Snedige ting du lurer på V.2

[sinnaelgen]

 

Tviler på at det er gjort forsøk over så store distanser da rett og slett varmetapet over så lang distanse er for stor. Varme og kulde er vanskelig å transportere over lang avstand, og er umulig å oppbevare fornuftig(ser ikke på det som fornuftig å frakte noe i perfekt vakum i stor kvanta).

 

Sånn jeg ser det er det unødvendig å teste ettersom man vet utfallet.

 

 

I Ålesund ble det engang opplyst hva tur- og returtemperaturen var på fjernvarmeanlegget.

Dette er altså varmevann fra et forbrenningsanlegg ca 11 km utenfor byen. Om jeg husker riktig så var det ca 99 grader ut og 96 grader på vei tilbake.

 

Så fjernvarme må ha en ganske god virkningsgrad mtp transporttap, men jeg vet ikke over hvor lange avstander dette gjelder.

 

Nå er det val ganske kjent  alle disse rørene med varmt vann lekker varme til omgivelsene.

for noen få år siden var den en reportasje om  forbrenningsanlegg der man skulle  utnytte varmen til oppvarming av boliger men de ble påstå at tapet var lit stort

det er også påstått røren lekker varme inne i boligen selv om man strenger av "varmen"

 

her i Bodø har man i flere år hold på med å legge slik rør over hel byen.

opprinnelig skulle  det breenes søppel me det ser ut som bet blir olje i stedet .

 

(etter min mening vil en oljefyr i hver bolig være mer effektiv )

[Emancipate]

Men det koster ikke noe mer om du har den av eller på. Fordelen med å slå den av er at man heller får varmen nede ved gulvet istedetfor oppe i taket.

Vanlige panelovner gjør at det oppleves kaldt nede ved gulvet, fordi de trekker luft nedenfra og flytter den opp. Noe som gjør at den effektive temperaturen (altså korrigert for trekk) ved gulvet synker.

 

Lyspærer, derimot, avgir mye strålevarme. Den går igjennom rommet og gir først temperaturøkning når den treffer noe.

 

Så det er ikke sikkert dette er et problem. Om du henger lyspæra vertikalt midt i rommet vil jeg si det til og med lønner seg med lyspæra, fordi man kan slå ned termostaten, fordi den opplevde temperaturen blir høyere (med mindre trekk og høyere andel strålevarme).

[Bakitafrasnikaren]

 

Men det koster ikke noe mer om du har den av eller på. Fordelen med å slå den av er at man heller får varmen nede ved gulvet istedetfor oppe i taket.

Vanlige panelovner gjør at det oppleves kaldt nede ved gulvet, fordi de trekker luft nedenfra og flytter den opp. Noe som gjør at den effektive temperaturen (altså korrigert for trekk) ved gulvet synker.

 

Lyspærer, derimot, avgir mye strålevarme. Den går igjennom rommet og gir først temperaturøkning når den treffer noe.

 

Så det er ikke sikkert dette er et problem. Om du henger lyspæra vertikalt midt i rommet vil jeg si det til og med lønner seg med lyspæra, fordi man kan slå ned termostaten, fordi den opplevde temperaturen blir høyere (med mindre trekk og høyere andel strålevarme).

 

Grunnen til at eg fyrst begynte å tenkje på dette, var ein liten krangel i kollektivet om nokon som hadde late TV-en stå på. Argumentet handler om straum og brannfare, men eg kom fram til at straumutgifta er latterleg lav på dei 88 W som TV-en har, og viss vi attpåtil tek høgde for at vi har varmekablar med termostat i same rom, så blir kostnaden lik 0. Det er huseigar som eiger TV-apparatet. Brannfaren undersøker eg framleis, men det er vanskelegare å finne ut noko sikkert om.

[Emancipate]

Nå som det er 26 grader ute ville jeg anbefalt å slå av TVen. Endel TVer har også auto av-modus.

 

En TV har nok en brannfare, men jeg har det ikke klart for meg.

 

Et annet poeng er at den går i stykker fortere av å brukes. Selv om den er huseiers er det ikke sikkert han kjøper en ny når den går i stykker.

