Gravitass Skrevet 23. september 2015 Del Skrevet 23. september 2015 jeg har hørt at plast ikke er helt tett ,som skal bety at hvis man fyller en beholder av plast med noe som lekker innholdet ut over tid. siden det finnes mange type beholdere av plast , som inneholder både faste ting og flytende ting og til med væske under trykk så har jeg begynt å lure på hvor god denne påstanden stemmer Så hva betyr det egentlig ? Du kan jo prøve selv med å blåse opp en ballong og legge den igjen i en uke. Du ser fort en forskjell, for å si det sånn. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 23. september 2015 Del Skrevet 23. september 2015 Smakt cola på plastflaske, som er utgått på dato? Jeg kan bekrefte at kullsyra forsvinner. Lenke til kommentar
Quote Skrevet 23. september 2015 Del Skrevet 23. september 2015 I legeserier og lignende virker det som om alle kirurger er mannlige. Er det slik i virkeligheten? Under spesialiseringskategorien "generell kirurgi" var 28% kvinner i 2014. http://legeforeningen.no/Emner/Andre-emner/Legestatistikk/Spesialister/Kjonnsfordeling-i-hver-enkelt-spesialitet/ Da dette tidsskriftet ble skrevet i 2000 var 5% av kirurgene kvinner. 1 Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 23. september 2015 Del Skrevet 23. september 2015 jeg har hørt at plast ikke er helt tett ,som skal bety at hvis man fyller en beholder av plast med noe som lekker innholdet ut over tid. siden det finnes mange type beholdere av plast , som inneholder både faste ting og flytende ting og til med væske under trykk så har jeg begynt å lure på hvor god denne påstanden stemmer Så hva betyr det egentlig ? Du kan jo prøve selv med å blåse opp en ballong og legge den igjen i en uke. Du ser fort en forskjell, for å si det sånn. ballongen har jo en ventil man blåser luften inn gjennom , de kan jo like gjerne være den som lekker 3 Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 23. september 2015 Del Skrevet 23. september 2015 Samme med cola flasken. Hvis man har et plastkar med væske som ikke fordamper tror eg man skal vente svææææært lenge på at væsken skal renne ut. Lenke til kommentar
Gravitass Skrevet 23. september 2015 Del Skrevet 23. september 2015 Samme med cola flasken. Hvis man har et plastkar med væske som ikke fordamper tror eg man skal vente svææææært lenge på at væsken skal renne ut. Kom over en kasse med forkjellig type brus her i sommer, alle gikk ut på dato i 2004, det var ikke noe kullsyre igjen, men det var ingenting av vannet som hadde fordampet vekk. Lenke til kommentar
Gravitass Skrevet 23. september 2015 Del Skrevet 23. september 2015 jeg har hørt at plast ikke er helt tett ,som skal bety at hvis man fyller en beholder av plast med noe som lekker innholdet ut over tid. siden det finnes mange type beholdere av plast , som inneholder både faste ting og flytende ting og til med væske under trykk så har jeg begynt å lure på hvor god denne påstanden stemmer Så hva betyr det egentlig ? Du kan jo prøve selv med å blåse opp en ballong og legge den igjen i en uke. Du ser fort en forskjell, for å si det sånn. ballongen har jo en ventil man blåser luften inn gjennom , de kan jo like gjerne være den som lekker Nei, det er plastikken som lekker. På samme måte som i industrien der de bruker filter som slipper gjennom gassmolekyler men ikke vannmolekyler. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 23. september 2015 Del Skrevet 23. september 2015 (endret) Knyter du ballongen skikkelig igjen er den nesten like fin etter en uke. Det er nok også en annen plasttype enn i flasker. Endret 23. september 2015 av Emancipate Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 23. september 2015 Del Skrevet 23. september 2015 Knyter du ballongen skikkelig igjen er den nesten like fin etter en uke. Det er nok også en annen plasttype enn i flasker. ballonger er jo av gummi . ikke plast Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 23. september 2015 Del Skrevet 23. september 2015 Jepp, plast og gummi lekker gasser. Men det avhenger også mye av hva slags gasser det er snakk om, det vil si hvor store gassmolekylene er. Bil- og sykkeldekk må pumpes opp litt av og til, for luftmolekylene lekker gjennom gummien. Det anbefales å sjekke lufttrykket i bildekkene én gang per måned. Det hjelper ikke å fylle dekkene med ren nitrogen, for oksygen- og nitrogenmolekylene er omtrent like store (eller like små). Og luft består jo av nesten 99% nitrogen og oksygen, hvorav ca 78% er nitrogen. Hadde man derimot fylt dekkene med karbondioksid hadde de lekt langsommere, for CO2-molekylene er vesentlig større. Tettheten til bensintanker av plast (standard på nesten alle moderne biler) testes ved å fylle de med overtrykk med heliumgass (små molekyler) og måle hvor mye trykket synker i løpet av et visst antall timer. Lekker det ut lite nok heliumgass per time er de tette nok for bensin og bensindamp. 1 Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 24. september 2015 Del Skrevet 24. september 2015 I legeserier og lignende virker det som om alle kirurger er mannlige. Er det slik i virkeligheten? Under spesialiseringskategorien "generell kirurgi" var 28% kvinner i 2014. http://legeforeningen.no/Emner/Andre-emner/Legestatistikk/Spesialister/Kjonnsfordeling-i-hver-enkelt-spesialitet/ Da dette tidsskriftet ble skrevet i 2000 var 5% av kirurgene kvinner. Mitt inntrykk er at det i TV og film er meir vanlig med "omvendt stereotypi" for at ein skal være mest mulig politisk korrekt. Sjå berre på kor mange (amerikanske) TV-seriar og filmar der ein har svarte eller kvinnelige høgsterettsdommera, i virkeligheita består dommerane i USA nesten berre av godt voksne kvite menn. Men for at filmen ikkje skal være ein film med kun kvite karakterar så velg ein ofte å mjuke opp inntrykket med å ha ein svart skodespelar i dei samfunnsviktige rolletolkningane. Legeyrket har fått mykje same behandlinga. For nokre tiårsidan var legeyrket nesten heilt mannsdominert, så då var det ofte meir spennande å lage fiksjon om kvinnelige legar. Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 24. september 2015 Del Skrevet 24. september 2015 (endret) Det fine med det er at når man ser disse seriene 10 år etter så er de ganske troverdige... Kjapp googling etter fordelingen av føderale dommere sier at så sent som i 2009 var 70% hvite menn, 15% hvite kvinner, 10% fargede menn og 3% fargede kvinner. Rundet nedover.) I 2014 er det 51-53% hvite menn, 22-25% hvite kvinner, 15-17% fargede menn og 7-10% fargede kvinner. (Denne statistikken skiller på de ulike domstolstypene.) Det er en betydelig endring. En del av årsaken er selvsagt at mange dommere er gamle når de utpekes, i følge statistikkene er 1/3 av dagens dommere nådd pensjonsalderen. Geir Endret 24. september 2015 av tom waits for alice Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 24. september 2015 Del Skrevet 24. september 2015 Kvifor heiter det "gasspedal" på norsk? På amerikansk-engelsk så heiter det vell "gas pedal" fordi det er ein pedal som styrer mengden bensin (gas) som går gjennom motoren. Så kvifor heiter det ikkje "bensinpedal" eller "drivstoffpedal" på norsk? Og kvifor sei amerikanerane også "gas pedal" når dei snakker om f.eks. el-bilar? Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 24. september 2015 Del Skrevet 24. september 2015 Kvifor heiter det "gasspedal" på norsk? Hvorfor heter det gir på norsk? Fordi det heter "gear" på engelsk. Hvorfor heter det "fil" på norsk (som i en word-fil)? Fordi det heter "file" på engelsk. Noen ting kommer direkte "oversatt" fra engelsk, sånn er det bare. Det samme med gasspedal. Et bedre spørsmål er hvorfor det heter "gas" på engelsk når det er en "fluid" (væske) vi snakker om. https://en.wiktionary.org/wiki/gasoline#Noun From Cazeline (possibly influenced by Gazeline, the name of an Irish copy), a brand of petroleum-derived lighting oil,[1] from the surname of the man who first marketed it in 1862, John Cassell,[2] and the suffix –eline, from Greek ἔλαιον (élaion, “oil, olive oil”), from ἐλαία (elaía, “olive”). 1 Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 24. september 2015 Del Skrevet 24. september 2015 (endret) Tja, det er mange faguttrykk som er utdaterte, likevel brukes de fortsatt. Dashboard var opprinnelig ei plate/brett (board) forrest på bilen som skulle hindre sølesprut (dash) på passasjerene, altså et skvettbrett på norsk. På den tiden begrepet ble tatt i bruk hadde bilene verken skjermer eller tak og motoren lå under eller bak, så det var faktisk dette skvettbrettet som tok i mot for sølespruten fra hjulene. Men hvorfor vi kaller dagens hylle under frontruta for skvettbrett (dashboard) er helt uforståelig, unntatt når man har greie på bilhistorien. Sjekk ut Oldsmobile Curved Dash fra 1901, som var en av de første bilene med et ekte dashboard. Det var helt nødvendig, for på den tiden så USAs veinett mest ut som digre gjørmehull mesteparten av året. Endret 25. september 2015 av SeaLion 2 Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 24. september 2015 Del Skrevet 24. september 2015 Jeg kan forøvrig ikke huske sist jeg så en hatt på hattehylla eller en hanske i hanskerommet heller... 2 Lenke til kommentar
StormEagle Skrevet 24. september 2015 Del Skrevet 24. september 2015 (endret) Kjenner noen folk som er litt inne i for bransjen, og de påstår at en kg oppdrettsfisk ikke har blitt matet med mer enn en kg for. Hvordan kan det ha seg? Det er jo gått bort vekt både i avføring, væskeutskilling og energi og noe av foret synker jo også til bunn og blir aldri spist. Så hvor kommer den ekstra maten fra? Endret 24. september 2015 av flesvik Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 25. september 2015 Del Skrevet 25. september 2015 1,2 kg tørrfôr for 1kg laks. For fisk som for trengs mer kg fisk pr produsert kg fisk. Står nevnt her med henvisning til Fiskeridirektoratet. http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article6990025.ece Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 25. september 2015 Del Skrevet 25. september 2015 Jeg kan forøvrig ikke huske sist jeg så en hatt på hattehylla eller en hanske i hanskerommet heller... Var på oktoberfest i helga og la då sjølvsagt hatten på hattehylla (alt anna lå i bagasjerommet). Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 25. september 2015 Del Skrevet 25. september 2015 Tja, det er mange faguttrykk som er utdaterte, likevel brukes de fortsatt. Dashboard var opprinnelig ei plate/brett (board) forrest på bilen som skulle hindre sølesprut (dash) på passasjerene, altså et skvettbrett på norsk. På den tiden begrepet ble tatt i bruk hadde bilene verken skjermer eller tak og motoren lå under eller bak, så det var faktisk dette skvettbrettet som tok i mot for sølespruten fra hjulene. Men hvorfor vi kaller dagens hylle under frontruta for skvettbrett (dashboard) er helt uforståelig, unntatt når man har greie på bilhistorien. Sjekk ut Oldsmobile Curved Dash fra 1901, som var en av de første bilene med et ekte dashboard. Det var helt nødvendig, for på den tiden så USAs veinett mest ut som digre gjørmehull mesteparten av året. AACAtop10_CurvedDashOlds_2000.jpg Har du prøvd å søke på dashboard plane ? der er det vel strengt tatt ikke så mye skit man skal beskytteres mot ? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå