Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Merkelig at politiet kjøper is av isbilen og ikke bøtlegger den for paragraf 14.

Har heller aldri sett eller hørt om folk som har fått bot grunnet takke-tute eller blinke med hel-lyset for å slippe inn noen i trafikken.

 

Jeg ser på den paragrafen som ubrukelig med unntak av et hinder av tilfeller der folk monterer et diskotek (Lys og lyd) på utsiden av bilen så det blir en forstyrrelse for andre i trafikken. (Russebusser o.l)

 

Isbil-firmaet Hjem-Is har blitt anmeldt flere ganger på grunn av lydbruken, men samtlige anmeldelser har blitt henlagt. Administrerende direktør i Hjem-Is, Kjell-Petter Olsen, bekrefter at isselgerne bruker lydsignalet flittig - også under kjøring.

-Vi har aldri hatt noen problemer med politiet på grunn av dette. Det er flere politifolk som kjøper is av oss, sier Storstein til Nettavisen.

 

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/ulovlig-lyd-fra-isbilen/a/5712124/

 

Til og med politiet velger å overse den loven i mange tilfeller ^^

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Merkelig at politiet kjøper is av isbilen og ikke bøtlegger den for paragraf 14.

Har heller aldri sett eller hørt om folk som har fått bot grunnet takke-tute eller blinke med hel-lyset for å slippe inn noen i trafikken.

 

Isbilens lydbruk er ikke "lydsignal" i den forstand § 14 legger opp til.

Lenke til kommentar

Drivgassen er mest sannsynlig nitrogen, altså luft uten oksygen for å øke holdbarheten sammenlignet med luft. Men uansett drivgass så vil den faktisk kjøle når den ekspanderer. Kremen er sikkert ganske kald om du måler den med termometer. Jeg tror følelsen av romtemperatur skyldes noe helt annet, nemlig kombinasjonen av lav varmekapasitet og lav varmeledningsevne. Lav varmekapasitet gjør at kremen varmes raskt opp i kontakt med for eksempel leppene. Lav varmeledningsevne gjør at varmen fra leppene ikke varmer langt innover i kremen, kun et tynt sjikt ytterst. Det er mulig bokskremen har lavere varmeledningsevne og lavere varmekapasitet enn manuelt pisket krem fordi den har mer luft og mindre størrelse på boblene.

 

Egentlig tror jeg vi trenger en side ved side test som blant annet måler egenvekta og temperaturen samt noen deltakere i et blindforsøk.

 

Ifølge din teori så skjer da "oppvarmingen" utenfor boksen. Jeg har en alternativ teori at når man rister boksen og sprayer så skjer det en friksjon med drivgassen, som "varmer" opp kremen. (hvorvidt det eksisterer en slik mekanisme aner jeg dog ikke, altså bare gjetting/mulig teori)

 

Et riktig testmiljø for å avklare denslags kunne vært et stort kjølerom som holdt f.eks. 4 C. Rist og spray ut en stor topp og mål med temperatursonde. Er da kremen fortsatt samme temperatur som omgivelsene (4c) har du "rett" vs. er den varmere har jeg "rett"

Lenke til kommentar

 

Merkelig at politiet kjøper is av isbilen og ikke bøtlegger den for paragraf 14.

Har heller aldri sett eller hørt om folk som har fått bot grunnet takke-tute eller blinke med hel-lyset for å slippe inn noen i trafikken.

 

Isbilens lydbruk er ikke "lydsignal" i den forstand § 14 legger opp til.

 

 

Vegdirektoratet er tydeligvis ikke enig med deg i dette.

 

Overingeniør Reidar H. Svendsen i Vegdirektoratet sier til Nettavisen at det ikke er tvil om at bilene ikke kan fortsette med å ringe i bjella mens de kjører.

 

Også avdelingsleder Sverre Storstein i Den norske isbilen raser mot Vegdirektoratet som ønsker seg en tilnærmet lydløs isbil.

Lenke til kommentar

Drivgassen er mest sannsynlig nitrogen, altså luft uten oksygen for å øke holdbarheten sammenlignet med luft. Men uansett drivgass så vil den faktisk kjøle når den ekspanderer. Kremen er sikkert ganske kald om du måler den med termometer. Jeg tror følelsen av romtemperatur skyldes noe helt annet, nemlig kombinasjonen av lav varmekapasitet og lav varmeledningsevne. Lav varmekapasitet gjør at kremen varmes raskt opp i kontakt med for eksempel leppene. Lav varmeledningsevne gjør at varmen fra leppene ikke varmer langt innover i kremen, kun et tynt sjikt ytterst. Det er mulig bokskremen har lavere varmeledningsevne og lavere varmekapasitet enn manuelt pisket krem fordi den har mer luft og mindre størrelse på boblene.

 

Egentlig tror jeg vi trenger en side ved side test som blant annet måler egenvekta og temperaturen samt noen deltakere i et blindforsøk.

