Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

På et kortreff med åtte kor fikk han fremskyndet vår deltagelse ved høylydt krangling, for at han skulle rekke hjem og starte vårpløyingen samme kveld.

Det vil jeg si er det motsatte av selvhøytidelig. Når man er selvhøytidelig tar man det seriøst at man skal fremstå seriøs. Det der fremstår totalt useriøst.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvis man komprimerer luft i en beholder på 1 liter, slik at den veier 1 kg, tar det like mye energi å varme opp begge deler like mange grader?

 

Edit: omformulerte spørsmålet.

Edit 2: Hva er det som gjør at luft (ukomprimert) er lettere å varme opp enn vann, per gram?

https://no.wikipedia.org/wiki/Spesifikk_varmekapasitet

Du må sikkert slå opp verdiene for å regne det ut. Spør i fysikktråden for raskere svar.

For spørsmål 2: Temperatur er et gjennomsnittlig mål på hvor fort molekylene beveger seg. Flere molekyler krever logisk nok mer energi for å få større gjennomsnittsfart.

 

Edit: Varmekapasiteten for vann er 4,18Kj/kg mens den for luft er 1kj/kg. Krever altså en del ekstra energi for å varme opp vann. Vann er også kjent for å ha høy varmekapasitet. 

Endret av nicho_meg
Lenke til kommentar

Hvis man komprimerer luft i en beholder på 1 liter, slik at den veier 1 kg, tar det like mye energi å varme opp begge deler like mange grader?

 

Edit: omformulerte spørsmålet.

Edit 2: Hva er det som gjør at luft (ukomprimert) er lettere å varme opp enn vann, per gram?

Hvis man komprimerer luft så mye så blir det flytende eller fast luft og det vil ha en annen varmekapasitet per kg enn det luft ved stp har.

 

Men ser vi bort fra det og sammenligner vann med andre stoffer (faste, flytende og gassformige) så er hovedårsaken til at vann har høy varmekapasitet at molekylet har mange "frihetsgrader", altså måter å vibrere/rotere på.

 

Det er vel ikke mulig å komprimere vann noe særlig?

 

For å komprimere vann, må man kanskje vryte det ned i bestanddelene hydrogen og oksygen og deretter komprimere? Eller tar jeg helt feil nå? :)

 

Og endrer vann volum etter temperatur? Har hørt at vann er tyngst ved 4°C

Her må vi skille på teoretisk mulig og teknisk mulig. I hjemme-på-boden eksperimenter skal man slite med å få vannet komprimert noe særlig mer enn et par prosent. I laboratorieforsøk har det vært oppnådd vanntrykk på over 1 million ganger vanlig atmosfæretrykk og da har vannet hatt en tetthet på over 2,4 ganger normalt tetthet. Ser vi bort fra de tekniske begrensningene er det sikkert teoretisk mulig å øke trykket en hel del mer.

 

Det stemmer, vann endrer volum etter temperatur (og trykk) og er ved normale trykk tyngst ved 4 grader. Ved 0 grader er det ca 0,015% lettere enn ved 4 grader. Ved 100 grader er det ca 4,2% lettere enn ved 4 grader.

Lenke til kommentar

Men ser vi bort fra det og sammenligner vann med andre stoffer (faste, flytende og gassformige) så er hovedårsaken til at vann har høy varmekapasitet at molekylet har mange "frihetsgrader", altså måter å vibrere/rotere på.

En enkel (men ganske god så lenge trykket ikke er for høyt) tilnærming for gasser er at varmekapasiteten er chart?cht=tx&chl=C_V = \frac{f}{2}R der chart?cht=tx&chl=f er antall frihetsgrader og chart?cht=tx&chl=R er gasskonstanten. Frihetsgradene kan knyttes til

  1. translasjon
  2. rotasjon
  3. vibrasjon

Edelgasser består av enkeltatomer og kan i denne sammenhengen ansees som punktpartikler som ikke har mulighet for rotasjon eller vibrasjon. Derfor vil en edelgass ha chart?cht=tx&chl=C_V = \frac{3}{2}R. Faktoren 3 kommer fra translasjon i 3 dimensjoner.

 

Gasser som oksygen og nitrogen danner di-atomige molekyler. De kan derfor kun ha vibrasjon i én retning, og rotasjon rundt lengdeaksen kan neglisjeres. Dermed får vi chart?cht=tx&chl=C_V = \frac{6}{2}R (translasjon: 3, rotasjon: 2, vibrasjon: 1). Her er det riktignok en liten ekstra detalj: Det er ikke nødvendigvis alle frihetsgradene som er "aktive" ved alle temperaturer. For eksempel kreves det en del energi for å eksitere vibrasjonsmoden, så ved lave temperaturer er varmekapasiteten lavere.

 

Vann består av tre molekyler som ikke er linjert opp langs en rett linje. Dermed har det rotasjonsfrihet i tre dimensjoner. Vibrasjonsfrihetene er én strekk/kontraksjon per O-H-binding + vinkelendring av H-O-H, altså 3. Vann har dermed chart?cht=tx&chl=C_V = \frac{9}{2}R som maksimal varmekapasitet. Igjen finnes forbeholdet om at ikke alle frihetsgrader er aktive.

