Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Man tapper ikke spenning, det er noe som er iboende i batteriet. Du tenker på ampere eller watt. Det Delvis tenker på er volt.

 

Et batteri lagrer energi, det man tapper er energi, men det er riktig som du sier, man tapper ikke spenning. Når man tapper energi fra et batteri så går spenningen ned, og man kan stille noen produkter til å kutte på en høyere spenning, dvs når det er igjen mer energi i batteriet.

 

AtW

Lenke til kommentar

Men det er da vitterlig forskjellige batterityper med forskjellige karakteristikker?

 

Li-ion, LiPo, nicd, osv osv. Og her er det forskjellige måter de oppfører seg på. Det kan da ikke være bare utstyret som er tilkoblet? De forskjellige har også evner som gjør at de holder spenningen lengre ut mot tomt enn andre osv?

Lenke til kommentar

Men det er da vitterlig forskjellige batterityper med forskjellige karakteristikker?

 

Li-ion, LiPo, nicd, osv osv. Og her er det forskjellige måter de oppfører seg på. Det kan da ikke være bare utstyret som er tilkoblet? De forskjellige har også evner som gjør at de holder spenningen lengre ut mot tomt enn andre osv?

 

Ja, det er batteritypen som bestemmer sånt, ikke utstyret.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

... og det som i realiteten skjer er at den indre motstanden i batteriet økere etterhvert som det utlades. Kjemien bestemmer den elektromotoriske spenningen, ℰ, og den er den samme hele tiden. Siden den "effektive spenningen" altså den som er tilgjengelig for apparatet som drives av batteriet er ℰ - rI, der r er batteriets indre motstand og er strømmen i kretsen, vil den avta når indre motstand økes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er også den indre kjemiske motstanden som begrenser hvor fort det er mulig å lade batterier. Hurtiglading gir økt kjemisk motstand og dermed økt varmeutvikling. Dermed forsvinner mye av ladeenergien som varme. Energitapet ved hurtiglading av elbilbatterier spiser opp nesten halvparten av tilført energi.

Lenke til kommentar

Vil tru at vanlig brus ligg på ein mellom 2,5 volumprosent og opp til kanskje litt over 4 volumprosent med karbondioksid.

 

Vanlig øl (pils) ligger vanligvis på 2,5 volumprosent. Brus ligg nok omtrent på samme nivå, kanskje litt over.

Kullsyra gjer at drikken smaker litt syrlig, så mykje kullsyre blir ofte brukt for å balansere slik at brusa ikkje virker fult like søt.

 

Det er dette som gjer at ei dau cola berre smaker kvalmande sukkervatn, medan ei frisk cola er forfriskande og godt.

Lenke til kommentar

Hva er typisk konsentrasjon av kullsyre i brus?

Noen treff:

 

1. Ved 15'C og 1 atm (altså ikke under trykk som i en flaske) kan 1 liter vann holde på 1 liter CO2. Ved 0'C øker det til 1,7 liter.

 

2. Påstand om at 1 liter øl, champagne eller brus inneholder 3 liter CO2.

 

3. En patron med 425g CO2 markedsføres som å rekke til 60 liter boblevann avhengig av metode og mengde.

Lenke til kommentar

Antenner som blir brukt på fartøy (det være seg fritids- eller yrkesfartøy) skal tydeligvis helst monteres vertikalt. 

Er dette fordi signalene som antennen sender ut først skal innom en lavbanesatellitt før de sendes videre til andre fartøy / kystradiostasjoner, eller sendes signalene direkte?

Hvorfor skal antennene i så fall monteres vertikalt istedenfor f.eks. litt på skrå eller horisontalt?

Lenke til kommentar

[...]Hvorfor skal antennene i så fall monteres vertikalt istedenfor f.eks. litt på skrå eller horisontalt?

Fordi (en god) antenne ikke sender like mye i alle retninger.  Den enkleste antenne er kun en rett ledning i korrekt lengde. Denne sender og mottar "nesten all" energien/signalet i 360o radielt (og bare en veldig liten % av signalet ut/inn av enden på ledningen). Monteres en slik antenne loddrett vil du da sende og motta i alle kompassretninger og med samme effekt i alle retninger, monteres den horisontalt vil du sende og motta ett sterkt signal om antennen er 90o på retningen til sender/mottaker og ikke noe signal i det hele tatt om antennen peker rett på/fra sender/mottaker. 

 

Edit: dette prinsippet utnyttes også til radiopeiling, for ikke lenge siden en viktig navigasjonsteknikk, nå mest en nerdete sport: https://no.wikipedia.org/wiki/Radiopeileorientering 

Endret av M98kF1
Lenke til kommentar

Med bakgrunn i nyheten om direkte observasjoner av gravitasjonsbølger, og denne artikkelen om hvor mye nøytrinostråling som trengs for å drepe et menneske, har jeg følgende spørsmål:

 

Vil det være mulig å dø av gravitasjonsbølger? Si for eksempel at man har to sorte hull som er i ferd med å sammenslåes, uten akkresjonsskiver, så de ikke gir fra seg stråling. Kan man befinne seg i en en bane langt nok unna til at den er stabil, men nært nok til at gravitasjonsbølgene vil være direkte dødelig?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...