Snedige ting du lurer på V.2

[danielch]

Ta bakterier og celler som et eksempel. 

Er vi egentlig bare bakterier og celler som går i loop?

 

Mennesker er cellene på mennesker i en "annen dimensjon" som igjen er celler på et menneske i en annen dimensjon igjen (sånn går loopen videre i det uendelige siden det er uendelig antall dimensjoner).

 

Bakterier og celler angriper hverandre, lever og blir påvirket av omgivelsene. 

Mennesker og celler angriper hverandre, lever og blir påvirket av omgivelsene.

 

Bakterier/celler kan påvirke det rundt seg på gode og dårlige måter, akkurat som mennesket.

Hva om meningen med livet faktisk bare er for å overleve og spre seg videre på samme måte som en bakterie? 

 

Tid i denne settingen er ikke relevant da tid bare er en målestokk satt av mennesket og kan være forskjellig. 1 dag i en dimensjon kan være fra lysets dag til dommedag i denne dimensjonen.

 

Mennesker, aper, hunder, katter, fugler... Bare forskjellige bakterier. Vi har bare muligheten til å se det i en "menneskelig" størrelse fordi vi er sjeler som har fått tildelt en kropp, en hjerne, øyne, bevissthet i "vår dimensjon". 

 

Universet slik vi har oppfattet det kan sikkert være på størrelse med en flis sammenlignet med resten.

[ATWindsor]

Nei.

 

AtW

[Emancipate]

Hva om meningen med livet faktisk bare er for å overleve og spre seg videre på samme måte som en bakterie?

Det finnes ikke noen "iboende" mening med livet, hvis det var det du mente.

[SeaLion]

Det har vært lansert lignende filosofiske idéer der et solsystem bare er et atom i en større dimensjon, for i den forenklede atommodellen som fortsatt læres bort i grunnskolen ser atomer ut som små solsystemer, med elektronene som planeter i pene sirkelbaner rundt atomkjernen.

 

Men i virkeligheten ligner ikke atomene på solsystem. Elektronene går ikke i regulære baner rundt kjernen, men opptrer i skyer, der elektronet kan eksistere overalt i elektronskyen samtidig, svært ulikt hvordan planeter oppfører seg. Så sammenligningen er basert på uvitenhet om hvordan ting er i virkeligheten.

 

Hypotesen din at mennesker bare er forvokste bakterier i en slags overdimensjon kan på lignende måte avvises som en ren filosofisk fantasi uten rot i den virkeligheten som observeres.

 

Idéen om en uavhengig åndelig sjel er forøvrig uvitenskaplig. Vår selvbevissthet er kun resultatet av de elektriske og kjemiske prosessene i hjernen, den dagen hjernen din dør dør du også. Det vil være som å skru av en bryter. Det finnes ikke noe liv etter døden, ingen sjelevandring eller lignende religiøse fantasier.

Endret 11. januar 2016 av SeaLion

[danielch]

Bare fått for meg dype tanker angående slikt. Ser for meg at universet er et, man er jo egentlig det samme som alt annet her bare at man har sin egen hjerne å oppfatte verden med.

 

Om man dør så er det det samme bare at man tar bort tankene, følelsene og det som er relatert til DEG, men den delen hvor man bare er i et svart intet hvor man ikke har evnen til å se, bevege seg, tenke, høre og føle, den vil fortsatt være der. Samme som om når man har en følelse, tar man bort følelsen er man der men man tenker ikke samme feeling, det samme kan man gjøre med resten.

Endret 11. januar 2016 av Enquad

[Patek]

Hjemme så har jeg radiobredbånd. Får internett via radiosignaler. Jeg kan ikke så mye om det, men iblant kan hastigheten på internettet variere på været, f eks regn og snø. Hvorfor det? Er det noe med frekvensen og bølgelengden å gjøre?

 

Og hvorfor varierer hastigheten på internettet? Kan det bli såpass store forstyrrelser mellom antennene at det varierer fra 0,1 til 4 Mbps?

[Simen1]

Den varierende hastigheten skyldes varierende signal-støy-forhold. Snø og regn er elektrisk ledende og vil derfor påvirke de elektromagnetiske bølgene som passerer de. Vind vil også påvirke både formen på parabolene i begge ender og retningen. Jo bedre(høyere) signal/støy-forhold desto høyere båndbredde kan brukes uten at signalet forstyrres for mye.

[Simen1]

Hvordan lages krympestrømper?

[Emancipate]

Hvordan lages krympestrømper?

95 grader.

[Patek]

Den varierende hastigheten skyldes varierende signal-støy-forhold. Snø og regn er elektrisk ledende og vil derfor påvirke de elektromagnetiske bølgene som passerer de. Vind vil også påvirke både formen på parabolene i begge ender og retningen. Jo bedre(høyere) signal/støy-forhold desto høyere båndbredde kan brukes uten at signalet forstyrres for mye.

Takk

 

Veldig irriterende med dårlig internett når det er dårlig vær og omvendt

[SeaLion]

Hvordan lages krympestrømper?

 

It is manufactured from a thermoplastic material such as polyolefin, fluoropolymer (such as FEP, PTFE or Kynar), PVC, neoprene, silicone elastomer or Viton.

 

The process for making heat-shrink tubing is as follows: First the material is chosen based on its properties. The material is often compounded with other additives (such as colorants, stabilizers, etc.) depending on the application. A starting tube is extruded from the raw material. Next, the tube is taken to a separate process where it is cross-linked, usually through radiation. The cross-linking creates a memory in the tube. Then the tube is heated to just above the polymer's crystalline melting point and expanded in diameter, often by placing it in a vacuum chamber. While in the expanded state it is rapidly cooled. Later, when heated (above the crystalline melting point of the material) by the end user, the tubing shrinks back to its original extruded size.

 

The material is often cross-linked through the use of electron beams, peroxides, or moisture. This cross-linking creates the memory in the tubing so that it is able to shrink back to its original extruded dimensions upon heating.

 

På norsk (forenklet): Man ekstruderer et termoplastrør som siden varmes opp og blåses opp innvendig til en større diameter og deretter bråkjøles i denne oppblåste tilstanden. Når dette røret varmes opp over en viss temperatur, krymper det til opprinnelig diameter.

 

kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Heat-shrink_tubing

[The Avatar]

Jeg er enig med deg, men forsterket cockpitdør er nok det tiltaket som har hatt mest effekt. Det er vanskelig å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen med våpen av betydning, men klarer man det, kommer man seg ikke inn i cockpiten uansett.

 

Beklager at eg tar fram igjen dette innlegget. Men i forbindelse med ordninga med stengt cockpitdør så kan det også være greit å påpeike svakheitene, som f.eks. at det var dette som gjorde at andrepiloten Andreas Lubitz kunne låse ute fyrstepiloten etter eit do-besøk, noke som igjen gjorde at han kunne styrte flyet i dei franske alpane i fjor.

I tillegg har det vært episoder der eine piloten har blitt utelåst i forbindelse med at den andre piloten har fått illebefillande eller liknande. I alle fall i eit tilfelle så klarte piloten å ta seg inn ved å slå med brannslukkningsappratet og dermed fikk tatt tilbake kontrollen.

 

Så per i dag veit vi at ordninga med låst cockpitdør har gjort det mulig å styrte eit fly med vilje og på den måten drepe 150 mennesker.

Så det må då kunne være på sin plass å spørre om det er sannsynleg at denne ordninga har redda fleire liv ved å hindre flykaprerar å komme inn i cockpitten, enn den har kosta i forbindelse med sjølvmordet til Lubitz der denne sikkerheitsinnrettninga virka heilt motsatt ved å hindre at ein anna pilot fikk redde situasjonen.

[aklla]

Om en pilot får ett illebefinnende når den andre er på do kan han taste en kode for å komme inn. Med mindre da den med illebefinnende har deaktivert denne muligheten så vil da døren åpne seg opp. Pilotene og besettningen kan altså åpne døren utenifra, med mindre politen i cockpiten deaktiverer dette.

Det er mange som har krav om 2 i cockpiten etter Lubitz-episoden også, noe som i praksis vil gjøre det umulig for piloten å sperre seg selv inne, untatt ved krapring eller lignende der de skal sperre seg inne.

[binko]

Inne på rommet mitt har jeg, som de fleste, en liten panelovn montert under vinduet.

 

Det er en fin varmeovn. Den er effektiv, og gir en lun varme utover hele rommet.

 

Men den bråker noe helt vanvittig etter endt oppvarmingsøkt. Det er metallet som 'knekker' på plass på grunn av varmeforskjellen, har jeg resonnert meg frem til. Og siden den er plassert under et dårlig isolert vindu, må den burst-varme stort sett hvert tredje minutt. Med knekk og bråk og det hele. Ett stort BLAM, så er det bare å glede seg til neste blam.

 

Er det noe jeg kan gjøre? Jeg tenkte litt på å teipe (eller er det tape?) en stor rems duct tape over baksida, slik at... tja, slik at... int..integriteten i metallet ikke forstyrres, eller i det minste holdes på plass så jeg slipper den der jæææ-

 

... forbaskede BLAM-lyden hele tida. Men så slo det meg at Brannmann Sam nok ikke blir så imponert av at jeg smeller en teipbit på en varmeovn, så jeg lot det være.

 

Jeg leier, og den stod her montert. Må jeg virkelig kjøpe en NY panelovn fordi den KNEKKER på plass av sin egen funksjon?

[Simen1]

Kjøp en ny. Gjerne en av glass for de har garantert ikke tynne metallplater som bøyer og knekker seg i rykk og napp.

[Emancipate]

Press litt hardt på den her og der.

[Han Far]

Klipp den opp til mange mindre ovner heller enn én stor.

[Mannen med ljåen]

Trenger ikke å kjøpe en spesiell type ovn for å unngå lyder. Mine panelovner fra søtti-åttitallet bråker ikke.

Oljefyllte ovner er mer solide (ikke laget av tynt platemetall), og brenner heller ikke støv.

 

Den gamle kan muligens repareres. Om du er kyndig, kan du åpne den og se hva du ser. Mulig den har fått seg en bulk av støvsugeren f.eks.

 

Ikke bruk teip. Det tåler ikke varmen.

Endret 12. januar 2016 av Mannen med ljåen

[The Avatar]

Kva er eigentleg grunnen til at tenningslåsen på (alle?) bilar er konstruert slik at nøkkelen ikkje kan takast ut utan å stoppe motoren?

 

Hadde det ikkje i utgangspunktet vært praktisk å kunne holde motoren på tomgang og samtidig kunne gå ut og låse bilen?

 

 

(Det er sjølvsagt nokre miljøhensyn som gjer at ein vil forhindre unødig tomgangskjøyring, men eg har vanskelig for å tru at miljøfokuset har vært så stort at det er dette som har ført til denne standardløysninga).

[aklla]

Er vel noe med at når nøkkelen er i, og du vrir rundt er splintene/sporet/whatever i nøkkelen og i låsen låst sammen.

 

Riktignok en vanlig nøkkel i en vanlig lås, men som du ser, så er det splintene som låser nøkkelen. Det er samme prinsipp på bil.

Tror sånn sett ikke at dette er gjort "med vilje", altså, at det må låses, men heller at det er en natturlig konsekvens av hvordan en nøkkel og lås fungerer.

 

Du kan f.eks ikke ta ut husnøkkelen i andre possisjoner enn slik man putter den inn heller, det gjelder egentlig stort sett alle låser jeg kjenner til.