Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva bestemmer de spesifikke summene i søksmål?

 

Jeg vil tro at de kalkulerer summen for skadeomfanget, er det kun det?

 

Det kommer an på hva man går til sak om, men som oftest (i erstatningssøksmål innenfor og utenfor kontrakt) så er det den summen man har kommet frem til at ville satt saksøker i den posisjonen han hadde vært i dersom han ikke hadde blitt utsatt for saksøktes rettsbrudd.

 

Dette prinsippet fravikes en del, for eksempel i saker med standardiserte erstatningssummer, som skadeserstatning til mindreårige, eller saker om erstatning for ikke-økonomisk skade hvor det jo ikke er noen økonomisk måte å beregne erstatning på.

 

Journalister liker å legge til saksomkostningsbeløpet.

Lenke til kommentar

 

Hva bestemmer de spesifikke summene i søksmål?

 

Jeg vil tro at de kalkulerer summen for skadeomfanget, er det kun det?

Det kommer an på hva man går til sak om, men som oftest (i erstatningssøksmål innenfor og utenfor kontrakt) så er det den summen man har kommet frem til at ville satt saksøker i den posisjonen han hadde vært i dersom han ikke hadde blitt utsatt for saksøktes rettsbrudd.

 

Dette prinsippet fravikes en del, for eksempel i saker med standardiserte erstatningssummer, som skadeserstatning til mindreårige, eller saker om erstatning for ikke-økonomisk skade hvor det jo ikke er noen økonomisk måte å beregne erstatning på.

 

Journalister liker å legge til saksomkostningsbeløpet.

"summen man har kommet frem til at ville satt saksøker i den posisjonen han hadde vært i dersom han ikke hadde blitt utsatt for saksøktes rettsbrudd"

 

Det var en litt tricky setning. Er det altså summen hvis saksøker ikke ble utsatt for rettsbrudd?

 

La oss si for eksempel at man har blitt blind på grunn av noen linser og konkludert med at det er fabrikanten sin feil.

Vil summen her være det saksøker går glipp av dersom han ikke hadde blitt blind?

Lenke til kommentar

Jeg tror du nettopp viser til et tilfelle der det ikke er en direkte økonomisk måte å beregne erstatning på. Et eksempel der det er en direkte økonomisk måte å beregne erstatning på, vil for eksempel være der du ikke mottok en tjeneste du hadde betalt for, og som følge av dette måtte betale for en annen tjeneste.

Lenke til kommentar

"summen man har kommet frem til at ville satt saksøker i den posisjonen han hadde vært i dersom han ikke hadde blitt utsatt for saksøktes rettsbrudd"

 

Det var en litt tricky setning. Er det altså summen hvis saksøker ikke ble utsatt for rettsbrudd?

 

La oss si for eksempel at man har blitt blind på grunn av noen linser og konkludert med at det er fabrikanten sin feil.

Vil summen her være det saksøker går glipp av dersom han ikke hadde blitt blind?

 

Setningen er tricky fordi det svaret du er ute etter er et svar som skal omfatte en norm fra flere mulige rettsområder.

 

Dersom jeg kjøper en bil av deg, og du ikke leverer, vil domstolene gi meg erstatning som tilsvarer det det koster meg å få en bil tilsvarende den du skulle ha levert, og jeg vil i tillegg kunne få erstatning for utgifter til drosje i den perioden jeg ikke hadde bil. Jeg skal da stilles i den økonomiske situasjonen jeg hadde vært i hvis du hadde levert bilen da du skulle.

 

Hvis du er blitt blind og mister jobben så er det et økonomisk tap. Du vil kunne få erstatning for det inntektstapet. Men erstatningen fordi du ikke lenger kan utøve golfhobbyen din er en ikke-økonomisk skade.

Lenke til kommentar

Hva om en allerede trygdet person mister synet pga. feilproduserte kontaktlinser?

Han går ikke glipp av drømmejobben, da han allerede er trygdet.

Har han hatt et økonomisk tap?

 

En trygdet fyr på Grorud

vs.

En trygdet, blind, fyr på Grorud.

 

Hvor mye er det faktum at han ikke kan se verdt?

Har han ikke tapt en krone siden trygda er den samme uansett?

Det er dog ganske ukult å være blind.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Hvorfor er det metrisk system helt opp til millisekund, også plutselig går vi over på noe helt annet? (60 sek i 1 min osv.) det hadde jo vært mye enklere og raskere å telle tid visst alt var metrisk.

Det er fult mulig å bruke hektosekunder, kilosekunder, megasekunder osv, og det er til en viss grad brukt i vitenskapen, men veldig ofte er det mer praktisk å bruke minutter, timer, døgn og år. De fire sistnevnte er ikke SI-enheter, men det er en uskreven regel at man ikke bruker SI-prefiks sammen med disse. Det er for eksempel ingen som skriver kilominutter eller megatimer. For år er det litt annerledes. Det er greit å skrive 106 år, men i følge den samme uskrevne regelen skriver man ikke megaår. At regelen er uskreven betyr at en del bryter den. Innen astronomien og geologien hender det jeg ser betegnelser som MY og GY i diagrammer (megayears og gigayears).

 

Men som sagt, bare bruk kilosekunder, megasekunder osv om det er praktisk, for eksempel i regnestykker. Det er helt stuerent å gjøre det.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvorfor er det metrisk system helt opp til millisekund, også plutselig går vi over på noe helt annet? (60 sek i 1 min osv.) det hadde jo vært mye enklere og raskere å telle tid visst alt var metrisk.

Simen1 har svart grundig om det metriske systemet.

 

Men det at døgnet er delt opp i 12 + 12 timer og hver time er delt opp i 12 x 5 = 60 minutter er basert på et eldgammelt tallsystem med 60 som grunntall, faktisk det eldste tallsystemet vi kjenner til. Det var babylonerne som fant på det, og for å gjøre grunntallet litt mer håndterlig innførte de 12 og 5 som hjelpetall (hjelpetall finnes også i et annet gammelt tallsystem, romertall, der er 5 og 2 hjelpetall).

 

Det var også babylonerne som delte opp sirkelen i 60 x 6 = 360 grader, og det var også de som fant på å lage 7-dagersuker, basert på de 7 bevegelige himmelobjektene de visste om den gangen, sola, månen og fem planeter. 4 sånne 7-dagersuker stemmer nesten med omløpstiden for månen, en sånn fireukersperiode kallte de derfor en måned. Senere kalendersystemer har justert disse månedene slik at det ble tolv måneder per år (ett år er jordas omløp rundt sola én gang).

 

Så da jødene skulle lage skapelsesmyten sin (Gud skapte verden på seks dager og hvilte på den sjuende), så tok de utgangspunkt i den da velkjente babylonske 7-dagersuka, som på den tiden forlengst var tatt i bruk langt utenfor Midt-Østen-området.

 

Og selv vi, mange tusen år senere, bruker altså fortsatt babylonernes gamle 60-tallsystem til tidsmåling og vinkelmåling. Det er en slags tallsystemfossiler, men de fungerer fortsatt godt nok.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Hva om en allerede trygdet person mister synet pga. feilproduserte kontaktlinser?

Han går ikke glipp av drømmejobben, da han allerede er trygdet.

Har han hatt et økonomisk tap?

 

En trygdet fyr på Grorud

vs.

En trygdet, blind, fyr på Grorud.

 

Hvor mye er det faktum at han ikke kan se verdt?

Har han ikke tapt en krone siden trygda er den samme uansett?

Det er dog ganske ukult å være blind.

 

Han kan ha hatt et økonomisk tap, men det forutsetter naturlig nok at han hadde utsikt til å komme i arbeid helt eller delvis, som han ikke lenger har.

 

I dette tilfellet vil det da være snakk om et mèn, en skade som skal erstattes etter reglene om menerstatning, altså en kompensasjon for det ikke-økonomiske tapet, jf. skadeserstatningsloven § 3-2. Totalt synstap utgjør vanligvis 100 % invaliditet.

 

Dersom man bruker Rikstrygdeverkets menerstatningstabeller vil det si rett til en årlig erstatning på 63 % av folketrygdens grunnbeløp (gruppe 8-invaliditet), jf. menerstatningsforskriften § 3. Etter rettspraksis legger man til en tredjedel i skadesaker utenfor folketrygden, jf. Rt. 2015 s. 820.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...