Emancipate Skrevet 8. februar 2016 Del Skrevet 8. februar 2016 Man tapper ikke spenning, det er noe som er iboende i batteriet. Du tenker på ampere eller watt. Det Delvis tenker på er volt. Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 9. februar 2016 Del Skrevet 9. februar 2016 Man tapper ikke spenning, det er noe som er iboende i batteriet. Du tenker på ampere eller watt. Det Delvis tenker på er volt. Et batteri lagrer energi, det man tapper er energi, men det er riktig som du sier, man tapper ikke spenning. Når man tapper energi fra et batteri så går spenningen ned, og man kan stille noen produkter til å kutte på en høyere spenning, dvs når det er igjen mer energi i batteriet. AtW Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 9. februar 2016 Del Skrevet 9. februar 2016 Men det er da vitterlig forskjellige batterityper med forskjellige karakteristikker? Li-ion, LiPo, nicd, osv osv. Og her er det forskjellige måter de oppfører seg på. Det kan da ikke være bare utstyret som er tilkoblet? De forskjellige har også evner som gjør at de holder spenningen lengre ut mot tomt enn andre osv? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 9. februar 2016 Del Skrevet 9. februar 2016 Men det er da vitterlig forskjellige batterityper med forskjellige karakteristikker? Li-ion, LiPo, nicd, osv osv. Og her er det forskjellige måter de oppfører seg på. Det kan da ikke være bare utstyret som er tilkoblet? De forskjellige har også evner som gjør at de holder spenningen lengre ut mot tomt enn andre osv? Ja, det er batteritypen som bestemmer sånt, ikke utstyret. AtW 1 Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 9. februar 2016 Del Skrevet 9. februar 2016 Takk. Trodde eg var helt på jordet her nå. Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 9. februar 2016 Del Skrevet 9. februar 2016 ... og det som i realiteten skjer er at den indre motstanden i batteriet økere etterhvert som det utlades. Kjemien bestemmer den elektromotoriske spenningen, ℰ, og den er den samme hele tiden. Siden den "effektive spenningen" altså den som er tilgjengelig for apparatet som drives av batteriet er ℰ - rI, der r er batteriets indre motstand og I er strømmen i kretsen, vil den avta når indre motstand økes. 1 Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 10. februar 2016 Del Skrevet 10. februar 2016 Så forskjellig kjemi avgjør hvor lenge den indre motstanden er lav? Noen batterityper har større motstand mot større motstand? Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 10. februar 2016 Del Skrevet 10. februar 2016 Så forskjellig kjemi avgjør hvor lenge den indre motstanden er lav?Ja, kjemien avgjør både den teoretisk maksimale tilgjengelige spenningen, og hvordan den indre motstanden - og dermed den tilgjengelige spenningen - avhenger av ladetilstanden. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 10. februar 2016 Del Skrevet 10. februar 2016 Det er også den indre kjemiske motstanden som begrenser hvor fort det er mulig å lade batterier. Hurtiglading gir økt kjemisk motstand og dermed økt varmeutvikling. Dermed forsvinner mye av ladeenergien som varme. Energitapet ved hurtiglading av elbilbatterier spiser opp nesten halvparten av tilført energi. Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 10. februar 2016 Del Skrevet 10. februar 2016 Så hurtiglading bortimot dobler forbruket på en elbil? Hvorfor er det null fokus på det? 2 Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 11. februar 2016 Del Skrevet 11. februar 2016 Hva er typisk konsentrasjon av kullsyre i brus? Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 11. februar 2016 Del Skrevet 11. februar 2016 Vil tru at vanlig brus ligg på ein mellom 2,5 volumprosent og opp til kanskje litt over 4 volumprosent med karbondioksid. Vanlig øl (pils) ligger vanligvis på 2,5 volumprosent. Brus ligg nok omtrent på samme nivå, kanskje litt over. Kullsyra gjer at drikken smaker litt syrlig, så mykje kullsyre blir ofte brukt for å balansere slik at brusa ikkje virker fult like søt. Det er dette som gjer at ei dau cola berre smaker kvalmande sukkervatn, medan ei frisk cola er forfriskande og godt. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 11. februar 2016 Del Skrevet 11. februar 2016 Hva er typisk konsentrasjon av kullsyre i brus? Noen treff: 1. Ved 15'C og 1 atm (altså ikke under trykk som i en flaske) kan 1 liter vann holde på 1 liter CO2. Ved 0'C øker det til 1,7 liter. 2. Påstand om at 1 liter øl, champagne eller brus inneholder 3 liter CO2. 3. En patron med 425g CO2 markedsføres som å rekke til 60 liter boblevann avhengig av metode og mengde. Lenke til kommentar
Patrick123 Skrevet 11. februar 2016 Del Skrevet 11. februar 2016 Når man koker noe, og "trykker" det ned i kjelen så begynner det å bruse/bråke veldig. Hva er det som skjer? 1 Lenke til kommentar
U1ven Skrevet 13. februar 2016 Del Skrevet 13. februar 2016 Når man koker noe, og "trykker" det ned i kjelen så begynner det å bruse/bråke veldig. Hva er det som skjer? Lurer på det samme. F.eks ved å presse spagetti ned i kjelen så begynner vannet å ¨bråkoke¨. Noen med svar? Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 13. februar 2016 Del Skrevet 13. februar 2016 Jeg ser for meg at du øker trykket i vannet når du presser noe ned. Dette må nødvendigvis øke den mengden vann som går over i gassform (koker), dermed vil du oppleve at det 'fosskoker'. Men det er lørdag, og jeg er for lat til å teste denne intuisjonen akkurat nå. Lenke til kommentar
Metasenter Skrevet 14. februar 2016 Del Skrevet 14. februar 2016 Antenner som blir brukt på fartøy (det være seg fritids- eller yrkesfartøy) skal tydeligvis helst monteres vertikalt. Er dette fordi signalene som antennen sender ut først skal innom en lavbanesatellitt før de sendes videre til andre fartøy / kystradiostasjoner, eller sendes signalene direkte?Hvorfor skal antennene i så fall monteres vertikalt istedenfor f.eks. litt på skrå eller horisontalt? Lenke til kommentar
M98kF1 Skrevet 14. februar 2016 Del Skrevet 14. februar 2016 (endret) [...]Hvorfor skal antennene i så fall monteres vertikalt istedenfor f.eks. litt på skrå eller horisontalt? Fordi (en god) antenne ikke sender like mye i alle retninger. Den enkleste antenne er kun en rett ledning i korrekt lengde. Denne sender og mottar "nesten all" energien/signalet i 360o radielt (og bare en veldig liten % av signalet ut/inn av enden på ledningen). Monteres en slik antenne loddrett vil du da sende og motta i alle kompassretninger og med samme effekt i alle retninger, monteres den horisontalt vil du sende og motta ett sterkt signal om antennen er 90o på retningen til sender/mottaker og ikke noe signal i det hele tatt om antennen peker rett på/fra sender/mottaker. Edit: dette prinsippet utnyttes også til radiopeiling, for ikke lenge siden en viktig navigasjonsteknikk, nå mest en nerdete sport: https://no.wikipedia.org/wiki/Radiopeileorientering Endret 14. februar 2016 av M98kF1 Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 14. februar 2016 Del Skrevet 14. februar 2016 Med bakgrunn i nyheten om direkte observasjoner av gravitasjonsbølger, og denne artikkelen om hvor mye nøytrinostråling som trengs for å drepe et menneske, har jeg følgende spørsmål: Vil det være mulig å dø av gravitasjonsbølger? Si for eksempel at man har to sorte hull som er i ferd med å sammenslåes, uten akkresjonsskiver, så de ikke gir fra seg stråling. Kan man befinne seg i en en bane langt nok unna til at den er stabil, men nært nok til at gravitasjonsbølgene vil være direkte dødelig? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 15. februar 2016 Del Skrevet 15. februar 2016 Så hurtiglading bortimot dobler forbruket på en elbil? Hvorfor er det null fokus på det? Antakelig fordi det ikke høres riktig ut i det hele tatt, 50% tap? Det er mye, og mye varmeutvikling, jeg ville tippe sannheten ligger mye nærmere 5% enn 50%. AtW 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå