Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

Hvorfor skal antennene i så fall monteres vertikalt istedenfor f.eks. litt på skrå eller horisontalt?

Sikkert på grunn av at mottakerne også har vertikal polarisering. Signalene fra antenner som er "flate" har polarisering i det samme planet. Polariserte signaler gir bedre signal støy-forhold og kan påvirke sterkt hvordan/om signalet reflekteres i øvre lag av atmosfæren.

 

Vil det være mulig å dø av gravitasjonsbølger?

I teorien ja. Tyngdekraft kan strekke og klemme sammen kroppen så mye at det er dødelig, så fremt de er sterke nok. Akkurat som kroppen i nærheten av et sort hull kan oppleve nok differanse i statisk tyngdekraft mellom ben og hode at kroppen strekkes ut i dødelig omfang.

[SeaLion]

 

Så hurtiglading bortimot dobler forbruket på en elbil?

 

Hvorfor er det null fokus på det?

 

Antakelig fordi det ikke høres riktig ut i det hele tatt, 50% tap? Det er mye, og mye varmeutvikling, jeg ville tippe sannheten ligger mye nærmere 5% enn 50%.

 

AtW

 

 

Kia oppgir ca 14% tap ved vanlig lading, hurtiglading vil gi mere varme og dermed mer tap.

http://www.greencarreports.com/news/1098248_charging-an-electric-car-why-it-takes-more-energy-than-your-battery-holds

[-trygve]

Tapet i batteriet ved lading vil være proporsjonalt med ladestrømmen (antakelig ikke riktig uansett hvor stor strøm, men sikkert bra nok for våre formål). Hurtiglading ser ut til å være drøyt 100A, mens Kia med 6.6kW AC lader@240V vil ha 27.5A ladestrøm. Dette skulle tyde på over 50% tap ved hurtiglading, men nå er det en faktor jeg ikke har tatt med: Batteriet vil ha likestrøm, så AC-lading forutsetter en likeretter som nødvendigvis også vil ha noe tap. Totalt sett er antakelig ikke ca 50% tap ved hurtiglading langt fra sannheten - forutsatt at tallet 14% stemmer, og at antakelsen min om at det er ved 240V også stemmer. Hvis 14% er ved det typiske USAianske 120V gir samme utregning godt under 50% tap ved hurtigladning.

 

Redigert:

La til et lite forbehold på slutten.

Endret 15. februar 2016 av -trygve

[Mixy]

Jeg prøvde å snu litt på det, en Tesla med 85kWh batterikapasitet kan bli ladet med 120kW ladere ("superchargers"). Med 50% tap betyr det at det avgis 60kW varme fra batteri/likeretter under lading når det "peaker". Det er naturlig med mindre enn 120kW når det nærmer seg fullt.

 

Det høres jo usannsynlig mye ut..?

[ATWindsor]

Prøvde å søke litt, denne artikkelen fra TU angir 85-90% effektivitet "fra jord til bord", eller fra strømnett til lagret på batteri om man vil.

 

http://www.tu.no/artikler/slik-fungerer-egentlig-hurtigladeren-for-elbil/276861

 

AtW

[-trygve]

Tapet i batteriet ved lading vil være proporsjonalt med ladestrømmen (antakelig ikke riktig uansett hvor stor strøm, men sikkert bra nok for våre formål). Hurtiglading ser ut til å være drøyt 100A, mens Kia med 6.6kW AC lader@240V vil ha 27.5A ladestrøm. Dette skulle tyde på over 50% tap ved hurtiglading, men nå er det en faktor jeg ikke har tatt med: Batteriet vil ha likestrøm, så AC-lading forutsetter en likeretter som nødvendigvis også vil ha noe tap. Totalt sett er antakelig ikke ca 50% tap ved hurtiglading langt fra sannheten - forutsatt at tallet 14% stemmer, og at antakelsen min om at det er ved 240V også stemmer. Hvis 14% er ved det typiske USAianske 120V gir samme utregning godt under 50% tap ved hurtigladning.

 

Redigert:

La til et lite forbehold på slutten.

Jeg prøvde å snu litt på det, en Tesla med 85kWh batterikapasitet kan bli ladet med 120kW ladere ("superchargers"). Med 50% tap betyr det at det avgis 60kW varme fra batteri/likeretter under lading når det "peaker". Det er naturlig med mindre enn 120kW når det nærmer seg fullt.

 

Det høres jo usannsynlig mye ut..?

Ja, det høres usannsynlig mye ut. Energien som går tapt må forsvinne som varme, og det å dissipere så mange kW vil gjøre omgivelsene svært varme for å si det mildt. Selve resonnement jeg gjorde ovenfor burde være greit nok, men det må være noe feil med forutsetningene jeg puttet inn.

[Myst]

http://www.side3.no/over-halvparten-av-harvard-studenter-svarer-feil-pa-dette-sprsmalet/3423192239.html

 

Kan noen forklare fasiten på det regnestykket? Skjønte ikke mye av deres forklaring.

[Emancipate]

http://www.side3.no/over-halvparten-av-harvard-studenter-svarer-feil-pa-dette-sprsmalet/3423192239.html

 

Kan noen forklare fasiten på det regnestykket? Skjønte ikke mye av deres forklaring.

