Snedige ting du lurer på V.2

[-Teddy-]

#3

 

Det ble vel besvart noen titalls sider tilbake. Såvidt jeg husker finnes ikke det absolutte nullpunkt naturlig noe sted i universet grunnet en alltid tilstedeværende bakgrunnstråling. Det er dog oppnådd i laboratorier.

[Gjest Slettet+9871234]

2.Finnes noe kraftigere enn hydrogenbomben?

og er det noen som vet om noe videre forskning innen atomer som vil skape et enda kraftigere smell

En klase antimaterie. Eneste negative er at det er inni******* dyrt og inni******** så vanskelig å håntere.

 

Bare som eksempel: «Given the average price of electric power around $50 per megawatt hour, this puts a lower limit on the cost of antimatter at $2.5 million per gram»

«one gram of antimatter annihilating with one gram of matter produces 180 terajoules, the equivalent of 43 kilotons of TNT».

 

Altså, for å få like mye effekt som Tsar Bomba, som var den største bomba som har blitt sprengt (50 megaton TNT, eller 2.09200 × 10^17 Joule), så må du ha 209 200 gram antimaterie, eller 209,2 kilogram (Tsarbomba veide 27 000 kg). Laveste pris vil da bli på 523 000 000 dollar. Med dagens teknologi og pris, vil det koste 20 920 000 000 000 000 000 dollar, og ta 209 200 000 000 000 år.

[John-Abruzzi]

Finnes det noe som er så hardt at det er fyskisk umuli å knuse det?

[dymoletratag]

Finnes det noe som er så hardt at det er fyskisk umuli å knuse det?

 

Chuck Norris?

[Simen1]

Finnes det noe som er så hardt at det er fyskisk umuli å knuse det?

100% elastiske og 100% plastiske materialer lar seg ikke knuse. F.eks strikk og plastelina. Hamre så hardt du kan og de vil aldri knuse.

 

Men om du spør om noen stoffer er så harde at de aldri kan gå i stykker så er svaret nei. Selv diamant lar seg ødelegge relativt lett.

[Barcarolle]

Hva med slikt stoff som Nøytronstjerner består (nøytroner vil jeg anta) av, som er så massivt, at dersom en hadde en teskje av det på jorden ville det veie flere tonn.

Endret 19. november 2007 av Jensemann4

[Simen1]

4.Kunne man blitt kasta av jorda hvis den gikk fort nok rundt. Og i så fall hvor mye raskere rotasjon måtte jorda hatt hvis det skulle skje?

 

Altså jorda går jo rundt og rundt seg selv. Og det vil jo si at i utgangspunktet så skulle jo alt som ikke sitter fast på jorda ha falt av, hvis det ikke var på grunn av tyngdekraften. Så mitt spørsmål er hvor mye fortere måtte jorda ha rotert for at den kraften som vil kaste oss av hadde blitt sterkere en tyngdekraften?

Hvis jorda hadde rotert så raskt så ville den selv også gått i oppløsning. Ikke bare ting på overflaten ville falt av.

 

Men for å finne fram til den hastigheten du spør etter så trenger vi en liten formel for sentripetalkraft: a=v^2/r

 

Snur vi den og setter a= tyngdekraften ved ekvator = 0,978 m/s^2 og radien = 6 378 000 m så kan vi regne ut nødvendig hastighet: v= rot (a*r) = 2498 m/s rotasjonshastighet ved ekvator. Vanlig rotasjonshastighet ved ekvator er 465 m/s. Dvs. at jorda hadde rotert 5,37 ganger raskere så kunne man falt av. Dvs. at hver rotasjon/døgn blir 4,5 time langt.

[Simen1]

Hva med slikt stoff som Nøytronstjerner består (nøytroner vil jeg anta) av, som er så massivt, at dersom en hadde en teskje av det på jorden ville det veie flere tonn.

De lar seg nok ødelegge de også hvis man bare utsatte de for nok press. F.eks skjøt en like tung og tett klump med nøytroner mot den første i veldig høy hastighet. Forresten så ville det vært gøy med en sånn klump i verdensrommet som er like massiv som jorda. Da kunne vi landet der med romskip og jogget rundt den på kort tid og med vanlig 1G tyngdekraft. Omkretsen ville vært omtrent 800 meter.

