Snedige ting du lurer på V.2

[Emancipate]

Det må være en grunn til at uttrykket er "sukret pillen" og ikke "pepret pillen".

[Gravitass]

Hvis man komprimerer et JPEG-bilde med 80% kvalitet flere ganger etter hverandre med overskriving hver gang, vil kvaliteten på bildet etter f.eks 20 overskrivinger være lavere enn etter første ?

Det var en kar som lastet opp en video og lastet den ned igjen 20 ganger til Youtube, på grunn av komprimeringen til Youtube så endte han opp med noe svart grums til slutt.

[sinnaelgen]

Mange lamper er merket med hvor mange watt de tåler.

Om nattlampa di tåler max 40w, og du setter inn ei 60w lyspære, så kan det være en brannfare.

Om sokkelen passer vil det virke, men det kan ta fyr etter hvert.

 

Du kan bruke sparepærer for å få mer lys.

 

Denne bruker 14w men lyser som 60w.

Blendende kraftig for ei nattlampe, men helt trygt. Den bruker bare 14w, og lampa tåler 40w.

 

Antall watt angir pæras strømforbruk, og dermed også pæras varmeutvikling.

Sparepæra i eksemplet bruker 14w, men lyser som ei gammeldags 60w pære.

Det er bare 14w varme.

Å angi lysstyrke i watt er kundevennlig, for da finner du en som likner det du er vant til.

Men det er også fullstendig uvitenskaplig.

Lumen er en måleenhet for lysstyrke. Den på bildet har 740 lumen.

 

Kameraten din synes kanskje 60w er ubehagelig mye. Eller kanskje lampa hans ikke er godkjent for mer.

jeg har lurt lit på det .

det er sjelden man finner en spare-pærer som skal gi like mye lys den gamle , enten gir de mere lys ( lumen) elelr så er lumen verdien mye lavere

 

samtidig er prisen på en LED pære såpass høy at man betenker seg for kjøpe en , selv om det er påstått at de skal vare mye langer 

( i flere år hvis man ser på brukstiden )

 

en sparepære vare sjeldent like lange som det påståes at den skal gjøre

jeg innbiller meg ( uten at jeg er sikker )  en sparepære slutter å virke etter 50-75 % av den oppgitte tiden er gått

[Emancipate]

jeg innbiller meg ( uten at jeg er sikker )  en sparepære slutter å virke etter 50-75 % av den oppgitte tiden er gått

Det stemmer at mange sparepærer varer mye kortere enn oppgitt. I tillegg mister de mye av lysstyrken (opptil 50%) sin lenge før de går helt.

 

Det er også juks i forhold til at antall år er basert på at man bruker pæra bare 2-3 timer per dag, noe som er helt feil.

[Mannen med ljåen]

En gammeldags glødepære er "frosset i tid" når den er avslått. Om den brukes sjeldent nok, vil den vare i flere tiår.

Pæra røk nylig i en bod, og ved bytte så jeg at den gamle pæra var av merke Thorn. Hvor gammelt er det? 30 år?

 

Jeg tillater meg å tvile på at noen moderne sparepære kan vare helt til år 2045 ved lite bruk, som pæra i boden.

Det er ikke bare lysdiodene jeg er skeptisk til, men også kondens i forhold til bittesmå overflatemonterte microchips, og ikke minst:

elektrolyttkondensatorer.

 

https://youtu.be/Ytw57212X2o?t=258

 

De kondensatorene vil tørke ut enten du bruker dem eller ikke.

Mitt råd: Spar på konvensjonelle pærer til slike boder der lyset uansett bare er på 10 minutter i måneden. Du sparer aldri inn ei sparepære på strømregningen med det bruket likevel.

 

Jeg er ikke fryktelig glad i sparepærer.

Da sparepæra i gangen hjemme røk i jula, røk den bokstavlig. Det luktet brent elektronikk da lyset gikk.

Kjøpte ny på Rema til ca. en femtilapp. Philips "75w" kompakt lysrør med E27 sokkel.

Den var død da jeg satte den i.

Byttet den i ei lik, som også var død.

Snakket med butikksjefen som fjernet resten av dem fra hylla, og kjøpte en annen sparepære-modell til taklampen hjemme. Null problem med den.

Det er ikke første gangen en sparepære er DOA eller dør samme dag.

 

En lite brukt IKEA "60W" LED røk etter ca. et år.

 

Jeg er ikke overbevist om at vi sparer så mye på disse "sparepærene". Hadde de enda holdt så lenge som står på pakken, så kunne vi i det minste spart energi, men de koster mye å lage, og kan ikke lett gjenvinnes.

Miljøgevinsten står og faller på om de faktisk holder så lenge som de påstår. Noen gjør det, andre ikke.

