ATWindsor Skrevet 6. januar 2016 Del Skrevet 6. januar 2016 Hvor kraftig er hydrogenatomer ifht atombombe? F.eks hvor mange atombomber tilsier en hydrogenbombe? Og hvilken land er det som har hydrogenbombe? Har jo vært mye snakk om å begrense atombomber fra land til land, me hvorfor har det ikke blitt snakket om eller nevnt noe om hydrogen? En hydrogenbombe er også en atombombe, den benytter bare fusjon istedetfor (dvs i tillegg til) fisjon. Fisjonsdesign er oppad begrenset til kanskje ett halvt megatonn. Den største fusjonsdesigenen (som er detonert) var 50 Megatonn, men det finnes fusjonsdesign som er mindre enn et halvt megatonn også. AtW Lenke til kommentar
Quote Skrevet 6. januar 2016 Del Skrevet 6. januar 2016 Så hvordan reagerer den om noen skal hjem første nyttårsdag? Sikkert positivt. I artikkelen jeg leste en gang i tiden, sa de at den var så fintfølende at den kunne reagere på jegere. Kruttet er som kjent lagret i hylser, så maskinen må være veldig fintfølende. Om det stemmer eller ikke, vet jeg ikke. Lenke til kommentar
Quote Skrevet 6. januar 2016 Del Skrevet 6. januar 2016 To kjappe: b) Hvem bestemte/bestemmer grensene til verdensdelene? Kan noen noen bestemme seg for at f.eks Tyrkia ikke skal være en del av Europa lenger? Og har det noen som helst betydning for et land hvilken verdensdel det tilhører? Kort sagt, ingen. Det er i stor grad bygget på normer. Ulike land og regioner opererer med ulike antall verdensdeler. Eksempelvis regner noen med Nord- og Sør-Amerika, andre regner bare det som Amerika. Dette ut i fra hvordan man velger å "definere" definisjonen: "Verdensdel, en dels fysisk-geografisk, dels kulturelt avgrenset hoveddel av jordoverflaten" (fra SNL). Amerikanere liker å dele Amerika i Sør og Nord, noe som ikke appellerer særlig til latin-amerikanere, noe som viser et kulturelt aspekt. Av definisjonen ser vi at det henger sammen med både avgrensing geografisk og kulturelt. Samtidig, også historisk. Antikkens grekere var de første som gav navnene Europa og Asia til landområdene rundt bla. Egeerhavet og Svartehavet. Dette gjaldt i første omgang bare kystområdene, men har blitt utviklet etterhvert til å også omhandle områdene innenlands. Greske filosofer diskuterte hvorvidt Afrika skulle regnes som en del av Asia, eller som en tredje del av verden. De mente at grensen lå ved Nilen, noe som var generelt rådende frem til middelalderen. Nå skiller Suez-kanalen og Rødehavet verdensdelene. Et kontinent derimot skildrer et sammenhengende landområde. Bepgrepet verdensdeler inneholder nærliggende øyer og et kulturelt aspekt. Det kunne også ha vært interessant å bruke tektoniske plater (som stemmer relativt greit med normen) - men da hadde bla. India og Arabia også vært en verdensdel. Europa hører her til den samme tektoniske platen som store deler av Asia - Den eurasiske kontinentalplaten. Det blir bare "rot". Tyrkia er på lik linje som blant annet Russland og Egypt et transkontinentalt land. Størstedelen av Tyrkia er i Asia, men landområdet Øst-Trakia hører til Europa. Istanbul blir derfor en transkontinental by, som ligger på begge sider av Bosporos. Hvorvidt et land tilhører en verdensdel eller ikke kan ha noe å si. Tyrkia har ønsket å bli med i EU, men det har vært en stor motstand for dette blant annet på grunn av spørsmålet hvorvidt Tyrkia hører til Europa. Det finnes selvsagt andre faktorer, men det er også et spørsmål om hvor langt man ønsker å ekspandere. Ved å ta inn Tyrkia, åpner man igjen for flere andre søknader. Nicolas Sarkozy sa følgende: "enlarging Europe with no limit risks destroying European political union, and that I do not accept...I want to say that Europe must give itself borders, that not all countries have a vocation to become members of Europe, beginning with Turkey which has no place inside the European Union." Her ser man et kulturelt/politisk aspekt, dels geografisk. Marokko ble i 1987 nektet å bli med å EU på det grunnlag av at det ikke var i Europa. Tyrkia har 3 % av området sitt i Europa. Kypros hører derimot geografisk til Asia, men fikk bli med i EU. Så ja, man velger litt ut fra hva som passer seg selv best. 2 Lenke til kommentar
