Snedige ting du lurer på V.2

[Emancipate]

Når det er nevnt, så bør man aldri skru den av ettersom det samler seg bakterier og vannet kan bli direkte helsefarlig å drikke/bruke vannet. Om man er borte veldig lenge kan det være greit, men da også tømme beholderen før bruk.

 

Pluss at det vel ikke er helt ideelt å slå av varmtvannsbereder mtp groe og drit?

 

Edit: lese hele innlegg......

Etter å ha tenkt meg om må jeg si meg uenig i dette. En varmtvannsbeholder som er avslått er bare et langt rør med kaldtvann. Det er ikke mer helsefarlig enn at det står vann i kaldtvannsrøret. Om vannet i tanken er varmt nok (70 grader) er det desinfisert, og bør faktisk holde seg bedre enn det som har vært kaldt hele tiden.

 

Det eneste unntaket er om du har berederen på under 64 grader, da drepes ikke bakteriene. Men det er helsefarlig enten den er avslått eller ei.

 

Varmtvann fra krana skal aldri drikkes uansett, på grunn av farer som bakterier og kobber.

 

[-iL-]

I Norge bruker man stort sett metoder for og varme opp sine hus/boliger, mens i varmere strøk bruker man metoder for og kjøle ned sine hus/boliger.

 

Er det blitt gjort noen forsøk på og transportere varme/kulde over lengre distanser, eller krever dette så mye elektrisitet at det ikke er lønnsomt. Tenker da først og fremst på kald/varm luft.

[Twinflower]

I Norge bruker man stort sett metoder for og varme opp sine hus/boliger, mens i varmere strøk bruker man metoder for og kjøle ned sine hus/boliger.

 

Er det blitt gjort noen forsøk på og transportere varme/kulde over lengre distanser, eller krever dette så mye elektrisitet at det ikke er lønnsomt. Tenker da først og fremst på kald/varm luft.

 

Tja, Jorden har jo prøvd på dette i noen miliarder år allerede. Tror det kalles vind.

Problemet er at det er uforutsigbart, men dette jobbes det med

[aklla]

Tviler på at det er gjort forsøk over så store distanser da rett og slett varmetapet over så lang distanse er for stor. Varme og kulde er vanskelig å transportere over lang avstand, og er umulig å oppbevare fornuftig(ser ikke på det som fornuftig å frakte noe i perfekt vakum i stor kvanta).

 

Sånn jeg ser det er det unødvendig å teste ettersom man vet utfallet.

[Twinflower]

Tviler på at det er gjort forsøk over så store distanser da rett og slett varmetapet over så lang distanse er for stor. Varme og kulde er vanskelig å transportere over lang avstand, og er umulig å oppbevare fornuftig(ser ikke på det som fornuftig å frakte noe i perfekt vakum i stor kvanta).

 

Sånn jeg ser det er det unødvendig å teste ettersom man vet utfallet.

 

 

I Ålesund ble det engang opplyst hva tur- og returtemperaturen var på fjernvarmeanlegget.

Dette er altså varmevann fra et forbrenningsanlegg ca 11 km utenfor byen. Om jeg husker riktig så var det ca 99 grader ut og 96 grader på vei tilbake.

 

Så fjernvarme må ha en ganske god virkningsgrad mtp transporttap, men jeg vet ikke over hvor lange avstander dette gjelder.

[The Avatar]

Det er enkelte bygg som har snødepot der snøen blir lagra til sommaren når snøen kan brukast til kjøling. Oslo lufthavn Gardermoen har blant annet denne løysninga.

 

I teorien kunne in nok kjøyrt snø og is frå Norge og sørover i Europa for bruk til kjøling, men eg reknar med at transportkostnadane fort gjer dette ulønnsomt når det blir litt avstandar.

For Gardermoen sin del så er denne løysninga veldig god, fordi alternativet hadde vært å kjøyre snøen ein anna plass for å dumpe den.

[-trygve]

Jeg var på besøk på Stureterminalen Kollsnes, et av de stedene hvor gass til kontinentet sendes fra. Der fikk vi blant annet se 50MW-kompressorer som dytter gassen av gårde. I følge Wikipedia er det nå til sammen 240 MW som går til slike kompressorer. Du skal flytte på noe med ganske stor energitetthet for å forsvare et slikt energiforbruk.

Endret 19. august 2015 av -trygve

[Twinflower]

Jeg var på besøk på Stureterminalen, et av de stedene hvor gass til kontinentet sendes fra. Der fikk vi blant annet se 50MW-kompressorer som dytter gassen av gårde. I følge Wikipedia er det nå til sammen 240 MW som går til slike kompressorer. Du skal flytte på noe med ganske stor energitetthet for å forsvare et slikt energiforbruk.

 

Sendes gassen i gassform eller flytende form?

 

Jeg husker ikke mye fra fluidmekanikk, men vil det ikke bli mye mer "drag" og eddystrømmer for luft i et rør kontra væske?

[nicho_meg]

 

Jeg var på besøk på Stureterminalen, et av de stedene hvor gass til kontinentet sendes fra. Der fikk vi blant annet se 50MW-kompressorer som dytter gassen av gårde. I følge Wikipedia er det nå til sammen 240 MW som går til slike kompressorer. Du skal flytte på noe med ganske stor energitetthet for å forsvare et slikt energiforbruk.

 

Sendes gassen i gassform eller flytende form?

 

Jeg husker ikke mye fra fluidmekanikk, men vil det ikke bli mye mer "drag" og eddystrømmer for luft i et rør kontra væske?

 

Er vel varmekapasiteten som er det største problemet for gass. 

[Twinflower]

Ja, i forhold til vann er den ikke mye å skryte av.

 

Hva med flytende naturgass? 

[Simen1]

Jeg mener å huske noen regnestykker for eksport av varmt vann fra vulkansk jordvarme på Island til Tyskland. Det lille jeg husker av husker av regnestykkene var at varmetransporten måtte være enorm for å minke transporttapet. Såpass enorm at det var tekniske/økonomiske begrensninger både på hvor mye som kunne produseres og hvor mye som kunne pumpes over så store avstander. Det var ikke teknisk eller økonomisk realistisk den gangen jeg så regnestykket (ca 10 år siden).

[-trygve]

Jeg tror den gassen sendes i gass-fase, men jeg er ikke sikker på dette. Uansett mener jeg energiforbruket til transport av gassen illusterer poenget bra.

 

Forøvrig er brennverdien i naturgass to størrelsesordner større enn den varmen man får ut når vann avkjøles fra 100 grader til 20 grader. Hvis luft er mediet blir forskjellen enda større.

[Jotun]

Fra plattformene inn til terminalene er det hvertfall gassform, så vil overraske meg om det er flytende nedover til kontinentet.

 

Gassen vi eksporterer til Storbritannia er også i gassform.

[Bakitafrasnikaren]

Viss ein har ei lyspære i taket på eit rom som også har ein varmeovn med termostat på, og dette rommet ikkje er fullstendig oppvarma, kostar det da noko å ha på lyspæra? Viss nei, gjelder da dette også alle andre elektroniske duppeditter som avgir lys, f. eks. ein TV?

[Kakofoni]

 

er det sunnere å drikke øl enn brus? (snakker naturligvis i moderate mengder, 1-2 pils om dagen)

Tja, det er så vidt litt mindre kaloriar i ein halvliter med øl kontra ein halvliter med brus. Så om du drikk 1-2 pils i staden for 0,5 til 1 liter brus så er det nok litt sunnare med brus.

Øl har i det minste litt vitaminar og litt mindre syre så det er også betre for tennene.

 

Men som i dei fleste spørsmål om kva som er sunt så er det avgjerande kva du vektlegger mest. Langvarig daglig alkoholinntak er nok ikkje bra, men eg trur nok at folk flest sliter meir med kostholdet, fedme og diabetes enn alkoholrelaterte skadar.

Alkoholet også medfører negative konsekvenser. Det er f.eks vanndrivende så man taper vitaminer, det har en rekke negative konsekvenser for helsen selv bare to enheter, pluss kognitiv svekkelse og rimelig høy fare for psykologisk dysfunksjon så det er nok realistisk sett mer usunt enn brus.

[Jotun]

Viss ein har ei lyspære i taket på eit rom som også har ein varmeovn med termostat på, og dette rommet ikkje er fullstendig oppvarma, kostar det da noko å ha på lyspæra? Viss nei, gjelder da dette også alle andre elektroniske duppeditter som avgir lys, f. eks. ein TV?

Ja klart det koster. Strøm er ikke gratis.

 

Men det koster ikke noe mer om du har den av eller på. Fordelen med å slå den av er at man heller får varmen nede ved gulvet istedetfor oppe i taket.

 

Pluss at man jo kan si at noe av den varmen fra lampen oppe i taket ikke "blir brukt" men det gjelde jo også den varmen fra ovnen som stiger rett opp.

[Twinflower]

 

er det sunnere å drikke øl enn brus? (snakker naturligvis i moderate mengder, 1-2 pils om dagen)

Tja, det er så vidt litt mindre kaloriar i ein halvliter med øl kontra ein halvliter med brus. Så om du drikk 1-2 pils i staden for 0,5 til 1 liter brus så er det nok litt sunnare med brus.

Øl har i det minste litt vitaminar og litt mindre syre så det er også betre for tennene.

 

Men som i dei fleste spørsmål om kva som er sunt så er det avgjerande kva du vektlegger mest. Langvarig daglig alkoholinntak er nok ikkje bra, men eg trur nok at folk flest sliter meir med kostholdet, fedme og diabetes enn alkoholrelaterte skadar.

 

 

This just in: http://www.dagbladet.no/2015/08/19/nyheter/helse/alkohol/forskning/kreft/40698684/

 

(nå har jeg ikke lest artikkelen, men godt norsk folkevett tilsier at man er litt forsiktig med å sluke forskningsartikler når de er blitt tabloidisert av journalister uten fagkunnskap)

[Kakofoni]

Artikkelen linker jo til denne studien: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4238— så det er ingen grunn til å hente saltet.

[Twinflower]

Som sagt, det var en generell notis - ikke spesifikk til denne reportasjen

 

edit:

 

Fra rapporten (mine understrekinger):

Conclusion Light to moderate drinking is associated with minimally increased risk of overall cancer.

 

For men who have never smoked, risk of alcohol related cancers is not appreciably increased for light and moderate drinking (up to two drinks per day).

 

However, for women who have never smoked, risk of alcohol related cancers (mainly breast cancer) increases even within the range of up to one alcoholic drink a day.

 

 

Fra avisen:

Selv lett eller moderat drikking, opp til èn alkoholenhet om dagen for kvinner og to for menn, kan øke risikoen for kreft, skriver BBC.

Endret 19. august 2015 av Twinflower

[Han Far]

Viss ein har ei lyspære i taket på eit rom som også har ein varmeovn med termostat på, og dette rommet ikkje er fullstendig oppvarma, kostar det da noko å ha på lyspæra? Viss nei, gjelder da dette også alle andre elektroniske duppeditter som avgir lys, f. eks. ein TV?

Lyspæra må byttes etter en tid, og prisen er sammenlignbar med hvor mye strøm pæra trekker i løpet av levetiden (33 kr ved 2000 timer levetid, 60 W og 1 kr/kWh). Dessuten vil det finnes et tap av energi på grunn av lys som slipper ut vinduer, men det er ikke stort.