Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

Kanskje en heissjakt for malm? Malmen heises så høyt at den triller/sklir ned ned skrågangen til et stykke unna gruveåpningen. Sikkert til en pålastingsrampe til kjerrer, skinnevogner eller noe sånt.

 

Edit: Jeg tror disse her vet bedre enn meg. Ta kontakt og hør. Gruva er bare åpen for omvisning om sommeren (13. juni - 23. august i år)

Endret 4. oktober 2015 av Simen1

[Jotun]

Ser ut som transportbånd av et slag.

[sinnaelgen]

har man nå full oversikt over hjernen slik at de vet hva de holder på med ?

[sinnaelgen]

hvar det for ikke så lenge siden også snakk om enda et annet stoff som hadde gode egenskaper for elektronikken , og ikke bare grafén ?

[xRun]

har man nå full oversikt over hjernen slik at de vet hva de holder på med ?

Du forutsetter at man trenger full oversikt over hjernen for å vite hvordan man skal behandle en del av den. Det er feil, man har i årevis jobet med f.eks. kommunikasjon rett inn på hørselsnerver via cochlear-implantater og andre ting. Artikkelen beskriver en metode å hjelpe en del av hjernen som har kjente oppgaver med å kommunisere slik at informasjonen kommer frem til mottaker i andre deler. Prinsippielt ikke helt ulikt et cochlear-implantat.

[Han Far]

 

Hvis vi slutter å bruke et antibiotikum som bakterier har utviklet resistens mot, kan vi da forvente at resistensgenene vil forsvinne etterhvert? Hvor lang tid vil det eventuelt ta. Jeg forstår at det ikke er noe spesielt seleksjonspress for å fjerne genene, men vil mangelen på seleksjonspress for å beholde de være tilstrekkelig til at de forsvinner på en tidsskala som vil være nyttig for oss?

Det er faktisk et seleksjonspress for å fjerne resistensen. Jo mer DNA en bakterie har, jo mer energi må brukes på å kopiere plasmidene og lese dem av hvis de aktiveres, og det betyr at det tar lengre tid å doble populasjonen. Siden bakterier har ganske korte generasjoner kan en bakterie med et overflødig plasmid bli underlegent ganske fort. Antibiotikaresistens kan likevel overleve siden det kan finnes flere forskjellige gener på det samme plasmidet, for eksempel kan det kode både for resistens og for litt raskere metabolisme eller noe, så det blir ikke nødvendigvis skjøvet totalt ut med en gang.

 

har man nå full oversikt over hjernen slik at de vet hva de holder på med ?

Nei, det er masse vi ikke vet.

 

 

hvar det for ikke så lenge siden også snakk om enda et annet stoff som hadde gode egenskaper for elektronikken , og ikke bare grafén ?

Jo, det er dritmange materialer som kan være interessante. Karbonnanorør, III-V-halvledere, silisium-germanium-legeringer, masse rart.

[Twinflower]

samt Silisiumkarbid (SiC)

(Skriver prosjekt og master om det)

[Fnugle]

Sitter geologene rundt om i landet på egne kontrollrom og overvåker potensielle fjell som de gjør i Geiranger i Bølgen? Eller måler de datene fra mer sentrale strøk? Og har de faktisk bygget en egen overvåkingshytte oppe i fjellet der?

[sinnaelgen]

 

har man nå full oversikt over hjernen slik at de vet hva de holder på med ?

Du forutsetter at man trenger full oversikt over hjernen for å vite hvordan man skal behandle en del av den. Det er feil, man har i årevis jobet med f.eks. kommunikasjon rett inn på hørselsnerver via cochlear-implantater og andre ting. Artikkelen beskriver en metode å hjelpe en del av hjernen som har kjente oppgaver med å kommunisere slik at informasjonen kommer frem til mottaker i andre deler. Prinsippielt ikke helt ulikt et cochlear-implantat.

 

Det jeg spør etter er om man kjenner hjernen god nok

og da er det snakk om en  menneske hjerne ikke en hvilken som helst dyre hjerne 

 

forskere har før påstått at de viste nok, helt til noe nytt dukket opp og man da  måtte tenke anderledes

[Nedward]

samt Silisiumkarbid (SiC)

(Skriver prosjekt og master om det)

Er det ikke det som brukes til å slipe/skjære silisium med i halvlederindustrien? Mener i alle fall å huske det var det REC brukte på støperiene til saging av wafere.

[Malvado]

Minner på at det er forskjell på å diskutere innholdet i en artikkel og det å stille spørsmål som ikke har noe direkte å gjøre med selve artikkelen.
Har derfor flyttet noen poster til denne tråden da denne er langt mer relevant for disse spørsmålene som stilles

Endret 4. oktober 2015 av Malvado

[Twinflower]

 

samt Silisiumkarbid (SiC)

(Skriver prosjekt og master om det)

Er det ikke det som brukes til å slipe/skjære silisium med i halvlederindustrien? Mener i alle fall å huske det var det REC brukte på støperiene til saging av wafere.

 

Det vet jeg ingenting om.

Jeg ser på effektene  ved å bruke SiC som halvledermateriale i transistorer for frekvensomformere og liknende.

Den kan switche utrolig fort, men da får man en latterlig høy dV/dt, og hvis du vet hva kapasitive strømmer er så skjønner du sikkert utfordringen(e).

