Noxhaven Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Merkelig at politiet kjøper is av isbilen og ikke bøtlegger den for paragraf 14. Har heller aldri sett eller hørt om folk som har fått bot grunnet takke-tute eller blinke med hel-lyset for å slippe inn noen i trafikken. Jeg ser på den paragrafen som ubrukelig med unntak av et hinder av tilfeller der folk monterer et diskotek (Lys og lyd) på utsiden av bilen så det blir en forstyrrelse for andre i trafikken. (Russebusser o.l) Isbil-firmaet Hjem-Is har blitt anmeldt flere ganger på grunn av lydbruken, men samtlige anmeldelser har blitt henlagt. Administrerende direktør i Hjem-Is, Kjell-Petter Olsen, bekrefter at isselgerne bruker lydsignalet flittig - også under kjøring. -Vi har aldri hatt noen problemer med politiet på grunn av dette. Det er flere politifolk som kjøper is av oss, sier Storstein til Nettavisen. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/ulovlig-lyd-fra-isbilen/a/5712124/ Til og med politiet velger å overse den loven i mange tilfeller ^^ Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Merkelig at politiet kjøper is av isbilen og ikke bøtlegger den for paragraf 14. Har heller aldri sett eller hørt om folk som har fått bot grunnet takke-tute eller blinke med hel-lyset for å slippe inn noen i trafikken. Isbilens lydbruk er ikke "lydsignal" i den forstand § 14 legger opp til. Lenke til kommentar
Mr.M Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Drivgassen er mest sannsynlig nitrogen, altså luft uten oksygen for å øke holdbarheten sammenlignet med luft. Men uansett drivgass så vil den faktisk kjøle når den ekspanderer. Kremen er sikkert ganske kald om du måler den med termometer. Jeg tror følelsen av romtemperatur skyldes noe helt annet, nemlig kombinasjonen av lav varmekapasitet og lav varmeledningsevne. Lav varmekapasitet gjør at kremen varmes raskt opp i kontakt med for eksempel leppene. Lav varmeledningsevne gjør at varmen fra leppene ikke varmer langt innover i kremen, kun et tynt sjikt ytterst. Det er mulig bokskremen har lavere varmeledningsevne og lavere varmekapasitet enn manuelt pisket krem fordi den har mer luft og mindre størrelse på boblene. Egentlig tror jeg vi trenger en side ved side test som blant annet måler egenvekta og temperaturen samt noen deltakere i et blindforsøk. Ifølge din teori så skjer da "oppvarmingen" utenfor boksen. Jeg har en alternativ teori at når man rister boksen og sprayer så skjer det en friksjon med drivgassen, som "varmer" opp kremen. (hvorvidt det eksisterer en slik mekanisme aner jeg dog ikke, altså bare gjetting/mulig teori) Et riktig testmiljø for å avklare denslags kunne vært et stort kjølerom som holdt f.eks. 4 C. Rist og spray ut en stor topp og mål med temperatursonde. Er da kremen fortsatt samme temperatur som omgivelsene (4c) har du "rett" vs. er den varmere har jeg "rett" Lenke til kommentar
Noxhaven Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Merkelig at politiet kjøper is av isbilen og ikke bøtlegger den for paragraf 14. Har heller aldri sett eller hørt om folk som har fått bot grunnet takke-tute eller blinke med hel-lyset for å slippe inn noen i trafikken. Isbilens lydbruk er ikke "lydsignal" i den forstand § 14 legger opp til. Vegdirektoratet er tydeligvis ikke enig med deg i dette. Overingeniør Reidar H. Svendsen i Vegdirektoratet sier til Nettavisen at det ikke er tvil om at bilene ikke kan fortsette med å ringe i bjella mens de kjører. Også avdelingsleder Sverre Storstein i Den norske isbilen raser mot Vegdirektoratet som ønsker seg en tilnærmet lydløs isbil. Lenke til kommentar
Karl Skapeland Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 IS = Terror IS-bilen = Terror 2 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Drivgassen er mest sannsynlig nitrogen, altså luft uten oksygen for å øke holdbarheten sammenlignet med luft. Men uansett drivgass så vil den faktisk kjøle når den ekspanderer. Kremen er sikkert ganske kald om du måler den med termometer. Jeg tror følelsen av romtemperatur skyldes noe helt annet, nemlig kombinasjonen av lav varmekapasitet og lav varmeledningsevne. Lav varmekapasitet gjør at kremen varmes raskt opp i kontakt med for eksempel leppene. Lav varmeledningsevne gjør at varmen fra leppene ikke varmer langt innover i kremen, kun et tynt sjikt ytterst. Det er mulig bokskremen har lavere varmeledningsevne og lavere varmekapasitet enn manuelt pisket krem fordi den har mer luft og mindre størrelse på boblene. Egentlig tror jeg vi trenger en side ved side test som blant annet måler egenvekta og temperaturen samt noen deltakere i et blindforsøk. Ifølge din teori så skjer da "oppvarmingen" utenfor boksen. Jeg har en alternativ teori at når man rister boksen og sprayer så skjer det en friksjon med drivgassen, som "varmer" opp kremen. (hvorvidt det eksisterer en slik mekanisme aner jeg dog ikke, altså bare gjetting/mulig teori) Et riktig testmiljø for å avklare denslags kunne vært et stort kjølerom som holdt f.eks. 4 C. Rist og spray ut en stor topp og mål med temperatursonde. Er da kremen fortsatt samme temperatur som omgivelsene (4c) har du "rett" vs. er den varmere har jeg "rett" Risting tilfører uhyre lite energi i denne sammenhengen. Du kan godt sammenligne med vannet i en elv. Friksjonen og "ristingen" vannet utsettes for ned gjennom 1000 høydemeter med stryk og fossefall øker ikke temperaturen målbart. Man kan likevel regne seg frem til temperaturøkninger i størrelseorden 0,01 - 0,1 grader celsius. Lenke til kommentar
StormEagle Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 På film er bilkøer veldig bråkete. Folk bruker hornet hele tiden. Jeg har ikke lagt merke til at norske bilkøer er så bråkete. Er det bare på film, eller er amerikanske bilister i virkeligheten så glad i hornet? I India ihvertfall så virker det som at tuta er en mer brukt funksjon på bilen enn blinklyset. Lenke til kommentar
Tunky Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Tuting i Italia mener jeg å ha lest at mye skyldes måten de lager lyskryss på. Lyssignalet står kun på den siden av krysset man stopper, og ikke på motsatt side i tillegg (som i Norge). I tillegg kjører bilene så langt frem at de ikke ser lyssignalet på sin egen side. Bilene bak tuter derfor når det blir grønt - ikke fordi de er sinte, men for å opplyse om at det har blitt grønt lys til bilen som står først og ikke kan se signalene. Søstra mi bodde noen måneder i India for noen år tilbake. Der var det MYE tuting. Blant annet var hun på en busstur opp noen smale veier i fjellside. Der tutet bussen gjennom alle svinger, fordi sjåføren ikke hadde sikt. Han tutet dermed for å si fra om at han kom rundt svingen. 1 Lenke til kommentar
Vulpes Vulpes Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Jeg vet hva en syre er og jeg vet hva en sur løsning er. Men hvordan i helvete kan man se forskjell på syrer og sure løsninger bare ved å se på kjemisk formel og form? Hvordan kan jeg vite at HCl (g), C17H31COOH (l) og Fast sitronsyre er syrer, mens HCl (aq) og Konsentrert HNO3 er sure løsninger? Er dette bare en puggesak, eller er det noen logiske mønstre her? Er alt som er (aq) løsninger? Har jeg rett om jeg sier at fast sitronsyre er C3COOH (s), og at konsentrert HNO3 altså er (aq)? Unnskyld språkbruken. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Kommer man til en giftig dose av ammoniumklorid ved å spise "salt" lakris? Lenke til kommentar
aklla Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Alt er giftig/dødlig i store nok mengder. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Det er begrenset hvor mye ammoniumklorid man får i seg før vommen er full av lakris. Lenke til kommentar
aklla Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Spørs på vommen sin størrelse Når enkelte klarer å drikke vann til de dør har jeg ingen problemer med at det samme gjelder lakris. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 (endret) Nå er du på nivå med et velkjent individ av arten Alces alces. Endret 16. oktober 2015 av Emancipate Lenke til kommentar
aklla Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 (endret) Og der havnet du på samme liste som nevnte art. Endret 16. oktober 2015 av aklla Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Når enkelte klarer å drikke vann til de dør har jeg ingen problemer med at det samme gjelder lakris.Men dør man da av ammoniumkloriden eller rekker man ikke å dø av den fordi man dør av et annet aspekt ved lakrisen først? Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 Lakris i store mengder gir diaré, har jeg hørt. Hvilken bestanddel som tar livet av deg ved overforbruk, vet jeg ikke. Lenke til kommentar
Skurupu Skrevet 16. oktober 2015 Del Skrevet 16. oktober 2015 (endret) På film er bilkøer veldig bråkete. Folk bruker hornet hele tiden. Jeg har ikke lagt merke til at norske bilkøer er så bråkete. Er det bare på film, eller er amerikanske bilister i virkeligheten så glad i hornet? I India ihvertfall så virker det som at tuta er en mer brukt funksjon på bilen enn blinklyset. Her i Manila er det ingen som bruker blinklys. Men tuten går i ett sett. Hvis man bruker blinklys for å signalisere at man skal skifte fil, så kommer de i den andre filen til å kjøre fortere for å blokkere deg i fra å skifte fil. Derfor er den eneste muligheten til å skifte fil å aggresivt kaste seg inn mellom to biler. De har et helt vanvittig kjøremønster her. Ikke rart det er verdens farligste by å ferdes i trafikken. Det dør i gjennomsnitt 6 personer hver eneste dag. Endret 16. oktober 2015 av Skurupu Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 17. oktober 2015 Del Skrevet 17. oktober 2015 Jeg ser en dokumentarfilm om berlinmuren, som var beskyttet av bl.a. landminer. Jeg kom til å tenke på en ting: Om landmina ikke er altfor stor, ville man da være brukbart beskyttet av en MC-dress, komplett med solide MC-støvler, hjelm og hansker? Jeg vil tro at landminer finnes i flere størrelser. Dokumentaren sa noe om å få beina sprengt av om man trør feil. Jeg tenker spesifikkt på den typen som ble brukt i Berlin. Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 17. oktober 2015 Del Skrevet 17. oktober 2015 Jeg vet hva en syre er og jeg vet hva en sur løsning er. Men hvordan i helvete kan man se forskjell på syrer og sure løsninger bare ved å se på kjemisk formel og form? Hvordan kan jeg vite at HCl (g), C17H31COOH (l) og Fast sitronsyre er syrer, mens HCl (aq) og Konsentrert HNO3 er sure løsninger? Er dette bare en puggesak, eller er det noen logiske mønstre her? Er alt som er (aq) løsninger? Har jeg rett om jeg sier at fast sitronsyre er C3COOH (s), og at konsentrert HNO3 altså er (aq)? Unnskyld språkbruken. (aq) betyr at det er løst i vann. Du har sett mønsteret. Kommer man til en giftig dose av ammoniumklorid ved å spise "salt" lakris? LD50 i rotter er 1.65 g/kg. Hvis det er den samme på mennesker må du fort opp i over et hekto ammoniumklorid før du dør. Det tror jeg faktisk kun er gjennomførbart ved hjelp av hockeypulver. Varedeklarasjonen sier at det er 85% sukker, resten ammoniumklorid og noe lakrispulver. Så hvis du spiser rundt en kg hockeypulver kan det være at du er i fare. 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå