Snedige ting du lurer på V.2

[Flin]

Når vi snakker om bomberom: Det finnes bomberom, kanskje bunkere passer bedre her, som er sterke nok til å tåle et direkte treff av en atombombe. Foreksempel kommandosentralen under det hvite hus.

 

 

While the exact specification of this emergency Presidential bunker is classified, it is built to withstand a direct nuclear hit.

https://whitehouse.gov1.info/tunnel/

[Quote]

At jorda var rund ble ikke bevist før år 1519.

Som det står her: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Spherical_Earth

 

"A practical demonstration of Earth's sphericity was achieved by Ferdinand Magellan and Juan Sebastián Elcano's expedition's circumnavigation (1519−1522)."

Du har rett i at det var den første praktiske demonstrasjonen. Det beviser derimot ikke at jorda var rund/sfærisk. Jorda kunne like godt ha vært en sylinder. At det ikke ble utført en praktisk demonstrasjon tidligere, betyr fremdeles ikke at man trodde at jorda var rund tidligere. Matematiske/trigonometriske bevis gjelder minst like mye, og det hadde man allerede fra antikken av med bla. Eratosthenes.

 

Eksempelvis vet vi hvor langt det er til solen. Ikke fordi vi har reist dit og "målt det", men fordi det er mulig å regne seg til det.

Endret 18. august 2015 av Quote

[aklla]

Når vi snakker om bomberom: Det finnes bomberom, kanskje bunkere passer bedre her, som er sterke nok til å tåle et direkte treff av en atombombe. Foreksempel kommandosentralen under det hvite hus.

 

 

 

While the exact specification of this emergency Presidential bunker is classified, it is built to withstand a direct nuclear hit.

 

https://whitehouse.gov1.info/tunnel/

Er vist slike i Norge også, men vi nyter godt av mye fjell det er vanskelige å bombe, selv med atombomber.

Når anlegget er f.eks 200m inn i fjellet og 500m under fjellet skal det litt til å ta det, samme hva det er.

 

Har forresten vært i en del bombesikkre anlegg ifm. jobb i Forsvaret

[StormEagle]

Når vi snakker om bomberom: Det finnes bomberom, kanskje bunkere passer bedre her, som er sterke nok til å tåle et direkte treff av en atombombe. Foreksempel kommandosentralen under det hvite hus.

 

 

While the exact specification of this emergency Presidential bunker is classified, it is built to withstand a direct nuclear hit.

https://whitehouse.gov1.info/tunnel/

 

Har ikke helt trua på det. Så en dokumentar om Cheyenne Mountain Complex som huser NORAD, og selv der sa de at det ikke er laget for å tåle et direkte treff fra en stor atombombe, kun et indirekte et. og det er under 610 meter med granitt fjell.

Små taktiske atomvåpen går kanskje greit nok, men hydrogenbomber tviler jeg på at noe anlegg kan stå imot direkte treffere fra, ihvertfall ikke hvis bomben er laget som en "bunkerbuster", og ikke detoneres langt over bakken slik som atomvåpen vanligvis blir.

Endret 17. august 2015 av flesvik

[Dragavon]

er det sunnere å drikke øl enn brus? (snakker naturligvis i moderate mengder, 1-2 pils om dagen)

[The Avatar]

er det sunnere å drikke øl enn brus? (snakker naturligvis i moderate mengder, 1-2 pils om dagen)

Tja, det er så vidt litt mindre kaloriar i ein halvliter med øl kontra ein halvliter med brus. Så om du drikk 1-2 pils i staden for 0,5 til 1 liter brus så er det nok litt sunnare med brus.

Øl har i det minste litt vitaminar og litt mindre syre så det er også betre for tennene.

 

Men som i dei fleste spørsmål om kva som er sunt så er det avgjerande kva du vektlegger mest. Langvarig daglig alkoholinntak er nok ikkje bra, men eg trur nok at folk flest sliter meir med kostholdet, fedme og diabetes enn alkoholrelaterte skadar.

[Lord Britishface]

Hvor lenge må man være borte for det skal lønne seg å slå varmtvannsberederen helt av? Gitt at man ikke trenger noen form for oppvarming av bad eller lignende i perioden. 

[Emancipate]

0 minutter?

[Lord Britishface]

Kommer det ikke an på hvor godt den holder på varmen? Vil tro det er mer krevende å få temperaturen opp igjen enn å holde den. 

[aklla]

Det er riktig, men all varme du putter inn i beholderen forsvinner ut i rommet etterhvert om du ikke bruker noe vann. Altså, starter man innsparingen med en gang man reiser. Hvor godt den holder på varmen er likegyldig, det vil bare ta lengre tid før den blir kald om den holder lenge på varmen. Om du er borte kortere tid enn det tar for vannet å bli helt kaldt vil du spare energi i forhold til om den er dårlig.

 

 

Det er alltid billigere å varme opp enn å holde varmt i en slik situasjon.

 

Når det er nevnt, så bør man aldri skru den av ettersom det samler seg bakterier og vannet kan bli direkte helsefarlig å drikke/bruke vannet. Om man er borte veldig lenge kan det være greit, men da også tømme beholderen før bruk.