[rankine]

Grunnen til at eg fyrst begynte å tenkje på dette, var ein liten krangel i kollektivet om nokon som hadde late TV-en stå på. Argumentet handler om straum og brannfare, men eg kom fram til at straumutgifta er latterleg lav på dei 88 W som TV-en har, og viss vi attpåtil tek høgde for at vi har varmekablar med termostat i same rom, så blir kostnaden lik 0. Det er huseigar som eiger TV-apparatet. Brannfaren undersøker eg framleis, men det er vanskelegare å finne ut noko sikkert om.

Er det nå i sommervarmen det er snakk om? For nå vil nok ikke varmekabler bruke noe strøm for å holde riktig temperatur, og strømforbruket til tv-en er derfor ikke "gratis".

[U1ven]

Hvorfor varmer vi ikke opp kaffe og te til drikkenes temperatur slik at vi slipper å vente på at den skal kjøle seg ned?

[aklla]

Nå vet jeg ikke med te, men kaffe skal opp i 90-96 grader for å få riktig smak. Er helt sikkert noe lignende med te også.

 

Oppvarming er for smaken sin skyld altså, men du kan jo prøve å varme kaffe til en 40-50 grader og drikke den om du vil, så smaker du kanskje hvorfor det skal være udrikkelig varmt.

Vi gjør dette med veldig mye mat, pga smak og spisbarhet også, man kunne varmet opp det meste av mat til det er spiselig, men men smaken vil variere veldig.

[The Avatar]

Du må ha litt varme på vatnet for at smakane skal trekke ut

Sjå berre forskjellen på å putte ein te-pose i ein kopp med varmt vatn, kontra ein kopp med kaldt vatn.

Brukar du varmt vatn blir innholdet i koppen nesten umiddelbart brunt på farge, men om du brukar kaldt vatn så er det nesten ikkje merkbart at du har hatt te i vatnet.

 

Ein anna ting er at det er langt lettare å ha kontroll på temperaturen om ein tar utgangspunkt i koketemperaturen, enn dersom ein skulle bruke termostat eller termometer til å passe på å stoppe oppvarminga ved ein gitt temperatur.

 

Enkelte typar te skal faktisk bryggast på så lite som 60 grader, men også her tar man vanligvis utgangspunkt i kokande vatn og beskjed om at du skal vente i x-antall minutt før du tilsetter téen slik at temperaturen går ned.

 

 

Men når det gjeld kaffe så er eg heilt sikker på at folk flest hadde fint kunne vendt seg til å drikke kaffe som er laga med lunka vatn. Typisk norsk frukost-kaffe er uansett så brent at mykje av smaksnyansane frå kaffeén forsvinner. 

[Mannen med ljåen]

På flyet er det lavere kabintrykk, og dermed koker vannet ved lavere temperatur.

Den teen som flyvertinnene serverer er ikke mye å skryte av.

 

Men hvordan er det med Nescafé?

Nescafé er jo konsentrert kaffe som bare skal oppløses i vann.

Under normale omstendigheter ikke så godt som vanlig kaffe, men mer en nødløsning på hytta.

Men vil det få tilnærmet riktig smak på flyet?

Endret 20. august 2015 av Mannen med ljåen

[Simen1]

Vanlig kabintrykk tilsvarer ca 1500-2500 meters høyde (tilsvarende 8000 fot høyde er maks men i praksis ligger det ofte lavere). Ved 2000 meters høyde koker vann ved 93 grader. Det holder for optimal temperatur for kaffe (90-96 grader).

 

Jeg antar at Nescafé smaker såpass kjipt i utgangspunktet at man ikke merker stort fra eller til om man bruker vann på 85 grader i stedet for 90-96 grader. Temperaturen faller faktisk noen få grader bare fra kaffekanna til den når bunnen i koppen. Videre vil kontakten med koppen gjøre at koppen varmes opp og "stjeler" varme fra kaffen relativt raskt.

 

Har man en tilstrekkelig tykk kopp skal man i teorien få drikketemperert kaffe så snart kopp-temp og kaffe-temp utlignes (et par minutter). Er koppen i tillegg isolert på utsiden og har lokk så skal drikketemperaturen holde seg veldig lenge også.

[Emancipate]

Pulverkaffe er kaffe som allerede er trukket, og deretter tørket. Jeg kan ikke se at det skulle påvirke smaken om man løser den opp i kaldt vann, så lenge den blir skikkelig løst opp.

[ATWindsor]

Lavere trykk påvirker hvordan vi smaker ting også. Ikke bare produktets egenskaper. AtW

[Bakitafrasnikaren]

 

Grunnen til at eg fyrst begynte å tenkje på dette, var ein liten krangel i kollektivet om nokon som hadde late TV-en stå på. Argumentet handler om straum og brannfare, men eg kom fram til at straumutgifta er latterleg lav på dei 88 W som TV-en har, og viss vi attpåtil tek høgde for at vi har varmekablar med termostat i same rom, så blir kostnaden lik 0. Det er huseigar som eiger TV-apparatet. Brannfaren undersøker eg framleis, men det er vanskelegare å finne ut noko sikkert om.

Er det nå i sommervarmen det er snakk om? For nå vil nok ikke varmekabler bruke noe strøm for å holde riktig temperatur, og strømforbruket til tv-en er derfor ikke "gratis".

 

Nei, eg tek ikkje høgde for varmekablar som står på no i sommarvarmen. No kostar det faktisk 50 øre døgnet å ha på TV-en.

 

NYTT SPØRSMÅL:

 

For moroa si skuld har eg rekna på kor mykje det vil koste å få ein 1000 kg personbil opp i unnslepningshastighet vekk fra jorda. Eg gjer ein del grove forenklingar, som at du klarar å konvertere ubegrensa med elektrisk energi om til kinetisk energi på eitt augeblink, og at det ikkje finst luftmotstand.

 

 

Energi for å nå unnslepningshastigheit (11,2 km/s):

(1/2)mv^2 = (1/2) * 1000 kg * (11,2 * 10^3 m/s)^2 = 6,272 * 10^10 J

 

Eg finn ut kor mange kWh eg har her.

(6,272 * 10^10)/(3,6*10^6) = 17422

 

Eg tippar du får ein kWh for netto ca. 20 øre i store delar av landet akkurat no.

17422 * 0,2 kr = 3484 kr

 

Så det kostar 3484 kr i straumenergi. Men viss eg skulle ha teke med luftmostanden her, kor mykje større hadde energiforbruket vorte? Gonga med 10? Gonga med 100? 1000? Er det nokon her som har begrep om dette?

Endret 20. august 2015 av Magnus_L

[SeaLion]

Med luftmotstand og full hastighet fra startøyeblikket ville personbilen antagelig brent opp før den rakk å forlate atmosfæren.

[Twinflower]

Med luftmotstand og full hastighet fra startøyeblikket ville personbilen antagelig brent opp før den rakk å forlate atmosfæren.

 

Trodde det bare var små meteoritter i en-pakke-med-sukker-størrelsen som rakk å brenne opp før de treffer bakken.

Da kommer de riktignok andre veien, men mye kjappere enn det som skal unnslippe tyngdekraften.

 

edit:

Var litt kjapp der.

Meteoritter kommer jo myemye fortere og får dermed kortere tid til å brenne opp enn en bil (!) som kanskje hadde trengt flere minutter i atmosfæren.

 

http://science.howstuffworks.com/question486.htm

 

Der står det forøvrig at meteoritter som når ned til bakken uten å brenne helt opp er i størrelsen "marble", altså noe jeg ser for meg i størrelsen klinkekule.

Men som sagt, både størrelse vinkel og hastighet har noe å si - samt tiden.

Endret 20. august 2015 av Twinflower

[delfin]

 

Med luftmotstand og full hastighet fra startøyeblikket ville personbilen antagelig brent opp før den rakk å forlate atmosfæren.

 

Trodde det bare var små meteoritter i en-pakke-med-sukker-størrelsen som rakk å brenne opp før de treffer bakken.

Da kommer de riktignok andre veien, men mye kjappere enn det som skal unnslippe tyngdekraften.

 

edit:

Var litt kjapp der.

Meteoritter kommer jo myemye fortere og får dermed kortere tid til å brenne opp enn en bil (!) som kanskje hadde trengt flere minutter i atmosfæren.

