Snedige ting du lurer på V.2

[Twinflower]

 

 

En annen ting er at denne tabellen kun gjelder DC-motstand mens lydsignaler er AC fra 20Hz til 20 kHz.

Det gir både en annen resistans og en annen impedans, i tillegg til ørten andre parasitiske effekter man noen ganger må ta høyde for.

(Merkelig hvordan HiFi-produsentene ikke har dratt nytte av det enda).

For rene metaller er vel gjerne motstanden frekvensuavhengig frem til ~100 THz.

1: skin effekt

2: induktans er per def en frekvensavhengig motstand

[Han Far]

 

1: skin effekt

2: induktans er per def en frekvensavhengig motstand

 

 

1: Rettelse: Det jeg sa gjelder for bulkmetaller.

2: At vi tar frekvensavhengighet i betraktning betyr ikke at den er ikke null. De fleste metaller følger fri elektron-modellen så langt opp i frekvens at avvikene hører hjemme i optikken.

Endret 1. oktober 2015 av Han Far

[X19x11]

I Oslo likte jeg å gå på pubben som het the Dirty Cow for der solgte de drikken Strongbow fra tappekran, nå er den nedlagt, noe annet sted i byen de selger Strongbow fra kran, vet de har det på polet men er liksom ikke det samme..

[Kaplan]

I Oslo likte jeg å gå på pubben som het the Dirty Cow for der solgte de drikken Strongbow fra tappekran, nå er den nedlagt, noe annet sted i byen de selger Strongbow fra kran, vet de har det på polet men er liksom ikke det samme..

The Shamrock på Grünerløkka (Dælenenga) hadde i alle fall sist jeg var der.

Endret 1. oktober 2015 av Kaplan

[Stimann]

I Oslo likte jeg å gå på pubben som het the Dirty Cow for der solgte de drikken Strongbow fra tappekran, nå er den nedlagt, noe annet sted i byen de selger Strongbow fra kran, vet de har det på polet men er liksom ikke det samme..

 

Det finnes en app som heter Untappd. Der kan man registrere hva slags øl man drikker og finne nærmeste pub/bar. Det er en funksjon på den appen der du kan søke på en øltype og finne hvilken pub/bar som selger den i nærheten der du er (gps-funksjon på telefonen). Prøv det

[Barista Bob]

 

 

I Oslo likte jeg å gå på pubben som het the Dirty Cow for der solgte de drikken Strongbow fra tappekran, nå er den nedlagt, noe annet sted i byen de selger Strongbow fra kran, vet de har det på polet men er liksom ikke det samme..

Det finnes en app som heter Untappd. Der kan man registrere hva slags øl man drikker og finne nærmeste pub/bar. Det er en funksjon på den appen der du kan søke på en øltype og finne hvilken pub/bar som selger den i nærheten der du er (gps-funksjon på telefonen). Prøv det

Er ikke Strongbow Cider? Mulig det også er på Untapped da.

[Stimann]

 

 

I Oslo likte jeg å gå på pubben som het the Dirty Cow for der solgte de drikken Strongbow fra tappekran, nå er den nedlagt, noe annet sted i byen de selger Strongbow fra kran, vet de har det på polet men er liksom ikke det samme..

Det finnes en app som heter Untappd. Der kan man registrere hva slags øl man drikker og finne nærmeste pub/bar. Det er en funksjon på den appen der du kan søke på en øltype og finne hvilken pub/bar som selger den i nærheten der du er (gps-funksjon på telefonen). Prøv det

Er ikke Strongbow Cider? Mulig det også er på Untapped da.

 

 

 

Jeg fant den på appen, så visstnok ikke bare øl 

Endret 1. oktober 2015 av Nettels

[Twinflower]

 

 

1: skin effekt

2: induktans er per def en frekvensavhengig motstand

 

 

1: Rettelse: Det jeg sa gjelder for bulkmetaller.

2: At vi tar frekvensavhengighet i betraktning betyr ikke at den er ikke null. De fleste metaller følger fri elektron-modellen så langt opp i frekvens at avvikene hører hjemme i optikken.

 

 

Jeg tror vi misforstår hverandre eller snakker om forskjellige ting.

Tillat meg å oppklare;

 

Jeg snakket om ledere som frakter vekselstrøm.

I den forbindelse gjelder følgende:

 

a) Effektivt ledertverrsnitt er avhengig av frekvensen ettersom høy frekvens tvinger elektroner ut mot kordelens omfang. Dette er skineffekten. I praksis betyr det at ledertverrsnittet minker med økt frekvens og dette gir høyere resistiv motstand.

 

b) Når en leder fører strøm må den sette opp et magnetfelt. Dette er ikke noe man kommer unna.

Når en strøm setter opp et magnetfelt blir lederen induktiv. Denne induktansen gir en reaktans som er lineært avhengig av frekvensen.

 

 

Nå håper jeg du kan oppklare for meg hva du mener med frekvensuavhengighet opp til THz.

[Han Far]

 

Jeg tror vi misforstår hverandre eller snakker om forskjellige ting.

Tillat meg å oppklare;

 

Jeg snakket om ledere som frakter vekselstrøm.

I den forbindelse gjelder følgende:

 

a) Effektivt ledertverrsnitt er avhengig av frekvensen ettersom høy frekvens tvinger elektroner ut mot kordelens omfang. Dette er skineffekten. I praksis betyr det at ledertverrsnittet minker med økt frekvens og dette gir høyere resistiv motstand.

 

Enig. 

 

 

b) Når en leder fører strøm må den sette opp et magnetfelt. Dette er ikke noe man kommer unna.

Når en strøm setter opp et magnetfelt blir lederen induktiv. Denne induktansen gir en reaktans som er lineært avhengig av frekvensen.

 

 

Også i ikke-magnetiske materialer som kobber og gull? 

 

 

 

Nå håper jeg du kan oppklare for meg hva du mener med frekvensuavhengighet opp til THz.

 

 

Når elektroner flyter i et materiale kolliderer de med ioner, fononer og av diverse andre effekter. I metaller vil tiden mellom kollisjonene typisk være på størrelsesorden femtosekunder. Det fører til en kompleks, sterkt frekvensavhengig konduktivitet når vi begynner å nærme oss de frekvensene i det elektriske feltet. Under slike frekvenser vil konduktiviteten være konstant. Disse greiene følger av Drudemodellen, men den ser riktignok bort fra magnetisme.

[Twinflower]

 

b) Når en leder fører strøm må den sette opp et magnetfelt. Dette er ikke noe man kommer unna.

Når en strøm setter opp et magnetfelt blir lederen induktiv. Denne induktansen gir en reaktans som er lineært avhengig av frekvensen.

 

Også i ikke-magnetiske materialer som kobber og gull?

 

Ja. Magnetfeltet er dannet av strømmen og går i luft rundt lederen, ikke inne i selve lederen.

 

 

 

Nå håper jeg du kan oppklare for meg hva du mener med frekvensuavhengighet opp til THz.

 

Når elektroner flyter i et materiale kolliderer de med ioner, fononer og av diverse andre effekter. I metaller vil tiden mellom kollisjonene typisk være på størrelsesorden femtosekunder. Det fører til en kompleks, sterkt frekvensavhengig konduktivitet når vi begynner å nærme oss de frekvensene i det elektriske feltet. Under slike frekvenser vil konduktiviteten være konstant. Disse greiene følger av Drudemodellen, men den ser riktignok bort fra magnetisme.

 

Greit, her fant jeg misforståelsen.

Jeg trodde du mente at materialene  var frekvensuavhengige opp til THz, ikke at de begynte å bli det i det området.

 

 

[Noxhaven]

Septem, octo, novem og decem er latin for 7, 8, 9 og 10.

 

Men de valgte å skvise inn Juli(us) og August(us) i ære for Julius Caesar og nevøen hans som forskjøv de latinske tall-månedene til 9, 10, 11 og 12.

 

Hvorfor blir ikke dette forandret på?

Enten flytt juli og august til den 11 og 12 måneden eller bare gjør om månedene til 10 stykk der fem av de inneholder 36 dager og de siste fem inneholder 37 dager? Juli og august er merkelig, februar er totalt ulogisk.

 

idk

[Simen1]

Da "mister" vi jo den innviklede historien om hvordan månene fikk sitt navn. Hvorfor kalle det måne? Det er jo sjeldent synkront med den faktiske månens faser. Omtrent som en klokke som står stille er riktig to ganger i døgnet. Når man først er i gang, hva med å sette et nytt og bedre dokumenterbart år 0, og fjerne konseptet uke, eventuelt gjøre den kompatibel med titallsystemet eller gjøre den til en mest mulig heltallig brøk av 365,24 døgn?

 

Men hva tror du det vil koste å legge om kalendersystemet i verden? Er det verdt prisen?

Endret 2. oktober 2015 av Simen1

[Noxhaven]

Tja jeg vet ikke hva prisen er for utvikling, eller når rutiner er nødvendig å bytte ut.

 

Det er heller ikke det første menneskeskapte målesystemet som er blitt byttet ut http://www.maritimt.net/arkforsk/norskem.htm.

Men er helt enig i at det bør være en universal forandring, verden er så knyttet nå at noe annet ville skapt mer kaos enn behag.

[N-4K0]

Septem, octo, novem og decem er latin for 7, 8, 9 og 10.

 

 

Interessant.

 

Hva med de seks første månedene i året, har navnene på dem noe å gjøre med latin eller er det en annen sak med dem?

[Noxhaven]

De første seks månedene er døpt etter guder og gudinner, vel alle unntatt februar som most trolig har navnet etter en romersk festival som het Februa.

 

Januar = Janus (Guden ved porten)

Mars = Mars (Krigerguden)

April = Aphro kort for Aphrodite (Kjærlighetens gudinne)

Mai = Maia (Vår gudinnen)

Juni = Juno (Kvinnenes gudinne)

[SeaLion]

Den opprinnelige romerske kalenderen bestod av 10 måneder på tilsammen 304 dager. De siste 61 dagene av året hadde ingen kalender. Månedene juli og august ble ikke skutt inn, slik det er vanlig å tro, men omdøpt, slik at selv etter omdøpingene var desember fortsatt den tiende måneden.

 

Det var først da månedene januar og februar ble lagt til for å fylle ut året til 365 dager at det ble rot i navnesystemet.
http://www.timeanddate.com/calendar/roman-calendar.html

 

Jeg har forøvrig lest et annet sted at januar og februar opprinnelig var årets to siste måneder i den romerske kalenderen, med skuddårsdagen i februar rett før årskiftet, og at det var først da den kristne tidsregningen ble tatt i bruk i år 628 at årskiftet ble flyttet fra månedsskiftet februar/mars til månedskiftet desember/januar, og at det var dette som skapte navnerotet.

Men jeg finner ikke kilden min for denne påstanden i farten ...

[Emancipate]

Er det virkelig så dyrt for en tavle med to tall på at klubbene bare har råd til tavler med ett tall? Noen ganger bruker de tavler med ett tall.

 

Her: to tall.

Endret 4. oktober 2015 av Emancipate

[-trygve]

Hvis vi slutter å bruke et antibiotikum som bakterier har utviklet resistens mot, kan vi da forvente at resistensgenene vil forsvinne etterhvert? Hvor lang tid vil det eventuelt ta. Jeg forstår at det ikke er noe spesielt seleksjonspress for å fjerne genene, men vil mangelen på seleksjonspress for å beholde de være tilstrekkelig til at de forsvinner på en tidsskala som vil være nyttig for oss?

[Emancipate]

Det spørsmålet tror jeg er alt for generelt til at det går an å svare på.

 

Alt 1. Om resistens består i at en bakterie fjerner en "feature" som antibiotikaet misbruker så kan man anta at denne featuren er der i utgangspunktet fordi den øker overlevelsesevnen til bakterien. Da vil det selekteres for de ikke-resistente bakteriene.

 

Alt 2. Bakterien blir sterkere for å bli resistent. Da kommer man aldri tilbake.

 

Alt 3. Om det ikke er noe seleksjonspress tviler jeg på at resistensen forsvinner særlig fort.

Endret 4. oktober 2015 av Emancipate

[Emancipate]

Hva har den røde saken blitt brukt til? Det er noe gruve-greier.