Snedige ting du lurer på V.2

[delfin]

Går det fint å koble en lyslenke der det fulgte med en transformater der det står "Out 3.6V" på en annen transformator der det står "Out 4.8V"?

 

Sannsynligvis ikke.. men det kommer helt an på hva slags lyslenke det er...

 

Det kan f.eks. være en rekke seriekoblede lyspærer, og siden du øker spenningen med 1/3, så kunne du da, om du hadde hatt to lyslenker, koblet 1/3 av den andre i videre serie og fått samme spenning på hver lyspære.. men med så lav spenning er det nok LED av et slag, og nøyaktig hva som vil skje er ikke godt å si.. med litt flaks vil det lyse litt sterkere og levetiden går ned, uten så vil halvparten av LED'ene brenne opp, dersom det er koblet slik jeg tror (1.8V på hver diode)

 

Umulig å si uten mer info, men i utgangspunktet nei...

[-trygve]

 

 

Er det mulig å måle vektforskjellen mellom tomme og oppladede batterier   ?

Jeg har faktisk en gang gitt en eksamensoppgave der studentene skulle regne ut masseforskjellen mellom fullt oppladet og tomt batteri. Batteriet i oppgaven var på 75Wh og masseforskjellen er da på . Om det er mulig å lage en vekt som faktisk klarer å måle en så liten masseendring på noe som veier noen hundre gram vet jeg ikke.

 

 

Vil m = E/c² gi rett svar?

 

Ja, det er ikke verre enn det. Eneste lille "fellen" er at energien er oppgitt i Wh, så for at svaret skal komme ut i kg må denne regnes om til J først.

[KoKo_]

Lyslenker som går på batteri vil kjøre på lavere og lavere spenning etter hvert som batteriene blir oppbrukt, så disse bør vel ikke ta skade av litt lavere spenning?  (Så at Jotun skrev at det var ille å ha for lav spenning også)

[Simen1]

Lyslenker har så vidt jeg vet (og kan se av båndene) spenningsregulatorer ved hver LED. Da kan de potensielt tåle en del både overspenning og underspenning, men akkurat hvor mye vil avhenge av kretsene i hver lenke.

 

Send spørsmålet til programmet "Ikke gjør dette hjemme" så kanskje de tester det for deg. Hvis du har dårligere tid kan du alltids teste selv og rapportere til oss om hvilken spenning som skulle til for å ødelegge lyslenka.

[Jotun]

Lyslenker som går på batteri vil kjøre på lavere og lavere spenning etter hvert som batteriene blir oppbrukt, så disse bør vel ikke ta skade av litt lavere spenning? (Så at Jotun skrev at det var ille å ha for lav spenning også)

Eg håper eg skreiv "kan".... En lyspære vil ikke være problematisk. Andre ting kan det gjøre skade...

[Twinflower]

 

 

 

 

 

 

Er det mulig å måle vektforskjellen mellom tomme og oppladede batterier ?

Jeg har faktisk en gang gitt en eksamensoppgave der studentene skulle regne ut masseforskjellen mellom fullt oppladet og tomt batteri. Batteriet i oppgaven var på 75Wh og masseforskjellen er da på . Om det er mulig å lage en vekt som faktisk klarer å måle en så liten masseendring på noe som veier noen hundre gram vet jeg ikke.

Vil m = E/c² gi rett svar?

Ja, det er ikke verre enn det. Eneste lille "fellen" er at energien er oppgitt i Wh, så for at svaret skal komme ut i kg må denne regnes om til J først.

Virkelig?

 

Når man sjekker ladingen til en blybatterier måler man syrevekten til batterivannet.

Jeg har trodd at vannet ble lettere pga den kjemiske reaksjonen, ikke at man har bedrevet regelrett "fusjon" ved å annihilere masse til energi?

