Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kanskje i størrelse, men ikke i tid. Man må ikke langt tilbake i tid før størrelsen på tallene som brukes idag er sammenlignbare med primtall som da var rekordstore.

 

From1945.gif

 

Med 512 bits får man maks 154 siffer.

 

For størrelsen på hash maps kommer du aldri til å trenge en større verdi enn 2^64, altså 20 siffer. I praksis mye mindre, så her var de nok i mål allerede på 1700-tallet.

 

Hva som er langt tilbake er subjektivt, men jeg mener at det blir galt å påstå at vi har bruk for det vi i dag kaller rekordstore primtall.

Endret av Emancipate
Lenke til kommentar

Man kan ikke påvise ingenting, fordi man bare kan påvise ting. Hvis det skulle vise seg at det i virkeligheten slettes ikke er noe "utenfor" universets grenser så vil vi aldri vite det sikkert, fordi vi bare kan vite at vi ikke har påvist noe der.

 

No skal ikkje eg påstå at eg har greie på dette, men så vidt eg har klart å skjønne, så vil det for noen som ser ut i universet alltid sjå ut som om observatøren er midt i.

 

Og siden universet er større enn det vi i det hele tatt kan sjå, så vil det for alltid være umulig å fastslå om universet har en yttergrense.

 

Og på grunn av utvidelsen av universet så vil den delen vi kan sjå bli mindre og mindre, heilt til vi ikkje kan sjå noe annet enn vår egen galakse. Da vil det for oss sjå ut som om universet ender der Melkeveien ender. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva som er langt tilbake er subjektivt, men jeg mener at det blir galt å påstå at vi har bruk for det vi i dag kaller rekordstore primtall.

På 1950-tallet var det største primtallet på litt over 1000 desimaler. Anbefalt RSA-kryptering er per i dag på 4096 bits, som tilsvarer litt over 1200 desimaler. Jeg vil ikke påstå at det er galt å si at vi i dag benytter oss av primtall som for ikke så lenge siden var "rekordstore".

Lenke til kommentar

Jeg vet ikke om dette er snedig men jeg vet ikke om det er noe å opprette tråd for men.

 

Når jeg printer ut noe med min printer og bruker markeringstusj på, blir skriften på papiret smørt utover.

 

Kommer dette av dårlig papir, eller blekk/printer? (forbanna irriterende).

Lenke til kommentar

Forskjellige stoffer har forskjellig løselighet i forskjellige løsemidler. Det kan være at blekk fra en annen produsent er mindre følsomt for etanol, og at sprittusj dermed går forholdsvis bra.

Hm ja. Har HP printer og google søk viser kun at det selges originalblekk ...

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

 

Se dokumentaren Masters of Universe , da blir man overbevist om at det finns liv på andre planeter :p

 

(0:30......Skeletor oppfant "Google Earth" , makes sense........)

Endret av Slettet+9817324
Lenke til kommentar

Anngående sprittusj. Er "sharpie" tusj som de er så glad i i USA egentlig bare vanelig sprittusj, eller har de et mer spesiellt blekk?

Sharpie er et eget merke med div tipper og slikt, men lurer på om det også er et tilfelle hvor merkenavn er blitt synonymt for alle typer lignende.

Lenke til kommentar

Er det noen grunn til at pillebokser av plast er runde, eller henger det bare igjen fra da de var lagd av glass? De er ofte langt fra fulle, og det blir luft imellom når de pakkes.

Det gjelder egentlig mye mer enn pilleglass. Et ørlite utdrag av de endeløse eksemplene: kjøkkenglass, tallerkener, penner lommelykter, brusflasker, doruller og vaskebøtter.

 

Det er mange grunner til at man lager ting runde. En grunn er å minimere mengden materiale som går med til å lage boksen. Den formen som gir mest volum for minst overflate er kuleformen, men den er ofte vanskelig å lage lokk og etiketter til og å unngå at den triller. Sylinderformen løser disse praktiske problemene uten at det kreves så mye mer materiale. Videre så er sylinderformen mer mekanisk stabil enn et rektangel. For eksempel ville trykket i brusflasker gjort at materialet måtte vært mye tykkere eller stabilisert av støttetrukturer for at den skulle holdt formen godt. Det krever selvsagt mer materiale og en mer komplisert produksjon.

 

Maskineriet som lager pilleboksene ville også blitt mer komplisert om de ikke kunne rulle. For eksempel etikettmaskinen og pakkemaskinen.

 

For tallerkener er sirkelsymmetrien viktig for å unngå at termiske spenninger skal gjøre at tallerkenene sprekker ved brenning. Det finnes firkantede tallerkener, men de krever tykkere gods, tregere avkjøling, eller dyrere keramer som har mindre termisk utvidelse eller høyere styrke. Altså fordyrende ledd i produksjonen.

 

Runde lokk kan settes på fra hvilken vinkel som helst. For eksempel er kumlokk som regel runde for å unngå at de kan falle nedi kummen. Hadde de vært firkantene kunne lokket ramlet ned i diagonalen til kumåpningen om noen pøbler ville gjøre det eller ved et arbeidsuhell.

 

Trekantede penner er veldig behagelige å holde men de krever nok mer gods for å ikke bli for myke og en dyrere produksjonsprosess og dyrere logistikk (stabling i bokser etc).

 

Dopapir er lettere å rulle opp på runde kjerner enn firkantede. Firkantede trenger nok også mer gods for å holde formen sin.

 

Firkantende kjøkkenglass, tallerkener og krydderglass hadde vært fint for at de skulle tatt mindre plass i kjøkkenskapet, men det er sikkert rimeligere å spandere den ekstra plassen enn kostnaden av dyrere produksjon.

 

Forresten så går det an å spare litt plass på å sette sylindrene i et bikubemønster enn i et kvadratisk mønster hvis det er ganske mange sylindere som skal plasseres sammen. (Dvs. fungerer dårlig for 2 stabler med tallerkener men bra for 40 krydderglass)

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...