REALITET Skrevet 6. januar 2016 Del Skrevet 6. januar 2016 Hva er grunnen til at tyngden er forskjellig fra sted til sted? La oss si at det er natt her og det er dag I usa. Hvorfor er tyngden annerledes I usa I forhold til Norge? På hvilken måte har det noe å si når halve jorden er mørk og halve jorden er lyst? Burde ikke tyngden være det samme? Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 7. januar 2016 Del Skrevet 7. januar 2016 (endret) Din tyngde er tilnærmet den samme uavhengig om det er natt eller dag. Om både solen og månen er 'bak jorden' sammenlignet med ditt ståsted på jorden, så vil de gravitasjonelle kreftene linjes opp slik at 'tyngden blir større'. Men effekten er såpass liten at den i nesten alle tenkelige sammenhenger kan sees bort ifra. Derimot, så kan man ikke like lett se bort ifra hvordan tyngdeakselerasjonen varierer utifra din avstand til jordens sentrum; det er en betydelig forskjell mellom den tyngdeakselerasjon (g) du opplever 6000km fra jordens sentrum, og 6008km fra jordens sentrum, som eksempel. Jorden er heller ikke en perfekt sfære, derfor vil man også kunne måle en tydelig forskjell på ulike kontinenter som USA og Norge er del av. Endret 7. januar 2016 av cuadro Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 7. januar 2016 Del Skrevet 7. januar 2016 Satelitter har målt gravitasjonsfeltet til jordkloden, og laget en visuell modell som tydelig viser hvor ujevnt det er. Lenke til kommentar
Mixy Skrevet 7. januar 2016 Del Skrevet 7. januar 2016 Satelitter har målt gravitasjonsfeltet til jordkloden, og laget en visuell modell som tydelig viser hvor ujevnt det er. Uten at det spesifiseres noen "akse" for hva forskjellen på blått og rødt er, viser den ikke veldig tydelig hvor ujevnt det er. Litt som med grafer som starter på 6 000 405 og går til 6 000 407 kan det se ut som man har en massiv økning fra ende til annen, mens det i realiteten er en svært liten forskjell. Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 7. januar 2016 Del Skrevet 7. januar 2016 Satelitter har målt gravitasjonsfeltet til jordkloden, og laget en visuell modell som tydelig viser hvor ujevnt det er. Uten at det spesifiseres noen "akse" for hva forskjellen på blått og rødt er, viser den ikke veldig tydelig hvor ujevnt det er. Det er et veldig godt poeng. Maksimalt avvik fra middelverdien er i underkant av 1%. Lenke til kommentar
Patrick123 Skrevet 8. januar 2016 Del Skrevet 8. januar 2016 Med tanke på postflyet som styrtet i dag: hva skjer med posten som nå ikke kommer fram? Brev og sånt greit, det kan ikke erstattes, men hva med pakker folk har bestilt? Har du krav på at de du bestilte en vare fra sender en ny en? Og Posten vet vel hvem som skulle fått posten som var ombord, skal de da informere de det gjelder om at deres post er forsvunnet? Lenke til kommentar
aklla Skrevet 8. januar 2016 Del Skrevet 8. januar 2016 Det er avsenderen som er ansvarlig for varer som ikke kommer frem, så avsender må sende ny. Men dette går nok på på forsikringen til transportselskapet, slik at avsender ikke får utgifter på det. Hvordan dette ordnes i praksis aner jeg ikke, men tipper avsender/mottaker må melde ifra. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 8. januar 2016 Del Skrevet 8. januar 2016 Det er vel bare sporbar post som er forsikret? Alt uten sporingsnr er vel bokstavelig talt sporløst borte og posten har ingen beviser for at usporbare brev/pakker er sendt. Da kan de vel heller ikke dele ut forsikringspenger til disse udokumenterte påståtte kravene. Sporbar post er forsikret, så vidt jeg husker begrenset oppad til 10 000 kr per forsendelse, med mindre de forsikres særskilt i tillegg. Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 8. januar 2016 Del Skrevet 8. januar 2016 Det er vel bare sporbar post som er forsikret? Alt uten sporingsnr er vel bokstavelig talt sporløst borte og posten har ingen beviser for at usporbare brev/pakker er sendt. Da kan de vel heller ikke dele ut forsikringspenger til disse udokumenterte påståtte kravene. Sporbar post er forsikret, så vidt jeg husker begrenset oppad til 10 000 kr per forsendelse, med mindre de forsikres særskilt i tillegg. Det varier endel etter hva slags pakketype man har kjøpt seg, ting som feks ekspress over natt har mer forsikring "innebygd", andre ting igjen har mindre. AtW Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 8. januar 2016 Del Skrevet 8. januar 2016 Satelitter beveger seg gjennom jordens magnetfelt i høy hastighet. Med en lang ledning på slep som "antenne" kan store mengder strøm til å drive satellitten genereres. NASA prøvde på noe slikt, men systemet genererte så mye strøm at en gnist fikk vaieren til å ryke. Dette ifølge en dokumentar jeg så. Mitt spørsmål er hvorfor de ikke har prøvd igjen? Det må da være billigere enn de andre løsningene som benyttes i dag? Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 8. januar 2016 Del Skrevet 8. januar 2016 Sikkert svært stor fare for "jord"feil..... Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 8. januar 2016 Del Skrevet 8. januar 2016 Første spekulering fra min side er at solceller genererer DC som lett kan benyttes ombord, mens induksjonen fra magnetfeltet vil gi en ikke-sinusformet AC som krever litt mer regulering/likeretting. Spenningsnivået vil også variere veldig med hvor satellitten er over jorden siden magnetfeltet er sterkest ved polene og svakest på ekvator. En geostasjonær satellitt vil også ikke føle noe variasjon av magnetfeltet og dermed ikke heller indusere noen spenning. Men forøvrig veldig interessant utnyttelse Lenke til kommentar
del_diablo Skrevet 8. januar 2016 Del Skrevet 8. januar 2016 Solceller holder vel i massevis? Og der er vel problemet. Et annet problem er holdbarhet. Ledningen vil bli utsatt for massive sentrifugalkrefter. Dog, vis man f.eks utstyrer satelitter med Ionmotorer av en litt større størrelser, kan de dog bli praktisk. Eller vis man f.eks tenker å sende satelitter mellom planeter og trenger en oppladningsmetode som er raskere. Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 8. januar 2016 Del Skrevet 8. januar 2016 Men mellom planeter vil det vel være litt mer begrenset med magnetfelt å gå gjennom? Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 8. januar 2016 Del Skrevet 8. januar 2016 Magnetfeltet synker kvadratisk med avstand, så desto lenger bort man kommer fra jorden desto svakere blir effekten. Minner om at på jordoverflaten så er feltstyrken i snitt rundt 0.000025 - 0.000065 Tesla, mens man i generatorer og andre elektriske maskiner som baserer seg på induksjon opererer med 0.5-1.7 Tesla. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 8. januar 2016 Del Skrevet 8. januar 2016 For å redusere helseskadelig svevestøv i storbyene, innføres datokjøring. Bil med registreringsnummer som slutter på partall og oddetall får kjøre i byen annenhver dag. Jeg har også sett påstanden at vedfyring bidrar mye mer til svevestøv enn det bilene gjør. Hvorfor har ingen foreslått datofyring? Folk med husnummer som slutter på partall og oddetall får fyre i byen annenhver dag...? Alle huseiere kan kjøpe en elektrisk panelovn. Det er "litt" vanskeligere for bilister å konvertere til elektrisk. Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 8. januar 2016 Del Skrevet 8. januar 2016 Alle kan kjøpe panelovn Men det er dessverre fryktelig mange hus som ikke har elektrisk anlegg som tåler elektrisk oppvarming. Dette gjelder veldig mange leiligheter osv i mange byer. Det som burde vært gjort var p bytte alle vedovner med ny rentbrennende. Det ville nok gjort en del. Samt rutet tungtransport utenfor bykjernen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå