning, men den måler jo som du sier et enda smalere intelligensbegrep enn WAIS (WAIS har for så vidt en subtest som likner en del på Raven's).

 

Jeg tror kanskje det blir litt enkelt å koke IQ-forskjeller ned til at det er en treningssak, selv om den forklaringen har mye for seg. Noen ting kan godt forklares med at flere får tilgang til tertiærundervisning osv., andre ting slik som performance-kriterier er vanskeligere å forklare på denne måten. Men betydningen av miljø for intelligens ser ut til å være veldig sentral, selv om det ofte kan være vanskelig å forklare (slik som massive økninger i skårer på Raven's) og jeg støtter at forskjellige former for intervensjoner vil kunne minske skillet i IQ mellom forskjellige grupper, inkl. "raser", kjønn, nasjonaliteter, osv. Men utvilsomt er IQ til en viss grad både arvelig og stabilt. Arvelighetskoeffisienten er generelt sett godt over 50% og den relative stabiliteten er ganske høy i befolkningen.

 

Det er nok trygt å si at den industrielle revolusjon har påvirket IQ i svært høy grad. Dette er ikke akkurat et mysterium, det er veletablert at det moderne samfunnet stiller høye krav om kognitive ferdigheter og at vi mennesker er tilpasningsdyktige overfor miljøkrav. Så et mer intelligent samfunn skaper mer intelligente individer. Økningen kommer ikke akkurat av at individene trener på spesifikke ferdigheter, men at samfunnet gir de utfordringer som de løser best mulig måte. Det er gjort en del forskning på om man kan trene kognitive ferdigheter for å øke IQ-nivå og resultatene er ikke særlig overbevisende per i dag. Man ser også at Flynn-effekten ser ut til å bremse ned betraktelig, noe som antyder at vi når ett eller annet "kognitivt tak".

 

Man har også de funnene som viser at grupper av høyere sosioøkonomisk status har IQ-forskjeller hvor arvelighetskoeffisienten for IQ er temmelig høy, opp mot 0.8. Det vil si at hvis man tilhører grupper med bedre levestandard, så vil forskjeller i IQ i større grad kunne forklares gjennom arv, enn hos grupper med lavere levestandard. Antakeligvis kan man gå ut fra at de med høy SØS alle opplever miljøfaktorer som er gunstig for IQ. Med likt miljø vil altså gener forklare variansen, mens hos lav SØS-grupper vil ulik eksponering for gunstige miljøfaktorer forklare større deler av variansen i IQ. Miljøfaktorene det er snakk om her er definitivt kognitiv trening (dvs. bøker i bokhyllen, foreldreinvolvering, grunnskole), men også kosthold og miljøgifter. Andre sannsynlige miljøfaktorer som spiller inn, men som man enda ikke har kartlagt den konkrete effekten av er fravær av psykisk stress og selvregulering/inhibisjon (motstå fristelser, stå i kø, holde følelser i sjakk -- disse opplevelsene styrker ikke bare kognitive ferdigheter i seg selv men vil også bedre motivasjon i møte med IQ-testen), antakeligvis en del flere.

 

Så ja, det er blant annet en treningssak, men samfunnet er i så fall en bedre trener enn en selv.

Endret av Kakofoni
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

At IQ er en treningssak må være en misforståelse. IQ-tester er kanskje en treningssak, men ikke IQ. IQ sier noe om hvor bra utbytte man har av å trene på slike oppgaver. Det sier noe om hvor fort man forstår og lærer, og hvor maksbegrensningen ligger. Snegler, som har en veldig lav IQ, kan sikkert trene i årevis uten fremgang, mens en person med ultra-høy IQ skjønner det uten trening. En person med middels høy IQ kan forbedre seg endel med nok trening.

 

Det jeg har lest er at man kan forbedre resultatene på en IQ-test ca 10 poeng med trening.

Lenke til kommentar

IQ er per definisjon det man får på en IQ-test. Men det er et godt poeng at det kan være forskjeller mellom folk på hvor lett det er å trene seg opp på de ferdighetene som blir testet., og det virker det som at man har funnet ut at det er (link). Likevel må vi kanskje være litt ydmyke og si at det like gjerne kan være treningsopplegget som er problemet. Men det er mange som tror at IQ, eller intelligens for den saks skyld, er noe en utelukkende er født med. Dette stemmer ikke, i og med at en rekke faktorer i utviklingen har blitt observert til å påvirke IQ-skårer. Jeg vil si at det burde være mest naturlig å tenke at befolkningen har blitt mer intelligent hvis de gjør det bedre på IQ-tester.

