Snedige ting du lurer på V.2

[Delvis]

Man kan jo bare sjekke når parkeringsbiletten på den motorykkelen som står der går ut, så vet de hvor lenge de kan stå med sin egen.

Antar det fins noe greier til motorsykler som de kan sette billetten inn i. Har aldri hatt motorsykkel, så har ikke peiling.

Endret 22. februar 2016 av Delvis

[Cutthroat Bill]

Jeg er parkeringsvakt. Parkeringen man betaler for er for en plass. På samme måte må man om man har bil med henger betale for to plasser når den parkerer og tar to plasser.

Men dette er altså deres praksis, og ikke nødvendigvis hva loven sier?

 

 

Man kan jo bare sjekke når parkeringsbiletten på den motorykkelen som står der går ut, så vet de hvor lenge de kan stå med sin egen.

 

Antar det fins noe greier til motorsykler som de kan sette billetten inn i. Har aldri hatt motorsykkel, så har ikke peiling.

Hvis en slik boks skal hindre at andre enkelt kan ta billetten din, så må det være en lås på den. Og da blir boksen fort så stor at det blir vrient å få plass til den. Hvis man avfotograferer billetten sammen med skiltet på sykkelen, da kan vel det brukes hvis billetten faktisk blir stjålet?

[Muggkaare]

Det skal ihvertfall være i vilkår med standardvilkårene, og noe alle private aktører som er medlem av Norpark skal følge. Kommunene derimot er mongostrenge på alt, noe som er litt sært med tanke på at det er de private som blir sett på som "the bad guys." 

 

Men nå er det en ny lovforskrift som skal være felles for både private og offentlig parkering som i disse dager skal være ferdig gjennomgått i Stortinget, og de vil tre i kraft fra nyttår igjen, så satser på at det blir mer klart der.

 

Og når det gjelder å betale for motorsykkel/moped så er ikke det lenger noe problem siden man kan betale med mobil app.

[TheNarsissist]

Bidrar Ozon i Stratosfæren til gobal oppvarming? Har forstått det slik at Ozon i Troposfæren bidrar, men hva med det i Stratosfæren? Skal ikke denne liksom hindre at det kommer for mye stråling fra sola?

[Emancipate]

Hvis solarierørene som brant 5 personer fordi de var 3 ganger så sterke som de skulle være, var til bruk i Danmark, hvorfor blir ikke folk brent av dem der?

 

http://www.nrk.no/buskerud/hevder-solskader-skyldes-menneskelig-svikt-1.12815990

[The Avatar]

Hvis solarierørene som brant 5 personer fordi de var 3 ganger så sterke som de skulle være, var til bruk i Danmark, hvorfor blir ikke folk brent av dem der?

 

http://www.nrk.no/buskerud/hevder-solskader-skyldes-menneskelig-svikt-1.12815990

 

Min umiddelbare tanke er at at solariumene i Danmark er designa for å større avstand mellom lysrøra og personen, enn det er i norske solarium.

[SeaLion]

Bidrar Ozon i Stratosfæren til gobal oppvarming? Har forstått det slik at Ozon i Troposfæren bidrar, men hva med det i Stratosfæren? Skal ikke denne liksom hindre at det kommer for mye stråling fra sola?

 

Ozon (O₃) forekommer både lavt og høyt i atmosfæren (18-50 km). Nede ved bakken regnes ozon (liten o i ozon) som en forurensing, mens ozonlaget i stratosfæren (som er det ozonlaget man mener når det snakkes om ozonlaget som begrep) skjermer mot ultrafiolett stråling, det beskytter oss altså mot solbrenthet. Ultrafiolett stråling overfører lite varme, varme overføres mest i det infrarøde området, derfor bidrar ozonlaget minimalt til den såkalte drivhuseffekten. Mer ozon i ozonlaget gir selvsagt litt mer skjerming mot ultrafiolett stråling, og senker dermed temperaturen på jordas overflate litt, men de såkalte ozonlagshullene bidrar såpass lite til global oppvarming at ozon ikke regnes som en vesentlig faktor i denne oppvarmingen.

 

Karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), vanndamp og andre drivhusgasser hindrer infrarød utstråling (varmestråling) fra jorda til verdensrommet og gir dermed jordas overflate høyere temperatur enn om drivhusgassene ikke fantes i atmosfæren. Disse gassene gir derfor en sterk drivhuseffekt. Den naturlige drivhuseffekten gjør at jordas overflate har en gjennomsnittstemperatur på +15°C. Uten drivhusgasser i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen vært på -18°C.

 

Den globale oppvarmingen siden den såkalte industrielle revolusjonen (ca 1760-1840) er nå på ca 1°C. En såpass rask global oppvarming har neppe skjedd noensinne tidligere i jordas historie, bortsett fra globale katastrofer (som da en diger meteoritt krasjet i Yukatan-halvøya i Mexico for 65 millioner år siden og bidro til å utrydde dinosaurene). Atmosfærerester og pollenfunn i iskjerneprøver fra Grønland eller Antarktis, der årslagene for over 100.000 år tilbake kan telles som årringer i et tre, tyder på at slike raske klimaendringer som den som har skjedd de siste to hundre år ikke kan tilskrives naturlige klimavariasjoner.

 

Endret 23. februar 2016 av SeaLion

[Simen1]

Ozon (O₃) forekommer både lavt og høyt i atmosfæren (18-50 km). Nede ved bakken regnes ozon (liten o i ozon) som en forurensing, mens ozonlaget i stratosfæren (som er det ozonlaget man mener når det snakkes om ozonlaget som begrep) skjermer mot ultrafiolett stråling, det beskytter oss altså mot solbrenthet. Ultrafiolett stråling overfører lite varme, varme overføres mest i det infrarøde området, derfor bidrar ozonlaget minimalt til den såkalte drivhuseffekten. Mer ozon i ozonlaget gir selvsagt litt mer skjerming mot ultrafiolett stråling, og senker dermed temperaturen på jordas overflate litt, men de såkalte ozonlagshullene bidrar såpass lite til global oppvarming at ozon ikke regnes som en vesentlig faktor i denne oppvarmingen

Det er egentlig innstrålt energi som teller. Det meste av energien fra sola kommer i den synlige delen av spekteret. Både UV, synlig og IR omdannes i stor grad til varme når det treffer bakken, (noe reflekteres også). Denne varmen stråler så ut i form av varmestråling dypt nede i IR-spekteret. CO2 og H2O i atmosfæren hindrer denne utstrålinga, men Ozon har ikke noen nevneverdig effekt i den sammenhengen. Ozon høyt oppe beskytter oss ved å absorbere UV. Bakkenært Ozon skader oss ved å være en kreftfremkallende gass vi kan puste inn. Derfor ønsker vi mye ozon høyt oppe og lite ved bakken. Men ingen av disse delene påvirker klimapåvirkningen nevneverdig.

[Laffe]

Vil vitenskap og filosofi noen gang gå I hånd I hånd? Virker ut som vitenskapsfolk er uenig med filosofere på alle måter. Kan man derfor anse filosofi som religion? At filosofi er bare e ren høvel og at det absolutt ikke har en god forklaring?

[cuadro]

Vitenskap og filosofi går hånd i hånd. Enhver vitenskapsgren har en fagfilosofi. Kanskje du mener noe annet med 'filosofi'?

[ATWindsor]

Vil vitenskap og filosofi noen gang gå I hånd I hånd? Virker ut som vitenskapsfolk er uenig med filosofere på alle måter. Kan man derfor anse filosofi som religion? At filosofi er bare e ren høvel og at det absolutt ikke har en god forklaring?

Spørs hvilken gren av filosofien du snakker om. Noen deler av filosofien er vel en slags religion i den forstand at det er spekulasjonsbaserte ting man aldri vil få svar på innad i fagfeltet. AtW

[Han Far]

Vil vitenskap og filosofi noen gang gå I hånd I hånd? Virker ut som vitenskapsfolk er uenig med filosofere på alle måter. Kan man derfor anse filosofi som religion? At filosofi er bare e ren høvel og at det absolutt ikke har en god forklaring?

Jeg kjenner ikke til mange filosofer som påstår å sitte på objektive sannheter. De aller fleste nøyer seg med å diskutere forskjellige spørsmål som i skrivende stund er utenfor etablerte fags nedslagsfelt. At enkelte realister velger å stemple alt annet enn fysikk som nærmere teologi enn noe annet er bare arrogant.

[ATWindsor]

 

Vil vitenskap og filosofi noen gang gå I hånd I hånd? Virker ut som vitenskapsfolk er uenig med filosofere på alle måter. Kan man derfor anse filosofi som religion? At filosofi er bare e ren høvel og at det absolutt ikke har en god forklaring?

Jeg kjenner ikke til mange filosofer som påstår å sitte på objektive sannheter. De aller fleste nøyer seg med å diskutere forskjellige spørsmål som i skrivende stund er utenfor etablerte fags nedslagsfelt. At enkelte realister velger å stemple alt annet enn fysikk som nærmere teologi enn noe annet er bare arrogant.

 

 

Man kan vel kanskje kalle det arrogant, spørs litt hva man legger i "Nærmere teologi", det som antakelig menes er vel at deler av filosofien bare diskuterer hva som er rett, og ikke har noen mulighet til å undersøke det, og således ikke bidrar til kunnskapsøkning mer enn nachspiel-diskusjoner. At man selv vet at man ikke finner ut noe endrer jo ikke det. Men filosofi er et stort fagfelt med mange undergrener, som er mer eller midnre fornuftige.

 

AtW

[Kakofoni]

Kan du komme med noen konkrete eksempler, AtW?

 

Virker ut som vitenskapsfolk er uenig med filosofere på alle måter.

Det kan kanskje virke sånn, men det stemmer ikke etter min oppfatning. Har møtt mange forskere som er positivt innstilt til filosofi eller til og med leser det selv.

[ATWindsor]

Kan du komme med noen konkrete eksempler, AtW?

 

Virker ut som vitenskapsfolk er uenig med filosofere på alle måter.

Det kan kanskje virke sånn, men det stemmer ikke etter min oppfatning. Har møtt mange forskere som er positivt innstilt til filosofi eller til og med leser det selv.

 

 

Konkrete eksempler er jo når filosofer begynner med ting som er fysikken domene, universets beskaffenhet, hva er tid, og den type ting. Filosofi er langt bedre egnet når det analyserer metodikk enn når det anlyserer fundamentale fysiske egenskaper.

 

AtW

[Han Far]

 

Konkrete eksempler er jo når filosofer begynner med ting som er fysikken domene, universets beskaffenhet, hva er tid, og den type ting. Filosofi er langt bedre egnet når det analyserer metodikk enn når det anlyserer fundamentale fysiske egenskaper.

 

AtW

 

 

Det er vanligere for moderne filosofer å kun drøfte hva som menes med begreper når de går inn på ting som grenser til fysikken. F.eks, hva vi mener når vi snakker om tid, når vi snakker om universet osv. Det blir mer et forsøk på å definere spørsmålet enn å besvare det.

 

 

Man kan vel kanskje kalle det arrogant, spørs litt hva man legger i "Nærmere teologi", det som antakelig menes er vel at deler av filosofien bare diskuterer hva som er rett, og ikke har noen mulighet til å undersøke det, og således ikke bidrar til kunnskapsøkning mer enn nachspiel-diskusjoner. 

 

Mener du også at matematikk er sammenlignbart med nachspiel-diskusjoner? Analytiske filosofer starter med oppgitte antagelser og argumenterer seg ut fra det så stringent som mulig, gjerne med formell logikk. Fokuset her er på å bruke presise definisjoner og å unngå synsing og appell til følelser. Argumentrekkene blir publisert offentlig etter peer review og kan gås i sømmene av andre.

[ATWindsor]

 

 

Konkrete eksempler er jo når filosofer begynner med ting som er fysikken domene, universets beskaffenhet, hva er tid, og den type ting. Filosofi er langt bedre egnet når det analyserer metodikk enn når det anlyserer fundamentale fysiske egenskaper.