[Simen1]

Joda, SiC brukes til å sage halvledere. Det brukes også som "sand" på sandpapir som er beregnet for harde materialer som juveler, metaller, steinprøver etc. Det brukes også som slitematerale på borekroner.

Endret 4. oktober 2015 av Simen1

[xRun]

 

 

har man nå full oversikt over hjernen slik at de vet hva de holder på med ?

Du forutsetter at man trenger full oversikt over hjernen for å vite hvordan man skal behandle en del av den. Det er feil, man har i årevis jobet med f.eks. kommunikasjon rett inn på hørselsnerver via cochlear-implantater og andre ting. Artikkelen beskriver en metode å hjelpe en del av hjernen som har kjente oppgaver med å kommunisere slik at informasjonen kommer frem til mottaker i andre deler. Prinsippielt ikke helt ulikt et cochlear-implantat.

 

Det jeg spør etter er om man kjenner hjernen god nok

og da er det snakk om en  menneske hjerne ikke en hvilken som helst dyre hjerne 

 

forskere har før påstått at de viste nok, helt til noe nytt dukket opp og man da  måtte tenke anderledes

 

 

Nå tror jeg du tuller litt med meg.

Jeg svarte på spørsmålet ditt i tråden om hjerneimplantatet slik det var skrevet. Det var som du allerede ser over skrevet slik:

har man nå full oversikt over hjernen slik at de vet hva de holder på med ?

Mitt svar var altså ikke til et spørsmål du kanskje mente å stille, eller egentlig ville spørre om, kun det du faktisk skrev i spørsmålet, relatert til tråden hvor det var postet når jeg svarte på det. Det er hva jeg hadde foran meg, og er hva jeg svarte på.

 

Hvis du nå etter at posten din ble flyttet til tråden med "Snedige ting du lurer på V.2" ønsker svar på om man kjenner hjernen godt nok uten å spesifisere noe annet, så blir naturligvis spørsmålet "godt nok til hva". Det avhenger av hvilket inngrep man vil gjøre i den. Noen kjenner man den godt nok til, andre ting kjenner man den ikke godt nok til. Verre er det ikke.

[Han Far]

Tror krabber at fisk kan fly?

[Gjest Slettet+45613274]

 

 

 

 

samt Silisiumkarbid (SiC)

(Skriver prosjekt og master om det)

Er det ikke det som brukes til å slipe/skjære silisium med i halvlederindustrien? Mener i alle fall å huske det var det REC brukte på støperiene til saging av wafere.

Det vet jeg ingenting om.

Jeg ser på effektene ved å bruke SiC som halvledermateriale i transistorer for frekvensomformere og liknende.

Den kan switche utrolig fort, men da får man en latterlig høy dV/dt, og hvis du vet hva kapasitive strømmer er så skjønner du sikkert utfordringen(e).

Hvorfor er strømmene kapasitive og ikke induktive? Hva er lasten din?

[Twinflower]

 

 

 

 

 

samt Silisiumkarbid (SiC)

(Skriver prosjekt og master om det)

Er det ikke det som brukes til å slipe/skjære silisium med i halvlederindustrien? Mener i alle fall å huske det var det REC brukte på støperiene til saging av wafere.

Det vet jeg ingenting om.

Jeg ser på effektene ved å bruke SiC som halvledermateriale i transistorer for frekvensomformere og liknende.

Den kan switche utrolig fort, men da får man en latterlig høy dV/dt, og hvis du vet hva kapasitive strømmer er så skjønner du sikkert utfordringen(e).

Hvorfor er strømmene kapasitive og ikke induktive? Hva er lasten din?

Lasten er jo normalt induktiv, men alt som er elektrisk består av parasittiske kapasitive elementer, f.eks mellom kabel og kabelbro, mellom statorvikling og stator/rotorjern osv.

 

Normalt er kapasitansen så lav at strømmene kan neglisjeres ved vanlig vekselspenning hvor stigetiden er lav.

 

Problemet er at ved PWM-modulering av sinusstrømmer så består spenningen av pulser med en stigetid på flere kV/us.

 

Når formelen for kapasitive strømmer er i_c = C x dV/dt så ser man at strømmene ikke lenger er neglisjerbare.

 

Og de kapasitive strømmene er bare én av svært mange bivirkninger av kort stigetid

[frohmage]

Tror krabber at fisk kan fly?

Haha 

 

Men nei, jeg tror de kan skille på fugl og fisk. Kan ikke en krabbe i fjæra se en grådig måke komme i sultent stup mot den, tro?

[-trygve]

Hvilket materiale har den høyeste lydhastigheten ved standard trykk og temperatur?

[The Avatar]

 

Tror krabber at fisk kan fly?

Haha 

 

Men nei, jeg tror de kan skille på fugl og fisk. Kan ikke en krabbe i fjæra se en grådig måke komme i sultent stup mot den, tro?

 

 

Tja, ein skal ikkje trekke definisjonen langt før ein kan seie at fiskar kan fly. Fisk har tross alt vinger i form av både bukfinner, gatfinner og ryggfinner.

Det er berre at vatn er eit tettare medium enn gass (luft) slik at det ikkje er nødvendig med store vinger.

 

Men krabbane trur eg ikkje spekulerer mykje på slikt, dei har vell meir enn nok å tenke på for å finne neste matbit.