 

Hvis Einstein som funderte på fysikkens grunnleggende prinsipper på en av sine sykkelturer og trynet alvorlig på asfalten og fikk en kraftig hjerneskade, så vil man jo ikke si at han ikke var like intelligent lenger etter dette. Eller om han måtte i krigen og levde et ekstremt stressende liv der som ødela konsentrasjonsevnen hans fullstendig, så ville man sagt at dette påvirket hans intelligens i negativ retning. Hvis han derimot tok en IQ-test mens han var lammet av kjærlighetssorg, og deretter tok en IQ-test et halvt år senere som var mye, mye bedre enn den forrige, ville man gått ut fra at den siste IQ-testen var nærmere Einsteins reelle evnenivå enn den første. Likevel må man også kunne si at Einstein tydeligvis ikke er så smart når han har kjærlighetssorg.

Endret av Kakofoni
Lenke til kommentar

 

 

IQ er per definisjon det man får på en IQ-test.
Hva hvis to forskjellige IQ-tester gir forskjellig svar? Man må skille mellom det IQ-testen er ment å måle, og det den faktisk måler. Jeg mener IQ er det testen er ment å måle. Enhver test har en unøyaktighetsgrad. Både iboende i selve testen, og at man har trent på testen, slik at målingen forandres, uten at det betyr at personens egentlige/generelle evner er forandret.

 

 

 

Likevel må vi kanskje være litt ydmyke og si at det like gjerne kan være treningsopplegget som er problemet
De med høyere intelligens har enklere for å dra nytte av et hvilket som helst treningsopplegg, de med lavere intelligens trenger det inn med den teskje som passer akkurat i deres munn, til slutt finner vi de som bare ikke har stor nok munn. Det er klart at treningsopplegget kan gjøre en forskjell, men noen er født slik at de enklere nyttiggjør seg informasjon og trening. Det er det som menes med intelligens.
Lenke til kommentar

Hva hvis to forskjellige IQ-tester gir forskjellig svar?

Hvis de er for forskjellige er det gjerne ikke valide skårer, eller de kan settes sammen. WAIS har f.eks. verbal IQ, perseptuell IQ og performance IQ, som settes sammen. Hvis det spriker for mye er ikke fullskala IQ valid og man kan forsøke å se på generell evneindeks (GAI) i stedet.

 

Man må skille mellom det IQ-testen er ment å måle, og det den faktisk måler.

IQ-tester er ment å måle intelligens, og måler faktisk IQ.

 

Enhver test har en unøyaktighetsgrad. Både iboende i selve testen, og at man har trent på testen, slik at målingen forandres, uten at det betyr at personens egentlige/generelle evner er forandret.

Jeg vet ikke helt om jeg forstår hva det er du da mener testene skal måle. Det blir litt svevende for meg. Potensiale for læring? IQ er en god indikasjon på potensiale for læring. Men med lite stimulerende omgivelser, blir IQ lav og man får dermed dårlig potensiale for læring.

 

De med høyere intelligens har enklere for å dra nytte av et hvilket som helst treningsopplegg, de med lavere intelligens trenger det inn med den teskje som passer akkurat i deres munn, til slutt finner vi de som bare ikke har stor nok munn. Det er klart at treningsopplegget kan gjøre en forskjell, men noen er født slik at de enklere nyttiggjør seg informasjon og trening. Det er det som menes med intelligens.

Nå er det jo ingen funn som tyder på at de som kan nyttiggjøre seg av den lille kognitive treningen vi har å tilby, faktisk kan nyttiggjøre seg av all trening. Det må jo likevel understrekes at treningen gir relativt beskjeden virkning, selv hos disse. Dessuten, hvis de kan nyttiggjøre seg av all trening, hvorfor får de ikke bare automatisk en IQ-skåre i toppsjiktet uten slike intervensjoner?
Lenke til kommentar

Har hatt ein diskusjon på jobben anngående kondens/vann.

For å si det enkelt. "Kor tung kan en dråpe bli før den må slippe en horisontal flate som feks. en lakkert stålplate?"

For å eliminere diverse faktorer har vi bestemt at omgivelsene skal ha en temperatur på 20 grader. (Ser for oss at temperatur har en stor faktor her)

Lenke til kommentar

Jeg regner med at overflateegenskapen fuktingsvinkel/kontaktvinkel også spiller en stor rolle.To ytterligheter av det er teglstein og teflon. Hva er fuktingsvinkelen for den lakkerte overflaten? Teflon vil nok slippe dråpen langt tidligere enn teglstein.

 

Temperatur påvirker styrken på overflatehinna og viskositeten som blant annet sier noe om hvor mye vann dråpen klarer å dra med seg fra naboområdene når den drypper. Så ganske mange faktorer her.

Lenke til kommentar

Det sies at stressede dyr smaker bitrere/dårligere enn de som var rolige i og like før dødsøyeblikket. Dyret som ble truffet ble sikkert svidd akkurat der lynet har gått gjennom kroppen. Ved obduksjon regner jeg med det ser ut som en rundt 5 cm tykk bane som går fra hodet og ned i forbena, en bane med ferdig stekt reinsteik.

 

Det ser ganske rart ut. Lurer på hvordan så mange kan dø bare av å være i nærheten av lynet? For hvis lynet traff en så burde jo bare denne dødd, mens resten "bare" fikk et sjokk i form av sprengte trommehinner og skrittspenning (som burde være overlevbar fra 3-4 meter unna der lynet slo ned).

Lenke til kommentar

Slik jeg har forstått det er det faktisk dødeligere å være i nærheten av et lynnedslag enn å bli truffet av det. Når lynet slår ned vil det bre seg utover bakken rundt nedslagsfeltet. Rein har fire bein, stor avstand mellom beina og blir dermed utsatt for høy spenning. Hjertet er også i en utsatt posisjon.

 

Edit: de kan vel også ha vært i kontakt med hverandre alle sammen, dersom de sto veldig tett.

Endret av Kakofoni
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mesteparten av dyra har nok blitt ramma av indirekte lynnedslag. Dvs at dei har vært i nærleiken av eit nedslag. Lyn kan vandre til dels store områder i bakken etter eit nedslag. Folk/dyr som er tett på vil være i særdeles stor fare ved et slikt nedslag.

Desse jægerne som TV2 viste filmen til på nyhetene i dag, kan være glad dei fekk muligheten til i det heile å vise filmen. For det virka som om dei hadde ein god porsjon flaks.

Om ein søker på internett så vil ein sikkert finne fleire eksempler på folkegrupper som har blitt slått ut av lynet utan å ha vore direkte truffe. Det samme har nok skjedd på vidda, men med eit meir tragisk utfall for villreina.

Lenke til kommentar

Det sies at stressede dyr smaker bitrere/dårligere enn de som var rolige i og like før dødsøyeblikket.

Altså skal disse smake bedre, jeg regner med du ikke mente det motsatte?

Jeg mente faktisk det motsatte. I følge dagbladet sto flokken antagelig ekstra tett på grunn av frykt skapt av lyn og torden i området. Lynet kom jo ikke fra klar himmel. ;) De var nok ganske stresset før nedslaget.

Lenke til kommentar

Tror nøkkelordet her er "skrittspenning". Altså hvor mye spenningen synker per meter fra nedslagsstedet. 

 

Hvis man, for eksemplets skyld, sier at skyen hadde et potensial på en million volt i forhold til jord, så er det kanskje rundt 500 000 volt igjen på nedslagsstedet der lynet slår ned (jeg aner ikke spenningsfallet i en lysbue, men kan være relativt høyt og veldig lavt, avhengig av en drøss med faktorer vi ignorerer i dette eksempleet).

 

Hvis det da er 500k volt ved "ground zero" og spenningen synker med flere tusen volt per meter ut fra nedslagsstedet (siden stein og jord etc ikke er særlig gode ledere), så vil et dyr med fire ben se ut som en fristende parallellkobling for strømmen.  

Altså, noe av strømmen går en meter i bakken, men mesteparten tar en snarvei opp bakbena til dyret, inn i blodårene, gjennom hjertet og ned forbena. 

 

(Dette er et tenkt eksempel og jeg aner ikke hva som faktisk har skjedd, men overnevnte er en mulighet)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...