Snedige ting du lurer på V.2

[Han Far]

 

Er offiserer typisk bedre i strategispill enn sivile gamere?

 

Ikke nødvendigvis. Du skal ganske langt opp i stjernehierarkiet før du får noe særlig strategibakgrunn å snakke om, de fleste offiserer opererer på det taktiske nivået. I tillegg er dagens strategispill i større grad øvelser i ressurshåndtering enn strategi i militær forstand.

 

Hva med f.eks Total War, spesielt slagene?

[The Avatar]

I dataspel så er vell datakunnskapane også av stor betydning. Det hjelper nok lite å være utdanna krigsoffiser med alle kunnskaper om strategi dersom offiseren ikkje får til å overføre kunnskapen til dataspelet på ein effektiv måte.

[Barista Bob]

 

 

Er offiserer typisk bedre i strategispill enn sivile gamere?

 

 

Ikke nødvendigvis. Du skal ganske langt opp i stjernehierarkiet før du får noe særlig strategibakgrunn å snakke om, de fleste offiserer opererer på det taktiske nivået. I tillegg er dagens strategispill i større grad øvelser i ressurshåndtering enn strategi i militær forstand.

Hva med f.eks Total War, spesielt slagene?

 

 

Er offiserer typisk bedre i strategispill enn sivile gamere?

 

 

Ikke nødvendigvis. Du skal ganske langt opp i stjernehierarkiet før du får noe særlig strategibakgrunn å snakke om, de fleste offiserer opererer på det taktiske nivået. I tillegg er dagens strategispill i større grad øvelser i ressurshåndtering enn strategi i militær forstand.

Hva med f.eks Total War, spesielt slagene?

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Strategic_studies

En interessant, men litt kort artikkel som er relatert til temaet.

Jeg vil tippe at man påkrigsskolen blir lært eksempler på strategier som har virket bakover i historien og hvorfor de har virket eventult ikke virket. Dette vil jo gi bedre mulighet til lese en situasjon som oppstår i spillet riktig, men om dagens offiserer lærer om kriger så langt tilbake som æraene Total War dekkertviler jeg litt på, men kan hende.

[Mladic]

Spiller det hvilken rolle hvordan man skrur på lyset for å unngå at lyset kortsluttes? Min mor mener at hvis man ikke trykker på lysbryteren tregt så er det høyere sjanse for at lyspæren blir kortsluttet. Er dette sant?

[ATWindsor]

Spiller det hvilken rolle hvordan man skrur på lyset for å unngå at lyset kortsluttes? Min mor mener at hvis man ikke trykker på lysbryteren tregt så er det høyere sjanse for at lyspæren blir kortsluttet. Er dette sant?

 

Kan lyspærer kortsluttes? Lyspærer er jo en slags "kortslutning", det er jo det du gjør når du setter på bryteren, du slutter kretsen lyspæra er i.

 

AtW

[Jotun]

Mye verre å trykke på bryteren sakte, for da har man mye lengre tid med den fasen der man nesten har kontakt og lager en lysbue inne bryteren.

 

Kort og kontant er det beste.

 

En vanlig lysbryter har som regel en slags fjærfunksjon som gjør at når du kommer til et visst punkt så smetter den over for å lage slutning.

[Hårek]

Det hender av og til at en lyspære kortslutter. Det gjelder den gamle typen lamper med glødetråd, som det ikke er så mange igjen av.

Når pæren er utbrent vil glødetråden ryke, deler av den løsner og kan treffe de spenningsførende holderene på en slik måte at de kortsluttes. Da går sikringen.

Det spiller ingen rolle hvordan man opererer bryteren. Pæren ryker uansett når den slåes på, det er den plutselige temperaturøkningen som får tråden til å ryke.

[Mannen med ljåen]

Mange glødepærer har en innebygget sikring som skal ryke når det skjer, så du slipper at sikringen ryker i sikringsskapet.

Endret 3. august 2016 av Mannen med ljåen

[Mladic]

Hva skjer når de nye lyspærene plutselig slutter å virke (kommer ikke på ordet akkurat nå)?

 

Så kortslutning er ikke fordi hvordan vi bruker lysbryteren eller lyspæren, men stort sett fordi den er utbrent?

[Simen1]

Sluttet krets og kortslutning er to forskjellige ting. Sluttet krets er normaltilstanden til en påslått krets, f.eks en lyspære som lyser. En kortslutning betyr at strømmen tar en snarvei, den "korte" veien rent motstandsmessig, forbi den normaltvirkende kretsen, og skaper unormalt høy strøm og tilnærmet null spenning over den kretsen som normalt skal virke f.eks lyspæra. Sikringer brukes for å avverge slike unormale tilstander før det gjør skade på tilførselskabler, trafoer, strømkilde, skadestedet etc.

[Simen1]

Hva skjer når de nye lyspærene plutselig slutter å virke (kommer ikke på ordet akkurat nå)?

 

Så kortslutning er ikke fordi hvordan vi bruker lysbryteren eller lyspæren, men stort sett fordi den er utbrent?

LED og andre sparepærer? Det som skjer når de slutter å virke kaller jeg bare for at den "går". Uten å gå for dypt i det så slites de ut og har innebygget funksjon f.eks sikring, som gjør at de slutter å virke uten å kortslutte.

 

Kortslutning er vanligvis en ganske farlig tilstand og må derfor avverges når det oppstår.

 

Jeg kan forresten aldri huske å ha opplevd at en lyspære kortslutter slik at sikringen i sikringsskapet går. Glødetrådspærene enten bare slutter å lyse ganske brått eller får et kraftig kortvarig blink før den går. LED og CCFL har alltid bare blitt mørke uten noe mer om og men hos meg. Lysrør får økt filmring og vanskeligheter med å tennes/holde tenningen når de blir utslitt.

[Emancipate]

Sparepærer mister også mye av lyset gradvis før de til slutt går.

[Mannen med ljåen]

Jeg hadde en sparepære som røk plutselig. Det luktet brent, men var ingen synlig skade.

 

Vanligvis slutter de bare å virke.

[Jotun]

Har røket sikring på lyspærer som ryker hvertfall to ganger. Men det tilhører sjeldenhetene.

[Twinflower]

Angående lyspærer og kortslutning;

 

De gamle glødetråd-lyspærene har noe man kaller en positiv temperaturkvotient (PTC). Det betyr at resistansen i glødetråden øker med økende temperatur.

Med dette følger det at lyspæren faktisk har en startstrøm.

 

Hvis noen har lekt med et multimeter og en lyspære har de kanskje funnet ut at resistansen i glødetråden er rundt 10 ohm når den er kald. Dette gir i så fall en startstrøm på hele 23 ampere, eller en momentaneffekt på over 5000 watt.

 

Straks temperaturen øker så stiger resistansen drastisk, til f.eks 1300 ohm for en 40 watts lyspære.

 

Det er denne startstrømmen som fører til at en gammel lyspære ryker når man slår den på.

Som noen andre har nevnt så kan glødetråden noen ganger falle med ene enden ned på metallet hvor den andre fasen er koblet til og dermed skape en kortslutning.

 

Når det gjelder det med å slå på lysbryteren sakte så har det absolutt ingenting for seg. Dessuten har alle lysbrytere de siste femti årene innebygget en fjærmekanisme som gjør at selve slutningen/brytningen går svært hurtig uansett hvor sakte du prøver å operere den.

[Delvis]

Når på året er det trærne slutter å vokse?

[Hårek]

De gamle glødetråd-lyspærene har noe man kaller en positiv temperaturkvotient (PTC). Det betyr at resistansen i glødetråden øker med økende temperatur.

Da kan man stille et snedig spørsmål: følger en glødepære Ohms lov?

[Mannen med ljåen]

Klart den følger ohms lov.

Men resistansen er variabel, avhengig av temperatur.

[Twinflower]

 

De gamle glødetråd-lyspærene har noe man kaller en positiv temperaturkvotient (PTC). Det betyr at resistansen i glødetråden øker med økende temperatur.

Da kan man stille et snedig spørsmål: følger en glødepære Ohms lov?

 

 

 

Alt følger ohms lov.

 

Den kan til og med utledes fra Maxwells likninger

[Barista Bob]

 

Har prøvd et par ganger med et M2-lodd på 2 kg for å sjekke. Den har holdt seg innen for tre delinger, altså tre gram. 

Dette er jo ikke så veldig bra hvis man skal veie opp ting på kjøkkenet. Jeg deler regelmessig sauser fra toro, og skal f.eks. ha ut 15 gram pulver.

 

Høres ut som mer arbeid enn å bare lage sausen fra bunnen av spør du meg.