Endret 26. desember 2015 av Mannen med ljåen

[Frank Drebin]

Se bakpå der det står Ra. Om den er under 100 er lyset dårlig. Det laveste som er lov å selge er 80. Mange sparepærer er 80.

Det er litt voldsomt å si at lyset er dårlig hvis Ra er mindre enn 100. For de fleste er det godt nok med Ra på 90 tallet, med mindre det er helt sentralt at fargegjengivelsen er korrekt, som f.eks. på et legekontor.

[Emancipate]

Vanlige sparepærer er i hvert fall dårlige. Nå skal jeg kjøpe en LED med Ra på 99, så får vi se. Jeg antar det er bra, selv om det ikke er 100.

[Jotun]

Bruker kun led eg... Noen ganger ryker de, men har alltid fått nye.

 

Led er forøvrig ikke sparepærer.... Sparepærer er slike med lysrørteknologi i vanlig sokkel.

 

De eg har hatt har hatt mer enn godt nok lys. Etter ti minutter. Det er eneste svakheten, dårlig lys i starten og i kulde!

[Mannen med ljåen]

Hvem bestemte at "sparepære" betyr kompakt lysrør, og ikke LED?

LED sparer jo enda mer strøm.

[N-4K0]

Jeg ser på begge deler som sparepærer, både kompakte lysrør-pærer og LED-pærer.

 

Hvis det gir like godt eller bedre lys med mye mindre strømforbruk, er det jo sparepære 

[Emancipate]

Miljøgevinsten står og faller på om de faktisk holder så lenge som de påstår.

Og at det er mer enn romtemperatur utendørs. Ellers bidrar jo vanlige pærer til at termostatovner går mindre. Sparepærer i Norge er helt tåpelig.

[Mannen med ljåen]

Sparepærer med innebygget lyssensor funker bra i utelampene her.

De pleier å leve lengre enn andre sparepærer i inne-lamper.

 

Jeg bor ikke i Karasjok, så jeg vet ikke hvordan de virker i ekstrem kulde.

[Jotun]

Hvem bestemte at "sparepære" betyr kompakt lysrør, og ikke LED?

LED sparer jo enda mer strøm.

Du har helt rett. Var ikke klar over at led ble innfattet under sparepære paraplyen når de kom. Det er jo naturlig.

 

Men når navnet sparepære kom så ble det vel kun brukt om disse kompaktlysrør variantene. Og be hvilken som helst mann på gata om å kjøpe en sparepære for deg. 99 av 100 vil komme med noe annet enn led.

 

Så eg beklager den påstanden

[Jotun]

 

Miljøgevinsten står og faller på om de faktisk holder så lenge som de påstår.

 

Og at det er mer enn romtemperatur utendørs. Ellers bidrar jo vanlige pærer til at termostatovner går mindre. Sparepærer i Norge er helt tåpelig.

Nja, kjempe fordel i de periodene man ikke behøver så mye energi for å holde varmen inne, men må Ha lys.

 

Før eg byttet til led spotter hadde eg badstue i stuen ☺

[Simen1]

Ellers bidrar jo vanlige pærer til at termostatovner går mindre. Sparepærer i Norge er helt tåpelig.

Både lyspærer og varmeovner har COP=1. Det er ikke spesielt energieffektivt å pøse på med effekt fra for eksempel glødetrådspærer hvis man ellers fyrer med varmepumpe. Varmeovner varer tilnærmet evig. Det gjør ingen lyspæretyper, så det er ingen vits å "spare" dyrebar levetid fra ovnen ved å fyre med lyspærer.

[Emancipate]

Nja, kjempe fordel i de periodene man ikke behøver så mye energi for å holde varmen inne, men må Ha lys.

Problemer med for varm stue har jeg kanskje 10 dager i året. For kald stue, stadig vekk. Glødepærer gir dessuten behagelig strålevarme, som ikke kan erstattes av å varme opp luften ved å skru på panelovnene (edit: eller varmepumpe).

Endret 26. desember 2015 av Emancipate

[delfin]

 

 

Hvis man komprimerer et JPEG-bilde med 80% kvalitet flere ganger etter hverandre med overskriving hver gang, vil kvaliteten på bildet etter f.eks 20 overskrivinger være lavere enn etter første ?

Selvsagt. Kvaliteten blir lavere hver gang, uansett om du har 100% kvalitet. Det kalles "lossy" kompresjon.

 

Bruk png hvis du vil ha "lossless" kompresjon. Kvaliteten bevares 100% uansett hvor mye du lagrer (med mindre du stiller inn 256 farger eller noe annet åpenlyst dumt).

Jeg vet at JPEG er lossy, men syntes ikke dette er selvsagt.

Når du lagrer første gang med f.eks 80% har du allerede fjernet en del informasjon og "avrundet" pikselfarger etc.

Når man deretter lagrer dette bildet på nytt så undret jeg på om algoritmene ville se at dette allerede var gjort istedenfor å ytterligere forringe bildet.

 

Hva om man holder på å redigere et bilde og for sikkerhetsskyld trykker ctrl-s hver gang man justerer på noe, da vil man i følge deg forringe bildet mer og mer til man i ytterste konsekvens sitter igjen med en gjørme av farger ?

 

 

Greia er at JPEG er "lossy" og måten det fungerer på (grov overforenkling, siden det er en ganske avansert codec med mange flere steg) er at du deler opp bildet i firkanter (quantization), så gjør man en DCT-transform i hver firkant (jo flere firkanter, jo bedre kvalitet, men større størrelse), og ender opp med en tallmatrise der man sitter med et desimaltall for hver rute. Avhengig av hvor mye man vil komprimere, så beholder du et antall desimaler. Når du åpner bildet blir dette reversert igjen, og man får ut fargeverdier der hver pixel er 0-255 for hver komponent. Disse verdiene er diskrete, så da mister man presisjon. Når man gjør en DCT igjen vil man miste litt mer informasjon, så gjentar man dette noen ganger, og til slutt ender codec'en opp med å velge en annen quantizer-verdi og da er man virkelig i trøbbel, for JPEG tilfører enormt mye støy til bildet som vanligvis er visuelt maskert (blå himmel som ser blå ut helt til du justerer opp kontrasten f.eks), og når man da prøver å kode dette igjen, vil codec'en bruke alt for mye ressurser på å bevare den tilførte støyen (de klarer ikke å skille ut hva som er støy og ikke på en veldig god måte, og selv om det har vært mye fremgang i videoredigering og de baserer seg på mye det samme, så har det ikke vært det samme behovet for bilder). Det siste man gjør er å bruke noe tilsvarende "zip", altså et lossless steg, men det er ikke så relevant.

 

Hvis du sitter og trykker på ctrl+s i et bilderedigeringsprogram hver gang du gjør noe, så lagrer du bare en kopi av bildet (og komprimerer den). Hver gang du trykker på ctrl+s henter den ut "originalen" fra minnet. Paint og andre enkle programmer jobber med noe som tilsvarer bitmaps i minnet, altså lossless. Det hadde blitt noe helt annet om du kjørte hele prosessen med decode/encode hver gang, men det gir ingen mening (mer arbeid og dårligere).

 

Hovedproblemet er altså at du bytter mellom et diskret system (int) og et analogt (float) og når du bytter frem og tilbake vil begge stegene gi litt trøbbel, og man bruker ressurser på å lagre støy fra codec.

 

Etter x antall runder gjennom encode/decode vil du ende opp med en "stabil" .jpg, som vil slutte å endre seg (null forskjell om du lagrer 1000 eller 10.000 ganger stort sett)

[Jotun]

 

Nja, kjempe fordel i de periodene man ikke behøver så mye energi for å holde varmen inne, men må Ha lys.

 

Problemer med for varm stue har jeg kanskje 10 dager i året. For kald stue, stadig vekk. Glødepærer gir dessuten behagelig strålevarme, som ikke kan erstattes av å varme opp luften ved å skru på panelovnene (edit: eller varmepumpe).

Helt motsatt hos meg. Har nå hatt folk her, 4 voksne, og me har kun hatt varmepumpe igang litt på morningen ellers har me luftet på kveldene.

 

Hadde me hatt halogen spotter i taket, snakker en del, så hadde vi tilført rundt .5-1kw på kveldstid, da hadde det blitt et problem.

 

For ikke å snakke om at eg har varmepumpe så halogen vil være tapt effekt for meg, i tillegg varme oppe i taket, enda mer bortkastet.

 

Edit: du kan da ikke mene at varme i taket er behagelig? Det sluttet de å tro på 70 tallet.

Endret 26. desember 2015 av Jotun

[Emancipate]

Hvis du sitter og trykker på ctrl+s i et bilderedigeringsprogram hver gang du gjør noe, så lagrer du bare en kopi av bildet (og komprimerer den). Hver gang du trykker på ctrl+s henter den ut "originalen" fra minnet. Paint og andre enkle programmer jobber med noe som tilsvarer bitmaps i minnet, altså lossless. Det hadde blitt noe helt annet om du kjørte hele prosessen med decode/encode hver gang, men det gir ingen mening (mer arbeid og dårligere).

Jo, paint viser den komprimerte versjonen etter ctrl+s (sist gang jeg brukte det).

 

I større programmer ligger denne forskjellen i lagre vs. eksporter, der kommandoen eksporter ikke oppdaterer bildet i minnet, mens lagre gjør det.

[Emancipate]

Edit: du kan da ikke mene at varme i taket er behagelig? Det sluttet de å tro på 70 tallet.

I taket? Jeg har da lamper andre steder enn i taket, f.eks. på bordet ved siden av meg. For øvrig ble jeg nysgjerrig på hva de trodde på 70-tallet.