 

Denne analysen forutsetter at vi kan behandle gassen som "ideell". Dette forutsetter at det er neglisjerbare vekselvirkninger mellom de ulike molekylene i gassen. For en veske er dette opplagt ikke en akseptabel tilnærming, men for de fleste gasser ved standard trykk og temperatur er det en ok tilnærming.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Heisann, noen her som ofte handler på nett og får sendingen sendt med UPS som kan forklare meg hva dette betyr, har bare fått sendt med UPS en gang før. Har stått slik siden før helga å finner ingen steder hva "Opphentningsskanning" betyr, noen her som vet?

 

Sted Dato Lokaltid Aktivitet Reading, United Kingdom 28.07.2016 15:07 Opphentingsskanning United Kingdom 28.07.2016 09:11 Ordre behandlet: Klar for UPS
Lenke til kommentar

Dersom du setter nullpunktet tett opp mot maksgrensa for kva vekta kan måle nøyaktig så vil det vell gi eit meir unøyaktig resultat?

Ei vanlig kjøkkenvekt har typisk oppgitt 5 kg som maksgrensa, så dersom du setter på ei jerngryte som veg 4,5 kg før du trykke "tare" så vil vell måleresultatet avvike litt fra faktisk vekt?

Grunnen til at slike vekter har maksvekt er vell fordi det er opp til den vekta produsenten kan gå god for nøyaktigheita, ikkje at kjøkkenvekta ikkje toler å bli belasta med 5,1 kg?

Lenke til kommentar

Medfører bruk av tare-funksjon på kjøkkenvekten mer, mindre eller samme grad av nøyaktighet som å bare måle opp alt i en smell?

 

Nei. Man flytter bare måleområdet, man endrer ikke måleomfanget.

 

Men klart, om du har en kjøkkenvekt på tar 1,5kg og du tar tare ved 1,2 og legger på en halvkilo til da vil eg tippe du strekker nøyaktigheten en hel del.

Lenke til kommentar

Det sies at brunsneglene øker så drastisk, fordi så få Norske dyr vil spise dem. Vil ikke det endre seg etterhvert, kanskje ganske fort

når dyrene finner ut at de er spiselige?

Her(vestlandekysten) vasser man omtrent i disse brune sneglene.

Snegler har relativt få naturlige fiender. Når de blir redde trekker de seg sammen så de blir seige og harde, og lager masse slim som smaker jævlig. De er ikke morsomme å spise.

Lenke til kommentar

 

Medfører bruk av tare-funksjon på kjøkkenvekten mer, mindre eller samme grad av nøyaktighet som å bare måle opp alt i en smell?

 

Nei. Man flytter bare måleområdet, man endrer ikke måleomfanget.

 

Men klart, om du har en kjøkkenvekt på tar 1,5kg og du tar tare ved 1,2 og legger på en halvkilo til da vil eg tippe du strekker nøyaktigheten en hel del.

 

Kjøkkenvekten jeg har er forbausende nøyaktig. Har prøvd et par ganger med et M2-lodd på 2 kg for å sjekke. Den har holdt seg innen for tre delinger, altså tre gram. Dog er maks 5kg, så det kan jo hende at den ikke er like god hele veien. Men såklart, overstiger man begrensningen så er man i utgangspunktet utenfor området hvor produsenten går god for nøyaktigheten.

 

Uansett så vet jeg at kjøkkenvekter o.l. ikke blir justert med loddnormaler på fabrikken. Der vil forsterkeren/ADC-kretsen være tilpasset mV/V ratingen på cellen også antar man at alle vektene som produseres er innenfor en gitt toleranse basert på komponentene som brukes, så vil kanskje QC gjøre noen stikkprøver under produksjon. I motsetning til hva man gjør i industrien, der vil hver enkelt vekt justeres mot loddnormaler etter montering. Nøyaktigheten til en masseprodusert kjøkkenvekt vil altså være helt avhengig av tilfeldigheter.

Det kan forøvrig nevnes at lineæriteten til en veiecelle blir bedre om man bruker en mindre del av det mulige måleomfanget.

Slik jeg kjenner kjøkkenvekter så har jeg en anelse om at veiecellene er en del større enn akkurat oppgitt maksbelastning på vekten. Altså er maksimalbelastningen som vises i displayet lavere enn det cellene tåler, enkelt og greit fordi en kjøkkenvekt tåler rimelig mye knall og fall før den blir feil eller ødelagt. De kan altså være mer lineær enn man tror.

 

Uansett skal mengden som oppgis av vekten være innen for den oppgitte toleransen til den aktuelle vekten uansett hvor du befinner deg på skalaen. Er du avhengig av en mer nøyaktig måling på ditt kjøkken må du skaffe deg en vekt som er nøyaktig. Eller så må du kalibrere mot en mer nøyaktig referanse.

Forøvrig kan man bruke kronestykker til å kontrollere en liten vekt med. De skal være 4,35g pr. stykk. Dog innenfor en toleranse jeg ikke kjenner.

 

Uansett, svaret på spørsmålet er nei. Tare er en ren matematisk funksjon i programvaren til vekten og påvirker ikke målingen i det hele tatt, bare hvordan den presenteres.

Endret av Nedward
Lenke til kommentar

Er offiserer typisk bedre i strategispill enn sivile gamere?

 

Ikke nødvendigvis. Du skal ganske langt opp i stjernehierarkiet før du får noe særlig strategibakgrunn å snakke om, de fleste offiserer opererer på det taktiske nivået. I tillegg er dagens strategispill i større grad øvelser i ressurshåndtering enn strategi i militær forstand.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...