Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

diablo: Det sier bare noe om finansielle muskler (hvem som har mest penger på konto) og ikke noe om kostnadene av en miljøskade.

 

Quote: Jeg er helt sikker på at det finnes haugevis av eksempler, men har ikke noen selv i farta. Mange typer renseteknologi er forholdsvis billige og gir store samfunnsøkonomiske gevinster. Prøv å sjekke for eksempel blybensin vs blyfri vs helseskader eller piggfri-kravet om sommeren opp mot kostnadene av astma/kols. Eller dioksinfylte kondensatorer i lysrørarmaturer vs elektroniske tennere vs kostnadene av miljøkonsekvenser vs kostnadene av å forby disse kondensatorene. Eller tilsvarende for asbest-produkter, KFK-fylte kjøleskap osv.

[sinnaelgen]

Nei, batteriene har ikke kontroll på hvilken dag det er, heller ikke hvilken ukedag det skal gå tomt. Batteriene har verken klokke eller lagringsmedier. Vet du ikke kommer til å tro dette, men det er en annen grunn til at batteriene gikk tom.

Det var også det jeg trodde , men jeg har nå opplevd det jeg beskriver

[sinnaelgen]

elgen må være UTROLIG slitsom å diskutere med på julebord..

Hva mener du med det ?

Forresten så var det ingen som klagde da jeg var på julebord

[U1ven]

Har det noen hensikt å skylle en frukt under rennende vann før den spises?

[Jotun]

Ja selvsagt. Får bort evt smuss utenpå skallet.

 

I tillegg vil det å tilføre f. Eks epler fuktighet gjøre de mer saftige. Men da må de gjerne skylles litt mer enn rett før....

[Gravitass]

Har det noen hensikt å skylle en frukt under rennende vann før den spises?

Jeg syns at eplene blir ett snev bedre på smak, smaker litt friskere også får du kjølt ned eplet, det hjelper og.

[Emancipate]

Det kan være bismaker utenpå skallet som forsvinner ved skylling og tørking.

[sinnaelgen]

Spiser dere all frukt med eller uten skalet på ?

Når frukt oppbevares uten å være tildekket flere steder så må de da være en stor fordel at alt smusset blir skylt bor før man spiser det , uten å fjerne skalet først .

f.eks om dus spiser druer

[Twinflower]

Jeg liker å leve farlig, så jeg spiser epler med skall uten vask eller skylling.

[Jotun]

Tar alltid skallet av på druene og tomatene.

[Mannen med ljåen]

Jeg spiser kokosnøtter med skallet på.

 

Til alvor:

Stemmer det at eplene i butikken er dyppet eller sprayet med voks? Det skal visst forlenge holdbarheten.

[Mannen med ljåen]

I hvilken grad er kubbelys vedlikeholdsfrie?

Er det meningen at man skal trimme kanten når flammen har smeltet seg ned i et hull i midten? Eller klarer lyset å finne ut av det selv, og brenner med mest mulig effektiv flamme uten min innblanding?

 

Jeg er ingen storforbruker av kubbelys, men synes de er ganske dårlig designet hvis de hele tiden må fikses.

Når lyset er kaldt knekker jeg av kanten før jeg tenner veken.

Endret 5. desember 2015 av Mannen med ljåen

[Simen1]

Stemmer det at eplene i butikken er dyppet eller sprayet med voks? Det skal visst forlenge holdbarheten.

 

 

Er frukt og grønnsaker i Norge vokset?

Det er lov å vokse visse frukter og grønnsaker. Dette regnes da som et tilsetningsstoff i produktet. Frukt og grønnsaker blir ofte vasket etter innhøsting og kan da miste sitt naturlige lag av overflatebeskyttelse. For å forhindre uttørring og soppangrep blir overflaten vokset. All voks er ufordøyelig og absorberes ikke i tarmen. Frukt og grønnsaker som er vokset skal merkes med at de er overflatebehandlet og hvilken voks som er brukt.

Av produktene som kan vokses er det nesten bare epler og fersken vi spiser uskrellet. Det er ikke alltid slik at eplene som ser mest vokset ut nødvendigvis er det, da en del epler har et naturlig vokslag som gir dem et blankt skinnende utseendet.

http://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/plantevernmidler/er_frukt_og_gronnsaker_i_norge_vokset

 

 

Hva er det voksaktige laget utenpå epler?

Epler har et naturlig vokslag for å beskytte fruktkjøttet mot å tørke ut, slik at det bevarer saften og sprøheten.

De saftigste eplene er derfor også de som er ”fetest” på overfl aten.

I noen land dekker man dessuten eplene med et ekstra lag ufarlig bivoks for at eplene skal holde seg ekstra fine i konsistensen.

http://iform.nu/sunn-mat/kostholdsrad/hva-er-det-voksaktige-laget-utenpa-epler

[Quote]

Hvorfor er metan en mer effektiv/potent drivhusgass enn karbondioksid (gitt samme volum)? Rundt 30 ganger mer effektiv, ut i fra det jeg finner på nettet. Jeg antar at metan klarer å holde på mer varme og/eller reflektere mer stråling. Vet ikke hva som bidrar til dette.