[Jotun]

Pluss at det vel ikke er helt ideelt å slå av varmtvannsbereder mtp groe og drit?

 

Edit: lese hele innlegg......

Endret 18. august 2015 av Jotun

[Twinflower]

Hvorfor står det "40" på veldig mange kumlokk?

[delfin]

Jeg mener jeg leste en gang at det er vekten det tåler, i tonn? Om det har noe med vekten å gjøre, er det nok antall tonn press på midten av lokket. En annen morsom ting er at de er runde, for at lokket ikke skal falle ned. Jeg vet om en annen form som aldri vil kunne ramle ned i et hull som er bittelitt mindre enn seg selv (altså, vil fungere som et rundt lokk), men det kan godt hende det finnes flere...

 

Reuleaux-trekant:

 

 

 

 

 

Så i teorien skal dette fungere fint

 

Endret 19. august 2015 av pifler

[rankine]

Jeg mener jeg leste en gang at det er vekten det tåler, i tonn? Om det har noe med vekten å gjøre, er det nok antall tonn press på midten av lokket. En annen morsom ting er at de er runde, for at lokket ikke skal falle ned. Jeg vet om en annen form som aldri vil kunne ramle ned i et hull som er bittelitt mindre enn seg selv (altså, vil fungere som et rundt lokk), men det kan godt hende det finnes flere...

 

Reuleaux-trekant:

 

 

 

 

 

Så i teorien skal dette fungere fint

 

Fungerer fint er å ta i litt. Senterpunktet for både for å bakhjulene vil bevege se opp og ned når de roterer. Grunnen til at sykkelen beveger seg jevnt er at rammen hviler på hjulene. Dette fører til ekstra friksjon som man ikke har med et vanlig hjul

[SeaLion]

Hvorfor står det "40" på veldig mange kumlokk?

Som tidligere kumlokkdesigner kan jeg bekrefte at tallet angir antall tonn som lokket kan belastes med uten varig deformering. 40 tonn er en standard som benyttes på trafikkerte veier, men i Norge brukes de også på gangveier, fordi det er tatt høyde for vinterens snøbrøyting. Mønsteret på lokket peker ofte mot spetthullet, slik at man kan finne det raskt uten å fjerne all isen/snøen på lokket først.

 

En studiekamerat av meg fant forøvrig opp kumlokk med figurative motiv, dette var på 80-tallet. Det ligger fortsatt noen av de originale figurlokkene hans i Oslo, med små hus og stakittgjerder. Deretter kom kumlokkene med byvåpen, som nå finnes i flere byer i Norge.

[Jotun]

Kumlokkdesigner er et av de yrkesvalg man bare må vite om for å komme på å jobbe med

 

Men sånn litt mer seriøst: det er vel helt standard kumlokk som blir brukt? Man designer ikke nye lokk for hvert prosjekt?

[aklla]

Er ikke 40 tonn i overkant mye maks belastning?

Er jo maks 1 hjul på kumlokket om gangen, om det er 4 hjul, som egentlig er veldig usansynlig når det er snakk om såpass stor vekt snakker man om kjøretøy på 160 tonn...

Skulle tro 10 tonn skulle holde i massevis i alle tenkelige scenarier

[cuadro]

Not if your momma stepped on it.

 

Neida, det handler vel bare om å ikke unødig begrense seg. At noe tåler mange tonn, betyr ikke at det tåler like mange tonn i fart.

 

Edit: Da mener jeg i retningen mot komlokket, og ikke parallelt med veibanen.

Endret 19. august 2015 av cuadro

[SeaLion]

Kumlokkdesigner er et av de yrkesvalg man bare må vite om for å komme på å jobbe med

 

Men sånn litt mer seriøst: det er vel helt standard kumlokk som blir brukt? Man designer ikke nye lokk for hvert prosjekt?

 

Yrkestittelen er produktdesigner eller industridesigner, jeg har designet veldig mye forskjellig. Kumlokk er stort sett veldig standard, men produksjonsmetoden (sandstøping) er såpass fleksibel at hvis en utbygger vil ha en serie helt spesielle kumlokk, så er merkostnaden faktisk helt ubetydelig.

 

Man begynner med ei rund isoporblokk, former den slik man vil ha den. Mønsterlaget kan limes på toppen av standardformen. Så setter man på pinner for å få kanaler inn til isoporen. Så pakkes isoporblokka inn i formsand, kanalpinnene trekkes ut og så fyller man på med smeltet støpejern. Isoporblokka fordamper og metallet fyller hulrommet der isoporen var. Så er det bare å fjerne formsanden, og vips har man et ferdig kumlokk. Formsanden kan brukes utallige ganger.

 

Her støpes det noe helt annet enn kumlokk, men produksjonsmetoden er i prinsippet den samme. Personer som driver med sandstøping har forresten en egen yrkestittel, de kalles gjørtlere.

Endret 19. august 2015 av SeaLion

[Jotun]

Stilig! Takk for info.