 

AtW

 

 

Det er vanligere for moderne filosofer å kun drøfte hva som menes med begreper når de går inn på ting som grenser til fysikken. F.eks, hva vi mener når vi snakker om tid, når vi snakker om universet osv. Det blir mer et forsøk på å definere spørsmålet enn å besvare det.

 

 

Man kan vel kanskje kalle det arrogant, spørs litt hva man legger i "Nærmere teologi", det som antakelig menes er vel at deler av filosofien bare diskuterer hva som er rett, og ikke har noen mulighet til å undersøke det, og således ikke bidrar til kunnskapsøkning mer enn nachspiel-diskusjoner. 

 

Mener du også at matematikk er sammenlignbart med nachspiel-diskusjoner? Analytiske filosofer starter med oppgitte antagelser og argumenterer seg ut fra det så stringent som mulig, gjerne med formell logikk. Fokuset her er på å bruke presise definisjoner og å unngå synsing og appell til følelser. Argumentrekkene blir publisert offentlig etter peer review og kan gås i sømmene av andre.

 

 

Som sagt, filosfi er bedre egnet til å diskutere analysere metodikk enn fundamentale egenskaper. Virker ikke som du er uenig i det. Det har heldigvis blitt mindre vanlig(?) for filosofi å bruke tid på ting der det ikke er en egnet arbeidsmetode, men borte er det ikke.

 

Jeg har ikke forfektet at all filosofi er ubrukelig. Jeg har vært relativt konkret på hva jeg snakker om slags type filosofi.

 

AtW

[Han Far]

 

Som sagt, filosfi er bedre egnet til å diskutere analysere metodikk enn fundamentale egenskaper. Virker ikke som du er uenig i det. Det har heldigvis blitt mindre vanlig(?) for filosofi å bruke tid på ting der det ikke er en egnet arbeidsmetode, men borte er det ikke.

 

Jeg har ikke forfektet at all filosofi er ubrukelig. Jeg har vært relativt konkret på hva jeg snakker om slags type filosofi.

 

AtW

 

Da høres det egentlig ut som om vi er enige.

[Kakofoni]

Som sagt, filosfi er bedre egnet til å diskutere analysere metodikk enn fundamentale egenskaper. Virker ikke som du er uenig i det. Det har heldigvis blitt mindre vanlig(?) for filosofi å bruke tid på ting der det ikke er en egnet arbeidsmetode, men borte er det ikke.

 

Jeg har ikke forfektet at all filosofi er ubrukelig. Jeg har vært relativt konkret på hva jeg snakker om slags type filosofi.

 

AtW

Jeg savner likevel litt eksempler. Det er mer vage hentydninger til at dette blir gjort. Er dette i det hele tatt utbredt, eller er det bare noe som enkelte hevder?

 

Nå er jeg langt fra noen ekspert på akkurat dette temaet, men så vidt meg bekjent blir det gjort mye arbeid innen filosofi som også rører inn på fysikk. I vitenskapsfilosofi kan man bruke fysikken som undersøkelsesobjekt for å utforske filosofiske aspekter ved vitenskapen som praksis/institusjon/metode. Filosofer kan også bruke fysikken til å informere seg om filosofiske temaer som metafysikk, epistemologi, ontologi, etc (altså, det må jo være slik at funn i fysikken kan ha filosofiske implikasjoner?). Jeg ser bare ikke helt at fysikken skal være "frikjent" fra å være redskap for filosofisk undersøkelse.

 

Edit: Ikke for å glefse altså. Det er selvsagt ikke vanskelig å forestille seg at det oppstår misforståelser når to fagfelt møtes.

Endret 24. februar 2016 av Kakofoni

[Emancipate]

Vil vitenskap og filosofi noen gang gå I hånd I hånd? Virker ut som vitenskapsfolk er uenig med filosofere på alle måter. Kan man derfor anse filosofi som religion? At filosofi er bare e ren høvel og at det absolutt ikke har en god forklaring?

Vitenskapen er en gren av filosofi. Filosofi er å tenke om hvordan ting er. I den sammenheng utviklet det seg begrepene objektivt og subjektivt, og prinsipper for realitetstesting, så man kan teste hvordan ting faktisk er.

 

Disse prinsippene for realitetstesting er det vi kaller vitenskap.