 

http://science.howstuffworks.com/question486.htm

 

Der står det forøvrig at meteoritter som når ned til bakken uten å brenne helt opp er i størrelsen "marble", altså noe jeg ser for meg i størrelsen klinkekule.

Men som sagt, både størrelse vinkel og hastighet har noe å si - samt tiden.

 

 

Det varierer nok noe hvor store meteorittene er

 

[Twinflower]

 

 

Med luftmotstand og full hastighet fra startøyeblikket ville personbilen antagelig brent opp før den rakk å forlate atmosfæren.

 

Trodde det bare var små meteoritter i en-pakke-med-sukker-størrelsen som rakk å brenne opp før de treffer bakken.

Da kommer de riktignok andre veien, men mye kjappere enn det som skal unnslippe tyngdekraften.

 

edit:

Var litt kjapp der.

Meteoritter kommer jo myemye fortere og får dermed kortere tid til å brenne opp enn en bil (!) som kanskje hadde trengt flere minutter i atmosfæren.

 

http://science.howstuffworks.com/question486.htm

 

Der står det forøvrig at meteoritter som når ned til bakken uten å brenne helt opp er i størrelsen "marble", altså noe jeg ser for meg i størrelsen klinkekule.

Men som sagt, både størrelse vinkel og hastighet har noe å si - samt tiden.

 

 

Det varierer nok noe hvor store meteorittene er

 

 

 

 

 

Tehe.. Den der var vel rundt 50 meter i diameter [1]

 

Lurer på hvor stor den var når den traff atmosfæren.

 

Edit: For å svare meg selv -- Ca dobbelt så stor.

 

The object that excavated the crater was a nickel-iron meteorite about 50 meters (160 feet) across. The speed of the impact has been a subject of some debate. Modeling initially suggested that the meteorite struck at up to 20 kilometers per second (45,000 mph) but more recent research suggests the impact was substantially slower, at 12.8 kilometers per second (28,600 mph). It is believed that about half of the impactor's bulk was vaporized during its descent.[15] Impact energy has been estimated at about 10 megatons. The meteorite was mostly vaporized upon impact, leaving little in the crater.[16]

Endret 20. august 2015 av Twinflower

[Simen1]

Store meteoritter mister prosentvis mindre av sin masse i atmosfæren enn det små meteoritter gjør.

 

Små meteoritter brenner mye lettere opp fordi de har mindre masse i forhold til overflate. Men å si at massen forsvinner blir litt feil. Det som "brenner opp" blir til støv som ramler ned før eller siden.

Endret 20. august 2015 av Simen1

[Quote]

Tehe.. Den der var vel rundt 50 meter i diameter [1]

 

Lurer på hvor stor den var når den traff atmosfæren

 

 

I kilden din står det at man tror at rundt halve forsvant under nedstigningen.

 

Et litt relevant spørsmål. La oss si at to helt like meteorer går igjennom atmosfæren samtidig. Den ene har en hastighet på 40 km/s. Den andre en hastighet på, la oss si, 20 km/s (usikker på hvilken hastighet som er nødvendig for at det skal brenne opp). Hvilken meteor vil brenne mest opp? Vil selve hovedmeteoren ha lik masse når de treffer overflaten? Den første meteoren vil naturligvis treffe overflaten raskere, men har mer friksjon. Den andre vil ha mindre friksjon, men vil være lenger i atmosfæren.

Endret 20. august 2015 av Quote

[Simen1]

De raske brenner vesentlig fortere opp enn de trege. Brenningen, eller rettere sagt smeltingen foregår kun i et tynt ytre skall. Varmen fra friksjonen rekker faktisk ikke å trenge særlig langt inn i meteoritten når den ramler ned. Det som smelter på overflaten blåses fort av, bremses veldig fort og ramler videre som støv.

 

De som treffer bakken i lav hastighet (bremses ned til terminalhastighet før den lander) er faktisk kalde å ta på rett etter nedslaget. Men pass på, de kan være så kalde at fingrene fryser fast. De siste 20-30 km av fallet er som regel "dark flight", altså kald overflate og ingen glød.

Endret 20. august 2015 av Simen1