Ifølge din teori så skjer da "oppvarmingen" utenfor boksen. Jeg har en alternativ teori at når man rister boksen og sprayer så skjer det en friksjon med drivgassen, som "varmer" opp kremen. (hvorvidt det eksisterer en slik mekanisme aner jeg dog ikke, altså bare gjetting/mulig teori)

 

Et riktig testmiljø for å avklare denslags kunne vært et stort kjølerom som holdt f.eks. 4 C. Rist og spray ut en stor topp og mål med temperatursonde. Er da kremen fortsatt samme temperatur som omgivelsene (4c) har du "rett" vs. er den varmere har jeg "rett"

Risting tilfører uhyre lite energi i denne sammenhengen. Du kan godt sammenligne med vannet i en elv. Friksjonen og "ristingen" vannet utsettes for ned gjennom 1000 høydemeter med stryk og fossefall øker ikke temperaturen målbart. Man kan likevel regne seg frem til temperaturøkninger i størrelseorden 0,01 - 0,1 grader celsius.

Lenke til kommentar

På film er bilkøer veldig bråkete. Folk bruker hornet hele tiden.

 

Jeg har ikke lagt merke til at norske bilkøer er så bråkete.

Er det bare på film, eller er amerikanske bilister i virkeligheten så glad i hornet?

I India ihvertfall så virker det som at tuta er en mer brukt funksjon på bilen enn blinklyset.
Lenke til kommentar

Tuting i Italia mener jeg å ha lest at mye skyldes måten de lager lyskryss på. Lyssignalet står kun på den siden av krysset man stopper, og ikke på motsatt side i tillegg (som i Norge). I tillegg kjører bilene så langt frem at de ikke ser lyssignalet på sin egen side. Bilene bak tuter derfor når det blir grønt - ikke fordi de er sinte, men for å opplyse om at det har blitt grønt lys til bilen som står først og ikke kan se signalene.

 

Søstra mi bodde noen måneder i India for noen år tilbake. Der var det MYE tuting. Blant annet var hun på en busstur opp noen smale veier i fjellside. Der tutet bussen gjennom alle svinger, fordi sjåføren ikke hadde sikt. Han tutet dermed for å si fra om at han kom rundt svingen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg vet hva en syre er og jeg vet hva en sur løsning er. Men hvordan i helvete kan man se forskjell på syrer og sure løsninger bare ved å se på kjemisk formel og form? Hvordan kan jeg vite at HCl (g), C17H31COOH (l) og Fast sitronsyre er syrer, mens HCl (aq) og Konsentrert HNO3 er sure løsninger?

 

Er dette bare en puggesak, eller er det noen logiske mønstre her? Er alt som er (aq) løsninger?

 

Har jeg rett om jeg sier at fast sitronsyre er C3COOH (s), og at konsentrert HNO3 altså er (aq)?

 

Unnskyld språkbruken.

Lenke til kommentar

 

På film er bilkøer veldig bråkete. Folk bruker hornet hele tiden.

 

Jeg har ikke lagt merke til at norske bilkøer er så bråkete.

Er det bare på film, eller er amerikanske bilister i virkeligheten så glad i hornet?

I India ihvertfall så virker det som at tuta er en mer brukt funksjon på bilen enn blinklyset.

 

Her i Manila er det ingen som bruker blinklys. Men tuten går i ett sett.

 

Hvis man bruker blinklys for å signalisere at man skal skifte fil, så kommer de i den andre filen til å kjøre fortere for å blokkere deg i fra å skifte fil. Derfor er den eneste muligheten til å skifte fil å aggresivt kaste seg inn mellom to biler.

 

De har et helt vanvittig kjøremønster her. Ikke rart det er verdens farligste by å ferdes i trafikken. Det dør i gjennomsnitt 6 personer hver eneste dag.

Endret av Skurupu
Lenke til kommentar

Jeg ser en dokumentarfilm om berlinmuren, som var beskyttet av bl.a. landminer.

Jeg kom til å tenke på en ting:

Om landmina ikke er altfor stor, ville man da være brukbart beskyttet av en MC-dress, komplett med solide MC-støvler, hjelm og hansker?

 

Jeg vil tro at landminer finnes i flere størrelser. Dokumentaren sa noe om å få beina sprengt av om man trør feil. Jeg tenker spesifikkt på den typen som ble brukt i Berlin.

Lenke til kommentar

Jeg vet hva en syre er og jeg vet hva en sur løsning er. Men hvordan i helvete kan man se forskjell på syrer og sure løsninger bare ved å se på kjemisk formel og form? Hvordan kan jeg vite at HCl (g), C17H31COOH (l) og Fast sitronsyre er syrer, mens HCl (aq) og Konsentrert HNO3 er sure løsninger?

 

Er dette bare en puggesak, eller er det noen logiske mønstre her? Er alt som er (aq) løsninger?

 

Har jeg rett om jeg sier at fast sitronsyre er C3COOH (s), og at konsentrert HNO3 altså er (aq)?

 

Unnskyld språkbruken.

(aq) betyr at det er løst i vann. Du har sett mønsteret.

 

 

Kommer man til en giftig dose av ammoniumklorid ved å spise "salt" lakris?

LD50 i rotter er 1.65 g/kg. Hvis det er den samme på mennesker må du fort opp i over et hekto ammoniumklorid før du dør. Det tror jeg faktisk kun er gjennomførbart ved hjelp av hockeypulver. Varedeklarasjonen sier at det er 85% sukker, resten ammoniumklorid og noe lakrispulver. Så hvis du spiser rundt en kg hockeypulver kan det være at du er i fare.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...