Endret 6. desember 2015 av Quote

[-trygve]

Akkurat hva som gjør metan mer effektiv enn CO₂ er ikke mulig å forstå uten å studere detaljert hvordan absorpsjon av elektromagnetisk stråling skjer i de to molekylene. Men det hjelper litt å forstå hvordan gassmolekyler i det hele tatt skaper drivhuseffekt. Når elektromagnetisk stråling passerer gjennom en gass er det en viss sannsynlighet for at fotoner blir absorbert av gassmolekyler. Denne sannsynligheten er avhengig både av bølgelengden/energien til fotonene og hvilke gassmolekyler det er snakk om. Kort tid etter at et molekyl har abosorbert et foton vil det sende ut et foton igjen - vanligvis med samme energi/bølgelengde som det som ble absorbert. Det nye fotonet blir sendt ut i en tilfeldig retning - og her ligger nøkkelen til å forstå drivhuseffekten. Jorden avgir varmestråling som har retning oppover. I gjennomsnitt vil halvparten av de fotonene som blir absorbert bli reemmittert nedover, og dermed gjør drivhusgassene gjøre at en del av varmestrålingen som normalt sett skulle blitt sendt ut i verdensrommet blir sendt tilbake til jorden. Man kunne se for seg at det innkommende sollyset fikk samme behandling - og det får det også til en viss grad. Men her kommer energiavhengigheten til absorpsjonssannsynligheten inn og gjør at drivhusgassene i mye mindre grad reduserer den innstrålte effekten.

 

Forøvrig har metan en drivhuseffekt som ca 40 ganger sterkere enn CO₂, men siden metan brytes ned relativt raskt er forskjellen midlet over tid mindre. De anslagene jeg har sett oftest er at metan er 20-25 ganger mer effektiv enn CO₂.

[SeaLion]

Det er dog ca 200 ganger mer CO₂ i atmosfæren enn CH₄ (metan), derfor er CO₂ fortsatt den største "synderen" i drivhusgassdebatten.

 

CO₂-andelen i atmosfæren er liten, knapt 1%, men den absorberer varmestråling (IR-lys) i ett av atmosfærens varmestrålingsvinduer. Vi skjønner det ikke til vanlig, men i de fleste EM-bølgelengdene er atmosfæren faktisk omtrent som en ugjennomtrengelig vegg. Det er to vinduer i denne veggen, den ene er i området for synlig lys (det er derfor vi oppfatter luft som usynlig) og den andre er i radiobølgeområdet. Dessuten er det noen smale strålingsglugger i IR-området, og CO₂ tetter det ene av disse små vinduene omtrent som en slags tekstilpropp i et badekar. Dess mer CO₂, dess tettere blir proppen, og dess mindre varmestråling slippes ut fra jorda. Dermed kan den ene prosenten CO₂ utgjøre ganske mye effekt. Og noen promilles økning, som den vi tilfører ved brenning av fossile energikilder, gir stor effekt.

 

Jeg er litt usikker, men tipper metan absorberer varmestråling i et annet av disse IR-vinduene, muligens et smalere vindu, eller et vindu der IR-strålingen kan overføre mer varmeenergi.

Som -trygve nevner brytes metan ned. Ett av reaksjonsproduktene etter denne nedbrytingen er CO₂, så mer metan i atmosfæren vil i neste omgang føre til økt konsentrasjon av CO₂.

 

Endret 6. desember 2015 av SeaLion

[-trygve]

Det er dog ca 200 ganger mer CO₂ i atmosfæren enn CH₄ (metan), derfor er CO₂ fortsatt den største "synderen" i drivhusgassdebatten.

 Ja, CO₂ bidrar mer til drivhuseffekten pga mengde. Men metan har større effekt per molekyl, så hvis det er mulig å brenne metan (og dermed gjøre den om til CO₂) som uansett ville sluppet ut i atmosfæren vil det være en fordel.

 

CO₂-andelen i atmosfæren er liten, knapt 1%,

Faktisk enda mindre: 400 ppm som er det samme som 0,04%.

 

Endret 6. desember 2015 av -trygve

[Quote]

Takk for fantastiske svar! Jeg konkluderer med at metanmolekylene har en større evne for å absorbere foton, og emittere disse, samt at ved nedbrytning av metan får vi bla. karbondioksid.

Dette med IR-spekter og varmeopptak virket interessant, og ut i fra min begrensede kunnskap om spektrene til gassene virket det logisk. At de har et ulikt emisjonsspekter er vel et annet svar på spørsmålet?

Endret 6. desember 2015 av Quote

[Nerowulf]

Om jeg lager feller i huset mitt, og en innbrudstyv bryter seg inn og blir hardt skadet av å gå i fella mi. Er det en dårlig deal for meg? Kan jeg bli straffet på noe måte?

[krikkert]

Kan tenkes.