[Simen1]

I blybatterier flytter den kjemiske reaksjonen masse mellom elektrodene, via elektrolytten. Batteriets totalvekt forblir nokså uendret selv om syrevekta endres. Energiøkningen ved lading er uhyre beskjeden hvis man konverterer det til masse. Så vidt jeg vet er det ikke mulig å veie "objekter" på en vekt og få større nøyaktighet enn ca 10^-9 gram. Det er alt for mange forstyrrelser som spiller inn og så høy nøyaktighet er bare mulig for uhyre lette ting, i vakuum-kammer som er stabilisert for rystelser. Type high end clean room. Et blybatteri sin totalvekt er alt for stor til å putte på en sånn vekt og vektdifferansen er samtidig noen ordner lettere enn nøyaktigheten på sånne vekter.

 

Under normale laboratorieforhold (lukkede laboratorievekter på tunge underlag) er det vanskelig å veie noe med større nøyaktighet enn 0,1 milligram.

 

"På kjøkkenbenken" er det vanskelig å få større nøyaktighet enn 10 milligram. Selv den rolige pusten til den som veier, en halvmeter unna vektskåla, er nok til å forstyrre målingen med mange milligram.

Endret 16. desember 2015 av Simen1

[Jotun]

Mange milligram? Det hørtes da voldsomt ut....

 

Vi bruker såkalte dødvektsmålere i fiskale gassmålestasjoner. Dette er kalibrerte lodd som vi legger på en enhet som da lager trykk av vektene. Dette trykket brukes til å kalibrere difftrykkmålerene som måler flow av gass over en måleblende. Hvis pusten vår påvirker målingen flere mb synes eg det er litt snodig at selve dødvektsmåleren er kalibrert for stedet den skal teste. For å kompensere for høyden over havet. På en platform er ikke dette så mange meterene.... Eller så veldig stor forskjell i trykk vil eg tro....?

[-trygve]

Virkelig?

 

Når man sjekker ladingen til en blybatterier måler man syrevekten til batterivannet.

Jeg har trodd at vannet ble lettere pga den kjemiske reaksjonen, ikke at man har bedrevet regelrett "fusjon" ved å annihilere masse til energi?

Ja, virkelig! E=mc² gjelder ikke bare for kjernereaksjoner, men for alle reaksjoner. Kjernereaksjoner er imidlertid de eneste som gir stor nok masseendring til at det er særlig håp om å klare å måle den, derfor snakker man svært sjelden om E=mc² for kjemiske reaksjoner.

[Simen1]

Mange milligram? Det hørtes da voldsomt ut....

Mulig vi prater forbi hverandre. Det er ikke på grunn av statisk trykk slik som høydemetere over havet, for det statiske trykket over og under vektskål-plata er det samme. Når man puster skaper man "vind" som gir et vindtrykk på den ene flaten. En vanlig kjøkkenvekt eller brevvekt har en betydelig overflate så det skal ikke store vindtrykket til før milligrammene begynner å løpe. Vanlig pust, eller kaldras fra et vindu er nok til å påvirke målingene mange milligram. Det er derfor laboratorievekter med tre desimaler etter gram har glasskuppel med dør. Jeg antar du prater om en helt annen type trykkmålere som måler statisk trykk over langt mindre membraner, der membranen er godt skjermet for vindpåvirkning.

 

Laboratorievekter med 4 eller 5 desimaler etter antall gram er ganske vanlig, men de har ofte en øvre last på rundt 1-100 gram avhengig av måleområde og nøyaktighet. De er altså ikke egnet for å veie blysyrebatterier. De med 5 desimaler har som regel en del måleusikkerhet og sammen med avrundingsfeil, krav om hyppige kalibreringer osv så er ofte den femte desimalen overflødig. Det er mulig, men vanskelig å utnytte alle desimalene.

 

Men for å komme tilbake på sporet her. Det å måle vektdifferanser på 10^-12 gram på et 10⁴ gram tungt batteri er utenfor rekkevidde av selv de mest avanserte laboratorievektene. Et pollen på feil plass og målingen blir 10^-6 gram feil.

Endret 16. desember 2015 av Simen1

[Twinflower]

 

Virkelig?

 

Når man sjekker ladingen til en blybatterier måler man syrevekten til batterivannet.

Jeg har trodd at vannet ble lettere pga den kjemiske reaksjonen, ikke at man har bedrevet regelrett "fusjon" ved å annihilere masse til energi?

Ja, virkelig! E=mc² gjelder ikke bare for kjernereaksjoner, men for alle reaksjoner. Kjernereaksjoner er imidlertid de eneste som gir stor nok masseendring til at det er særlig håp om å klare å måle den, derfor snakker man svært sjelden om E=mc² for kjemiske reaksjoner.

Dette forandret verdensbildet mitt.

Takk for oppklaringen

[Jotun]

 

Mange milligram? Det hørtes da voldsomt ut....

 

Mulig vi prater forbi hverandre. Det er ikke på grunn av statisk trykk slik som høydemetere over havet, for det statiske trykket over og under vektskål-plata er det samme. Når man puster skaper man "vind" som gir et vindtrykk på den ene flaten. En vanlig kjøkkenvekt eller brevvekt har en betydelig overflate så det skal ikke store vindtrykket til før milligrammene begynner å løpe. Vanlig pust, eller kaldras fra et vindu er nok til å påvirke målingene mange milligram. Det er derfor laboratorievekter med tre desimaler etter gram har glasskuppel med dør. Jeg antar du prater om en helt annen type trykkmålere som måler statisk trykk over langt mindre membraner, der membranen er godt skjermet for vindpåvirkning.

 

Laboratorievekter med 4 eller 5 desimaler etter antall gram er ganske vanlig, men de har ofte en øvre last på rundt 1-100 gram avhengig av måleområde og nøyaktighet. De er altså ikke egnet for å veie blysyrebatterier. De med 5 desimaler har som regel en del måleusikkerhet og sammen med avrundingsfeil, krav om hyppige kalibreringer osv så er ofte den femte desimalen overflødig. Det er mulig, men vanskelig å utnytte alle desimalene.

 

Men for å komme tilbake på sporet her. Det å måle vektdifferanser på 10^-12 gram på et 10⁴ gram tungt batteri er utenfor rekkevidde av selv de mest avanserte laboratorievektene. Et pollen på feil plass og målingen blir 10^-6 gram feil.

Jau. Men de vektene på dødvekts måleren har større flate enn mine kjøkkenvekter. Hvorfor blir Ikke de påvirket av luft? Det er ikke i et lukket rom vi tester disse....

 

Det med statisk trykket tok eg med for å illustrere hvor fint de er kalibrert.....

 

Hvis de hadde blitt påvirket med flere mB av min pust hadde aldri kalibreringen blitt bra. Og vi hadde snakket enorme verdier i feilmålinger... Syns bare det er litt snodig.

Endret 16. desember 2015 av Jotun

[sinnaelgen]

Kan noen ( hvis dere orker )  forklare meg hvorfor man må dra inn lys eller tid ( lyshastigheten )  for regne ut vekten til energi  ?

i utgangspunktet var det snak kom hvor mye vektforskjell det var mellom oppladde og tomme batterier

 

Dere dra jo inn alt mulig man kan lage energi av

Slik jeg forstår det så er det jo ikke alle typer materialer som gir like mye energi selv om de veier det samme.

[Twinflower]

Fordi masse ("vekt") og energi er to sider av samme sak.

Lyshastigheten er bare en faktor som angir forholdstallet mellom masse og energi.

Kort fortalt betyr det at veldig lite masse inneholder veldig mye energi.

Eksempel: 1 gram masse:
E = mc^2
E = 0.001kg x (300 000 000 m/s)^2
E = 90 000 000 000 000 Joule = 25 GWh

Edit:
Denne energimengden tilsvarer:
- ca 1.4 atombombe (Litle Boy i Nagasaki, 1945)
- ca årsforbruket til 1250 husholdninger

Endret 16. desember 2015 av Twinflower

[Mannen med ljåen]

Jeg tror det han spør om er hvorfor lyshastigheten også er forholdstallet mellom masse og energi.

Dette er ikke selvforklarende.

 

[Twinflower]

Jeg tror det han spør om er hvorfor lyshastigheten også er forholdstallet mellom masse og energi.

Dette er ikke selvforklarende.

Nei, det er det forøvrig ikke.

Det er vel i disse dager akkurat 100 år siden den generelle relativitetsteorien ble publisert.

(Og 110 år siden den spesielle, hvor dette forholdet først dukket opp)

 

Apropos forhold og lys, så er det også rimelig fascinerende at de to konstantene for magnetisme og elektrisk felt også er koblet til lyshastigheten)

Endret 16. desember 2015 av Twinflower

[-trygve]

Eksempel: 1 gram masse:

E = mc^2

E = 0.001kg x (300 000 m/s)^2

E = 90 000 000 000 000 Joule = 25 GWh

En liten typo der: c = 300 000 000 m/s. Men du har visst tastet riktig på kalkulatoren for sluttsvaret ditt stemmer.

 

Apropos forhold og lys, så er det også rimelig fascinerende at de to konstantene for magnetisme og elektrisk felt også er koblet til lyshastigheten)

Lys er jo bare dynamiske elektriske og magnetiske felter, så det er egentlig ikke så rart.

[Twinflower]

 

Eksempel: 1 gram masse:

E = mc^2

E = 0.001kg x (300 000 m/s)^2

E = 90 000 000 000 000 Joule = 25 GWh

En liten typo der: c = 300 000 000 m/s. Men du har visst tastet riktig på kalkulatoren for sluttsvaret ditt stemmer.

 

Apropos forhold og lys, så er det også rimelig fascinerende at de to konstantene for magnetisme og elektrisk felt også er koblet til lyshastigheten)

Lys er jo bare dynamiske elektriske og magnetiske felter, så det er egentlig ikke så rart.

 

 

Ah. Ja. Jeg tenker som regel på 300 000 km/s, så jeg pleier ikke å skrive alle nullene

 

Jeg lærte nylig av en professor på NTNU at magnetisme egentlig ikke er noe "eget", men at det i bunn og grunn er elektriske felter vi velger å se/tolke på en annen måte.

At når to magneter tiltrekker/frastøter hverandre så er det ingen "egen" magnetisk kraft, men at det i bunn bare er elektriske krefter av samme type som pluss- og minusladninger som tiltrekker/frastøter hverandre.

 

I den forstand så er det ikke så mystisk at lyshastigheten blander seg inn siden de elektriske feltene beveger seg i samme hastighet som elektromagnetiske bølger.

 

Hva er forresten din oppfatning av elektrisitet vs magnetisme?

[-trygve]

Elektrisitet og magnetisme er definitivt to sider av samme sak, men jeg er ikke enig i måten din professor har formulert det. Hvis jeg forstår det du skriver riktig sier/antyder han at elektriske felter er mer fundamentale enn magnetiske felter. Det er jeg uenig i. Når det er sagt er det elektriske ladninger som setter opp de magnetiske feltene også. Jeg jobber stort sett med høyenergi-fysikk, og da er det ikke lenger snakk om elektriske og magnetiske fenomener, men kun om elektromagnetiske.

[Twinflower]

Hvis jeg forstår det du skriver riktig sier/antyder han at elektriske felter er mer fundamentale enn magnetiske felter. Det er jeg uenig i.

 

Når det er sagt er det elektriske ladninger som setter opp de magnetiske feltene også.

 

Hvis jeg leser de to setningene så virker de litt selvmotsigende.

Hvis elektriske ladninger setter opp magnetiske felter, er de ikke da mer fundamentale?

 

(Jeg forstod forøvrig professoren slik at han påstod setning nr 2 og det er jeg som da har tolket det frem til setning 1)