Snedige ting du lurer på V.2

[Twinflower]

 

 

Er det størrelsen som gjør dette designet bedre egnet?

Det er vel at det skal passe inn i båten, og fylle båten mest mulig. Det finnes ikke så mange kuleformede båter.

Det finnes egne båter for slikt

 

 

 

Det er dette vi omtalte som gammelt tidligere i tråden. Tankene er nå som vist over litt mer tilpasset skroket til båten. Trolig for å få plass til mer LNG. Dessuten er det veldig krevende og fordyrende å lage kuleformede tanker for verftet, så hvis de ikke trenger kuleformen lenger så er det ingen grunn til å fortsette å bruke den

[Emancipate]

Selv om de tankene i den båten er runde over, så vil man få plass til mer inni skroget ved å ikke lage dem runde under.

[Twinflower]

Selv om de tankene i den båten er runde over, så vil man få plass til mer inni skroget ved å ikke lage dem runde under.

 

Enig i den påstanden.

Men tankbåter med runde LNG-tanker har de gjerne runde under dekk også

 

[Simen1]

Ja, isolasjon er isolasjon. Den virker like godt for varme væsker som kalde.

 

PS. Varmeoverføringen (Watt) mellom innside og utside er proporsjonal med temperaturdifferansen. Det betyr at når differansen er stor så endres innsidetemperaturen raskere enn når differansen er liten. For eksempel vil det med en utsidetemperatur på 0 grader ta like lang tid fra innsiden faller fra 100 til 50 grader som fra 50 til 25 grader og som fra 25 til 12,5 grader. Altså størst temperaturfall i starten. Når differansen er liten så er det lite som "driver" varmeoverføringen.

 

Og til slutt en funfact: Store termoser holder bedre på varmen enn små termoser med lik isolasjon. Det skyldes at overflate per volumenhet er mindre. En énliters kubisk termos har 6 dm² overflate (6 dm²/dm³), mens en 10-liters kubisk termos har 27,8 dm²/10 dm³ = 2,78 dm²/dm³. Med like god isolasjon vil den holde på varmen 2,15 ganger så lenge.

Hva hvis innholdet er 0 Kelvin og utsiden holder 20 Kelvin  vs 300 K på innholdet og 320 K på utsiden?  Er det like lineært når man nærmer seg absolutte nullpunkt?

 

Hvis ikke så er det kanskje en teoretisk forskjell mellom 0->20  og 40->20 Celsius?

Nå begynner det å bli ordentlig snedig her, hehe

 

Det er i utgangspunktet lineært ned til veldig nært det absolutte nullpunktet (under 1K begynner det å skje rare ting som jeg ikke har helt oversikt over). I tillegg er det noen stoffer som har omslagstemperaturer der spesifikk varmekapasitet endres betydelig. De fleste faste materialer har ikke det, men nå fyller man vel sjeldent en termos med fast stoff. Flytende stoffer endrer ofte spesifikk varmekapasitet ved frysepunktet. Gasser ved kokepunktet i tillegg. Har man begge deler, f.eks vann + normalt damptrykk over vannflata, så vil også endring i damp-partialtrykket påvirke både totaltrykk og varmekapasitet. Flytende helium-4 har vist en omslagstemperatur rundt 2K der det begynner å skje rare ting.

 

Så joda, du har rett i at forutsetningen konstant varmekapasitet er en forenkling, også ved 0-20 vs 20-40 grader. De aller fleste vil få nok nøyaktighet ved bruk av forenklingen. Veldig få bryr seg om nedkjølingen fra 40 til 20 grader skjedde i løpet av 1 time eller 3599 sekunder.

[Delvis]

Hvorfor godtar lander som Australia, Canada og New Zealand at queen Elisabeth er sjef for dem når de forlengst er uavhengige?

[-trygve]

Det er i utgangspunktet lineært ned til veldig nært det absolutte nullpunktet (under 1K begynner det å skje rare ting som jeg ikke har helt oversikt over). I tillegg er det noen stoffer som har omslagstemperaturer der spesifikk varmekapasitet endres betydelig. De fleste faste materialer har ikke det, men nå fyller man vel sjeldent en termos med fast stoff. Flytende stoffer endrer ofte spesifikk varmekapasitet ved frysepunktet. Gasser ved kokepunktet i tillegg. Har man begge deler, f.eks vann + normalt damptrykk over vannflata, så vil også endring i damp-partialtrykket påvirke både totaltrykk og varmekapasitet. Flytende helium-4 har vist en omslagstemperatur rundt 2K der det begynner å skje rare ting.

Varmekapasiteten endrer seg ganske betydelig for (mer eller mindre) alle stoffer lenge før du kommer helt ned i 1K-området. er en tilnærming som holder over et ganske stort temperaturområde. Det er først ved størrelsesorden 100 K at vi kommer inn i et regime der konstant varmekapasitet er en ok tilnærming.

 

Variasjonene av varmekapasitet jeg beskriver over gjelder for en bestemt fase. Ved faseoverganger vil det ofte være en stor, og gjerne diskontinuerlig endring i varmekapasiteten.

 

Redigert:

-tilnærmingen gjelder for faste stoffer. For flytende stoffer er det vanskeligere å utlede en slik enkel sammenheng, men også der vil det generelt varmekapasitet variere med temperatur.

Endret 8. august 2015 av -trygve

[krikkert]

Hvorfor godtar lander som Australia, Canada og New Zealand at queen Elisabeth er sjef for dem når de forlengst er uavhengige?

Tradisjon.

[Emancipate]

Personer med Downs Syndrom virker ofte tykke. Er dette et metabolsk fenomen som er en del av syndromet, eller er det noe annet?

Endret 8. august 2015 av Emancipate

[rankine]

 

Ja, isolasjon er isolasjon. Den virker like godt for varme væsker som kalde.

 

PS. Varmeoverføringen (Watt) mellom innside og utside er proporsjonal med temperaturdifferansen. Det betyr at når differansen er stor så endres innsidetemperaturen raskere enn når differansen er liten. For eksempel vil det med en utsidetemperatur på 0 grader ta like lang tid fra innsiden faller fra 100 til 50 grader som fra 50 til 25 grader og som fra 25 til 12,5 grader. Altså størst temperaturfall i starten. Når differansen er liten så er det lite som "driver" varmeoverføringen.

 

Og til slutt en funfact: Store termoser holder bedre på varmen enn små termoser med lik isolasjon. Det skyldes at overflate per volumenhet er mindre. En énliters kubisk termos har 6 dm² overflate (6 dm²/dm³), mens en 10-liters kubisk termos har 27,8 dm²/10 dm³ = 2,78 dm²/dm³. Med like god isolasjon vil den holde på varmen 2,15 ganger så lenge.

Hva hvis innholdet er 0 Kelvin og utsiden holder 20 Kelvin  vs 300 K på innholdet og 320 K på utsiden?  Er det like lineært når man nærmer seg absolutte nullpunkt?

 

Hvis ikke så er det kanskje en teoretisk forskjell mellom 0->20  og 40->20 Celsius?

Nå begynner det å bli ordentlig snedig her, hehe

 

Det er i utgangspunktet lineært ned til veldig nært det absolutte nullpunktet (under 1K begynner det å skje rare ting som jeg ikke har helt oversikt over). I tillegg er det noen stoffer som har omslagstemperaturer der spesifikk varmekapasitet endres betydelig. De fleste faste materialer har ikke det, men nå fyller man vel sjeldent en termos med fast stoff. Flytende stoffer endrer ofte spesifikk varmekapasitet ved frysepunktet. Gasser ved kokepunktet i tillegg. Har man begge deler, f.eks vann + normalt damptrykk over vannflata, så vil også endring i damp-partialtrykket påvirke både totaltrykk og varmekapasitet. Flytende helium-4 har vist en omslagstemperatur rundt 2K der det begynner å skje rare ting.

 

Så joda, du har rett i at forutsetningen konstant varmekapasitet er en forenkling, også ved 0-20 vs 20-40 grader. De aller fleste vil få nok nøyaktighet ved bruk av forenklingen. Veldig få bryr seg om nedkjølingen fra 40 til 20 grader skjedde i løpet av 1 time eller 3599 sekunder.

 

Har du tatt hensyn til tap som følge av termisk stråling? . Jeg vet ikke hvor mye dette spiller inn, men det skulle jo tilsi at absolutt temperatur har noe å si, og ikke bare differansen.

[Simen1]

Nei, jeg har ikke tatt hensyn til termisk stråling. Det er også et kraftig ikkelineært ledd. Men jeg tror det utgjør en veldig liten del av varmetapet til en typisk termos-situasjon.

 

En liten funfact er at hulrom (luft eller helst vakuum) er vanligvis assosieres med god isolasjon (tenk glava, isopor, flerlagsglass etc), men det gjelder ikke for ekstremt høye temperaturer. Når man kommer opp mot firesifrede temperaturer (grader C eller K) og videre oppover så er hulrom en dårlig isolator nettopp på grunn av at varmestråling overtar som dominerende varmetransport inni porene i materialet. Ved romtemperatur isolerer tette materialer relativt dårlig, men ved høye temperaturer er ikke porøse materialer noe alternativ så da er de tette best.

[tom waits for alice]

Personer med Downs Syndrom virker ofte tykke. Er dette et metabolsk fenomen som er en del av syndromet, eller er det noe annet?

 

De har visstnok ofte lavt stoffskifte. Det spekuleres også i lav forbrenning, og så sliter vel endel med impulskontrollen.

 

Jeg tror nok ellers det virker sånn fordi de ofte er kortvokste, med korte lemmer. 

 

Men dette er ikke mitt fagområde, bare ting jeg har lest...

 

Geir

[Dreamfault]

Dette er kanskje et snedig spørsmål som er stilt tidligere i tråden, og jeg har forsøkt å google det, men ikke funnet svar.

 

Et fly er jo i prinsippet et lukket farkost i form av at man er lukket inne 30 000 fot over bakken. Et fly har en take-off vekt og en zero-fuel vekt. Dersom man ser bort ifra drivstoffet som blir forbrent i motorene og deretter sluppet ut, er et fly like tungt når det lander som når det forlot bakken tidligere?

 

Jeg tenker på at maten som er båret ombord er jo fortsatt der, kun spist av menneskene ombord, samme med vannet vi drikker. Jeg vil anta at det er noen form for gjennomlufting i forbindelse med at det kommer friskluft utenfra og dermed vil kanskje perspirasjonen fra mennskene ombord forsvinne ut.

 

Er det noen som har noen tanker omkring dette?

[2ball_]

Jeg tenker at med mindre de har dumpet noe, fks. septik, så vil det i alle fall være snakk om marginale endringer, visst du ikke regner fuel forbruk.

 

Man mister vel kanskje litt i form av slitasje på flyet, men dette er vel også like marginalt som "svett luft" og hovedsaklig når man bremser flyet ved landing.

 

Dersom man får is på flyet kan jo dette legge til en del vekt. Dette er vel også stort sett et problem før man tar av. Da må man av-ise.

Endret 9. august 2015 av 2ball_

[Reeve]

Litt kjapp synsing her, men jeg prøver likevel: Først og fremst, massetapet vil uansett være urelevant og marginalt i forhold til massetap som følge av drivstofforbruk.

 

Først et par antagelser/oppklaringer. Moderne fly tar inn luft til kabinen via motorene, slik at man hele tiden får inn ny, frisk luft. Mennesker puster inn O2, som forbrenner i kroppen og blir til CO2, som man igjen puster ut. CO2 er tyngre enn O2, som betyr at man har et massetap ved å puste. Dette kommer i tillegg til avføring, urin, og svetting. I følge Veritasium på Youtube, kan dette massetapet estimeres til ca. 500 gram ved 8 timers søvn.

 

Hvis man da ser for seg en flyreise på rundt 8 timer, med 400 passasjerer, hvor luften kontinuerlig blir resirkulert (ny luft inn, gammel luft ut), som også fjerner CO2-en som blir produsert, og man bruker samme tall som fra søvn (de fleste på flyet sitter enten stille, eller sover), kommer man frem til et estimert massetap på 200 kg.

 

Det påvirker nok ikke flyets karakteristikker i noen relevant grad, men det vil nok absolutt være målbart.

 

Edit: I tillegg er det veldig tørr luft i fly. Man bruker derfor også vann i kroppen til å "fukte" luften i lungene. Dette vil føre til vanntap i kroppen. Antar man at dette også blir filtrert ut av flyet (luften holdes kontinuerlig tørr), og ikke samles opp i en tank, vil man nok minimum kunne doble massetapet.

Endret 9. august 2015 av Reeve

[Jotun]

Hvordan blir håndtakene på bensinpumpene "alltid" fulle av diesel/bensin?

 

Altså, hva gjør folk som gjør at det renner drivstoff over hele greia?

[-trygve]

Ren gjetning fra min side: Bensin/diesel-damp kondenserer på håndtaket.

 

Ok, det er et lite element av kunnskap i dette også. Jeg vet at det er en del damp som unnslipper når vi tanker. For en del år siden ble det rapportert om at Statoil installerte et avsug på pumpene for å ta opp denne dampen på alle sine svenske stasjoner, men av en eller annen grunn ikke i Norge. Den delen med at kondensering av denne dampen er avgjørende for det du observerer er bare gjetning.

 

Redigert:

Her står det litt om pumpene med avsug, og det skal faktisk finnes noen av de i Norge også (men jeg har aldri oppdaget at jeg har brukt en slik pumpe).

Endret 10. august 2015 av -trygve

[sinnaelgen]

jeg skal prøve meg på noe som sto i illustrert vitenskap hvis jeg husker teksten.

 

Det var nemlig noen som lurte om  man sparte drivstoff ved reise i en hastighet som er 90% av lyshastigheten ?

Endret 10. august 2015 av den andre elgen

[Mannen med ljåen]

Hva slags bil vil du utføre eksperimentet i?

[Twinflower]

jeg skal prøve meg på noe som sto i illustrert vitenskap hvis jeg husker teksten.

 

Det var nemlig noen som lurte man sparte drivstoff ved reise i en hastighet som er 90% av lyshastigheten ?

Man sparer trolig drivstoff hvis man sammenlikner med å reise i 95% av lyshastigheten.

[Emancipate]

Hvorfor? Og er det slik alltid, eller kun ved svært høye hastigheter? Og burde det ikke være avhengig av friksjonen? (Anta at distansen som skal tilbakelegges er konstant.)