Snedige ting du lurer på V.2

[-trygve]

 

folk fra saudi arabia, folk fra USA og folk fra papua ny guinea vil ha enorme variasjon om hva som hvilke mennesker som er vakre.

Vet du det eller tror du det? Det jeg har lest er at forskning viser at mer symmetrisk ansikt = penere, helt til man når et punkt der det blir kunstig.

 

Det er en del trekk som ser ut til å være "universelle", altså at folk synes de er pene uavhengig av kultur. Symmetrisk ansikt er et eksempel på det. Andre trekk er sterkt kulturavhengig, for eksempel hudfarge og hvor tykk/tynn man er.

[Noxhaven]

 

Nå er du virkelig på jorde. Hva som er 10/10 for deg, kan være 8/10 for meg, eller 5/10 for en annen.

Vet du det eller tror du det? Det høres mistenkelig ut som ideologi som ikke er basert på forskning - og jeg biter meg merke til at du ikke nevner 1/10, så litt objektivt mener du tydeligvis at det er.

 

folk fra saudi arabia, folk fra USA og folk fra papua ny guinea vil ha enorme variasjon om hva som hvilke mennesker som er vakre.

Vet du det eller tror du det? Det jeg har lest er at forskning viser at mer symmetrisk ansikt = penere, helt til man når et punkt der det blir kunstig.

 

 

Det er en antagelse fra min side. Jeg har ikke lest så mye forskning innen det feltet..

Altså ser vi bare på tilbake på hva som var ansett på som vakkert på 70 og 80 tallet og hva som blir ansett som vakkert nå i dag så er det enorm forskjell innen vår kulturelle forandring. Trodde det var ganske openlyst at kulturelle forandringer også forandret synet på hva som var top notch og hva som blir ansett som mindre vakkert

[Vulpes Vulpes]

noen som vet hva det ville betydd for cellen om lysomale enzymer begynte å lekke ut i cytosol? :-/

 

Er det slik at ingenting ville skjedd, siden disse enzymene trenger lavere pH enn den som er i cytosol for å fungere? Går ut ifra det, men er aldri sikker før en anonym nettbruker får bekreftet antagelsen.

Endret 8. oktober 2015 av _Perra

[Kakofoni]

Nei det er jo et ganske sentralt seleksjonskriterium evulusjonsmessig sett, og dermed rimelig biologisk "programmert".

 

Det er litt som på samme nivå som sukker. Vi er biologisk programmert til å like sukker av evelusjonen fordi det historisk var vanskelig å skaffe, og den maten som hadde sukker i seg var viktig å få i seg noe av. Så har du noen få i dag som ikke liker sukker, og går mot sin biologiske programmering (instinkter), men generellt sett liker altså mennesker sukker.

På samme måte så er det grovt sett de samme generelle trekkene som tiltrekker de fleste menn hos kvinner da det er biologisk programmert (men selvsagt også her er det enkeltindivider som går mot strømmen).

Helt enig i at det er ganske lett å vurdere noen som pen eller ikke. I et forhold vil man jo både kjenne på hvor attraktiv partneren er både overfor egne og andres preferanser. Men preferansene mellom mennesker varierer jo til i hvert fall en viss grad, og jeg tror det blir litt misvisende å si at preferanser for attraktivitet er "biologisk programmert". Attraktivitet er veldig avhengig av sosial og kulturell kontekst. Det er sant at vi har noe som vi kan forenklet kalle et "biologisk program" for attraktivitetsvurderinger, men dette "programmet" opererer jo i en sosial kontekst for å være mest mulig effektiv.

[Dragavon]

 

 

Penhet er vel ett veldig relativt begrep.

 

 

Ja. jeg ser vel ikke helt hvordan utvalget skulle foregå her: Sette inn en annonse i avisen: "Mindre pene mennesker med kjæreste ønskes til forskningsprosjekt. Svar med bilde på vår webside"...?

 

Geir

 

 

Jeg tipper det er gjort, og jeg tipper man har bedt etter par, tatt bilde av de, fått en annen gruppe til å bedømme utseende på en skala, og brukt det som "objektivt kriterium" og deretter sett hvordan partneren bedømmer det. Det er en ganske åpenbart interessant ting å forske på (forskjeller i hvordan man oppfatter utseende til partner og andre), så jeg ville faktisk bli kraftig overrasket om det ikke er gjort.

 

AtW

 

 

Denne artikkelen er kanskje interresant i denne sammenhengen:

 

http://www.dagbladet.no/2014/06/28/kultur/redigere/photoshop/esther_honig/frilansjournalist/34082133/

[The Avatar]

Har nordmenn eit mykje høgare sokke-forbruk enn resten av verden, med tanke på at vi ikkje bruker sko inne og slikt?

[del_diablo]

Vis du fjerner fartssperren på elsykler, hvor høy fart klarer du å komme opp i? Altså 250w effekt.

[-trygve]

Her er et eksempel på en sykkelrytter som har holdt en snittfart på 54 km/t med en gjennomsnittlig effekt på 391 W. Løypen var ikke helt flat men det er i hvert fall et utgangspunkt for å gjøre et estimat. Gitt samme aerodynamiske sittestilling som på temposykkelen han hadde ville du altså trenge å tilføre 141 W selv for å klare 54 km/t. En så aerodynamisk sittestilling vil du imidlertid ikke klare på en typisk elsykkel. Hvis vi antar at frontarealet (antakelig viktigste forskjellen i din og temporytteren sin luftmotstand) ditt er 30% større må du opp i 258 W tilført selv for å holde samme fart. Dette er en effekt som ikke burde være alt for vanskelig å yte, i hvert fall ikke en liten stund. Det burde altså være greit å få el-sykkelen opp i 50-55 km/t.

[Splitter]

Finnes det sykdommer som kan gi en person ekstremt dårlig ånde? Snakket med noen for et par uker siden som rett og slett hadde den fæleste ånden jeg noensinne har kjent. I dag møtte jeg han igjen, og det hadde ikke akkurat blitt noe bedre for å si det sånn.

Hvis jeg skal beskrive lukten vil jeg si at det likner mest på en blanding av råtten fisk og veldig sur melk.

[Noxhaven]

Utdrag fra Lommelegen angående dårlig ånde:

 

 

 

I munnen

Den aller vanligste grunnen til dårlig ånde kommer fra bakterier i munn og svelgområdet. Det er alltid bakterier i munnen. Selv den reneste munn huser millioner av bakterier, og under de riktige omstendighetene kan de vokse og trives i munnhulen. Matrester som råtner lukter vondt.

Spyttet vårt inneholder mange viktige bestanddeler for å bryte ned maten, men det inneholder også bakteriehemmende stoffer som er viktige for at bakteriene i munnen ikke skal få overhånd.

Alt som gjør munnen tørr kan derfor bidra til dårlig ånde: Tett nese og forkjølelse gjør at du puster mer med åpen munn og tørrer ut slimhinnene. Mange medisiner har munntørrhet som vanlig bivirkning. Nervøsitet fører ofte til at vi blir tørre i munnen; noen kan derfor merke at de får mer problemer med dårlig ånde når de er nervøse eller stresset.

På tungen kan det legge seg et belegg av matrester og bakterieplakk som lukter vondt.
Dårlig tannhygiene kan føre til dårlig ånde av mange årsaker: Det gir deg lettere hull i tennene og betennelse i tannkjøttet.
Betennelse i munnhulen på grunn av virus, bakterier eller sopp kan gi dårlig ånde.
En sjelden gang kan en ondartet svulst være årsaken til dårlig ånde.

I halsen og svelget

Halsbetennelse, betente mandler, halskatarr kan alle gi dårlig ånde. I disse tilfellene vil problemet gå over når du er kvitt sykdommen.
Mye av lymfevevet i de øvre luftveiene er litt ujevnt og buklet. Hos noen av oss er mandlene ekstra velutviklet, og det kan danne seg større -søkk- som kalles krypter. I slike lommer og krypter i mandlene kan det samle seg matrester. Sammen med bakterier kan dette bli liggende og lukte og smake vondt.

Det kan danne seg hardere gule -propper- av dette som kalles retensjonspropper. Dersom en slik propp tetter igjen krypten fullstendig, kan det bli betennelse i området. Det lønner seg derfor å fjerne dem. Noen har en større tendens til å danne slike propper enn andre, og kan oppleve å måtte trykke ut mange propper i uka.
En sjelden gang kan kan en ondartet svulst være årsaken til den dårlige ånden.

I luftveiene

Hvis du puster mye gjennom munnen i stedet for gjennom nesen, tørker dette ut slimhinnene i munn og svelg og kan dermed gi dårlig ånde. Dersom du harbetennelse i bihulene kan dette gi dårlig ånde.
Lungesykdommer som kronisk bronkitt, lungebetennelse eller kronisk obstruktiv lungesykdom, kan føre til dårlig ånde.

I mage og tarm-systemet

Halsbrann, sure oppstøt og reflukssykdom kan gi dårlig ånde.
Irritabel tykktarm kan i perioder med økte mageplager gi dårlig ånde.
En svært sjelden gang (og oftest hos eldre) kan utposning av spiserøret føre til dårlig ånde.

Sykdommer og generelle årsaker til dårlig ånde

Visse typer mat kan lettere gi dårlig ånde, blant annet hvitløk, rå løk, kål, egg, fettrik mat, melkemat, alkohol og kaffe.
Dersom man slanker seg og er sulten, kan man få en spesiell ånde, minner om aceton (neglelakkfjerner).
Dårlig regulert sukkersyke og kronisk nyresykdom kan føre til dårlig ånde.

 

[Emancipate]

Var det noe med selve flyene som gjorde at vi ikke vurderte indiske jagerfly?

[Dragavon]

Vil det noensinne bli mulig å reise til andre solsystemer?

 

Forutsatt at man løser problemene med å holde mennesker i live i så lang tid, vil det i det hele tatt bli mulig å bygge romskip som kan fungere i tusenvis av år mens de tilbakelegger distansen til nærmeste solsystem?

[aklla]

Noensinne, ja, absolutt. I min og din livstid, nei.

 

Problemet er ikke tid, men fart. Man kan ikke dra til andre solsystemer med den farten vi klarer i dag, det må gå veldig, veldig mye raskere. Man må revolusjonere måten romfartøy reiser på før det er mulig.

[esoteric]

Er vel også et problem med tid, blir farten for høy går jo tiden saktere?

 

Jeg tror vi trenger ormhull.

[aklla]

man må finne måter å reise raskere, slik at det ikke tar så lang tid. Formulerte meg litt dårlig, men man kan ikke bruke så lang tid som man bruker i dag, problemet er altså å reise raskt nok til at tiden ikke er ett problem, ikke å løse problemet tiden skaper.

 

Fokuset og problemet er altså ikke å finne ut hvordan man kan overleve på ett romskip i 1000 år, men å reise så raskt at det man slipper hele problemstillingen rundt

[Mannen med ljåen]

Voyager beveger seg vesentlig raskere enn Apollo 11. Hvordan? Noe med at de tar en runde rundt planetene for å slynges ut i høyere hastighet, om jeg husker riktig.

Men er det en grense for hvor raskt man kan reise med denne teknikken?

Eller kunne man tatt en runde ekstra, og fått enda høyere fart?

[aklla]

Den tar ikke runder rundt, men slynges. Å ta en runde rundt vil ødelegge mer ettersom fartøyet da "sitter fast" i bane.

Ruten til voyager:

 

Slikt lærer du i spillet kerbal

[Mannen med ljåen]

Kunne man valgt en annen bane (nærmere planetens overflate? ), så hastigheten ble høyere?

Eller har Voyager nådd grensen for hva som et mulig med denne teknikken?

 

Kunne en tur til månen vært unnagjort på kortere tid enn Apollo 11?

Endret 10. oktober 2015 av Mannen med ljåen

[aklla]

Er på litt tynn is nå, men ja. Men da ville banen blitt endret mer også, så må man jo ha såpass stor fart at man ikke styrter i planeten. Jo større fart jo nærmere kan man være.

 

Så kan man jo spørre seg om voyager hadde stor nok fart til å dra enda nærmere og om dette hadde passet med banen de ville voyager skulle ha. Tipper NASA gjorde det på den måten som passet best for den ruten og farten de ville ha

Det er tross alt ikke rakettvitenskap

[Dragavon]

Noensinne, ja, absolutt. I min og din livstid, nei.

 

Problemet er ikke tid, men fart. Man kan ikke dra til andre solsystemer med den farten vi klarer i dag, det må gå veldig, veldig mye raskere. Man må revolusjonere måten romfartøy reiser på før det er mulig.

 

Men kor sannsynlig er det at vi klarer å bygge fartøy som reiser så mye raskere at det utgjør noen forskjell?

 

Eg er klar over forsøkene med ionemotorer, men så vidt eg forstår det så vil også slike fartøy bare oppnå en brøkdel av den hastigheten som trengs for å komme til ett annet solsystem i løpet av noen få år.

 

Min forståelse er at det med den fysikken vi kjenner i dag så blir det aldri mulig å reise til andre solsystemer. Og er det sannsynlig at det er noe i fysikken som vil revolusjonere romfart fullstendig i forhold til det vi veit i dag?