Hva er det du ikke forstår?

 

Et balltre og en ball koster til sammen (+) 1,10 dollar:

T + B = 1,10

 

Balltreet koster 1 dollar mer enn ballen. (Balltreet koster det samme som ballen, pluss 1 dollar mer)

T = B + 1

 

Sett inn T fra det andre stykket inn i det første:

(B+1) + B = 1,10

B+1+B = 1,10

2B + 1 = 1,10

2B = 1,10-1

2B = 0,10

B = 0,05

 

Edit: Glemte en null i svaret.

Endret 18. februar 2016 av Emancipate

[-iL-]

http://www.side3.no/over-halvparten-av-harvard-studenter-svarer-feil-pa-dette-sprsmalet/3423192239.html

 

Kan noen forklare fasiten på det regnestykket? Skjønte ikke mye av deres forklaring.

 

Du har 2 ligninger

 

B + X = 1.1

X - B = 1

 

edit: Emancipate var kjappere.

[Myst]

Skjønte ikke helt hvordan det ble 0,5, men takk for svar. Prøvde å regne i hodet, ikke skriftlig. Ikke smart å fikle med mattenøtter når man er syk..

[Noxhaven]

Kan prøve å forklare det på en annen måte..

 

Balltreet koster det samme som ballen + 1 dollar.  

Totalt koster ballen + balltreet 1,10 dollar.

 

Om ballen koster 0,10 så må balltreet koste 1,10 og ta blir totalen 1,20 som er 0,10 for mye.

Koster ballen 0,05 så koster balltreet 1,05 og da havner vi totalt på 1,10 dollar.

[Zlatzman]

Skjønte ikke helt hvordan det ble 0,5, men takk for svar. Prøvde å regne i hodet, ikke skriftlig. Ikke smart å fikle med mattenøtter når man er syk..

Svaret er 0,05, ikke 0,5.

 

2B = 0,10

B = 0,10/2 = 0,05.

[-trygve]

Hva er den "evolusjonære logikken" bak at gevir felles og vokser frem igjen hvert år? Det virker for meg som bortkastet energi å skulle la noe så stort vokse på nytt hele tiden.

[Jotun]

Tenker umiddelbart at det har med to ting å gjøre:

 

Styrke og å fikse evt. skader.

[M98kF1]

Tror det har å gjøre med at gevir bare er levende vev i ca halve perioden. Mens det vokser og frem til det når full størrelse og full hardhet er geviret dekket med hud/bust/bast(?) og det er normal blodgjennomstrømmning som i alt annet vev. Deretter dør geviret, hud og pels faller av (skrapes av) og hjortedyret får ett skinnende og stilig gevir akkurat i tide til pule-sesongen, etter denne er geviret gjerne slitt og begynt å forfalle får det endelig felles. Å skulle lage tilsvarende gevir på permanent basis er nok noe mer komplisert og krevende for organismen, men noen dyr gjør dette også som f.eks narrhval og elefant som har tenner langt utenfor munnen og ulike geite- og ku-arter med sine horn som har delvis samme funksjon som ett staselig gevir, men er permanente

Endret 19. februar 2016 av M98kF1

[SeaLion]

Hva er den "evolusjonære logikken" bak at gevir felles og vokser frem igjen hvert år? Det virker for meg som bortkastet energi å skulle la noe så stort vokse på nytt hele tiden.

Det er ulikt for ulike dyr. Noen har horn som vokser hele livet, mens andre kun har de i en periode, f.eks i brunstperioden. Gevirene har ofte en utforming som gjør at de er upraktiske utenom brunstperioden da de lett haker seg fast i vegetasjon.

 

Hos noen arter er det kun hannene som har gevir. Hos andre, f.eks hos reinsdyra, har hannene gevir på høsten, i brunsttiden, mens hunnene har utvokste gevir på våren, når de kalver. Dermed får hunnene og de nyfødte kalvene tilgang til den beste maten, noe som bidrar til å sikre arten.

[Jotun]

 

Hva er den "evolusjonære logikken" bak at gevir felles og vokser frem igjen hvert år? Det virker for meg som bortkastet energi å skulle la noe så stort vokse på nytt hele tiden.

Det er ulikt for ulike dyr. Noen har horn som vokser hele livet, mens andre kun har de i en periode, f.eks i brunstperioden. Gevirene har ofte en utforming som gjør at de er upraktiske utenom brunstperioden da de lett haker seg fast i vegetasjon.

Er ikke dette nettopp forskjellen på gevir og horn?

[SeaLion]

Hmm, jo? Er det det?

[Jotun]

Sånn tolker eg wikipedia ang. gevir:

 

"

Gevir er ikke det samme som vanlig horn. Horn som vi finner hos kyr, sitter på hele livet og vokser med dyret.

 

Hjortedyrene feller geviret om våren, og et nytt, større gevir vokser ut."

 

Det er ingen som ikke feller geviret.

 

Edit: https://no.wikipedia.org/wiki/Gevir

Endret 19. februar 2016 av Jotun

[SeaLion]

Da vet vi forskjellen på gevir og horn. Dét har jeg nok tenkt på av og til, men altså ikke lenge nok til å google det.