[.Marcus]

Nå roterer vel nøytronstjerner, eller pulsarer, fort nok til at vi kan glemme en spasertur på dem?

[chokke]

Hvordan fungerer støt?

For eksempel en bil som kræsjer med en elg. Den elgen vil få en akselerasjon, men bilen stanser jo ikke opp. Tenker på at bevegelsesmengden er bevart her.

Og er det et forhold for hvor lenge et menneske kan overleve en kraft? Snakker om flere G her, vi besvimer vel ved rundt 40, men er dette med en gang eller etter en liten tid? Hva med 150 G, ville vi blitt knust veldig fort da eller?

Blir vel som et av disse dumme paradoksene :O . Funker i virkeligheten, men på papiret er det ikke like logisk.

[Reeve]

#3

 

Det ble vel besvart noen titalls sider tilbake. Såvidt jeg husker finnes ikke det absolutte nullpunkt naturlig noe sted i universet grunnet en alltid tilstedeværende bakgrunnstråling. Det er dog oppnådd i laboratorier.

 

Det er aldri oppnådd det eksakte nullpunktet, men vi har vært veldig nært, bare noen få milliondels grader over. Jeg mener det ikke er mulig å nå eksakt 0 Kelvin på jorden. Jeg mener å huske at de har brukt lasere til å kjøle gasser ned til disse ekstremt lave temperaturene uten at jeg er helt sikker.

[A-Jay]

For eksempel en bil som kræsjer med en elg. Den elgen vil få en akselerasjon, men bilen stanser jo ikke opp. Tenker på at bevegelsesmengden er bevart her.

Vi har to typer støt, elastiske og uelastiske støt. Forskjellen er at i elastiske støt vil de to legemene ikke henge sammen (tenk på to klinkekuler som kolliderer) mens i uelastiske støt vil de to legemene henge sammen. Bevegelsesmengden er bevart for begge typer, mens kinetisk energi er kun bevart for elastisk støt.

 

Kollisjon mellom bil og elg ligger nærmest uelastisk støt (vi tenker oss at elgen og bilen "smelter sammen" og blir til ett legeme). Da er summen av bevegelsesmengden til elgen og bevegelsesmengden til bilen det samme som bevegelsesmengden til det sammenhengende legemet etterpå. Så hvis du kjenner vekten til bilen og elgen, og farten til bilen (antar elgen står i ro så farten til elgen er lik null) så kan du finne farten til "felles-legemet" etterpå (dvs farten til bilen med elgen gjennom frontruta ).

 

Men de fleste kollisjoner er i virkeligheten en blanding av uelastisk og elastisk støt, så det jeg skriver over blir bare en omtrentlig tilnærming. I virkeligheten er det også mange andre faktorer som virker inn, som friksjon fra veibanen, at bilen antagelig vil forsøke å bremse opp, at elgen ikke "smelter sammen" perfekt med bilen, luftmotstand, kanskje elgen sklir unna i løpet av kollisjonen, og så videre.

Endret 19. november 2007 av A-Jay

[Fruktkake]

Jeg har en slik elektriset-i-kule-greie. Hvordan fungerer den, og hva heter de? Hvordan kan elektrisitet fare gjennom luft, og hvorfor vil den mot glasset? Siden den vil mot jord er det vel litt dumt å gå rundt i hele kulen, ikke rett ned selv om den er isolert inni der.

Endret 19. november 2007 av Fruktkake

[chokke]

Det skjønner jeg. Men hvordan kan elgen få en akselerasjon, bilen og elgen bør jo ha lik fart etter kollisjonen, men hvis elgen har 0 fart, og bilen har en viss fart så vil jo enten bilen bremse til 0 og de tar det derifra, eller så vil elgen få en altfor brå akselerasjon? Det er det jeg ikke helt forstår inne i mitt hode.

[A-Jay]

Det skjønner jeg. Men hvordan kan elgen få en akselerasjon, bilen og elgen bør jo ha lik fart etter kollisjonen, men hvis elgen har 0 fart, og bilen har en viss fart så vil jo enten bilen bremse til 0 og de tar det derifra, eller så vil elgen få en altfor brå akselerasjon? Det er det jeg ikke helt forstår inne i mitt hode.

Husk at det bare er en modell som forenkler verden rundt oss (fysikken handler alltid om forenklede modeller). I modellen har vi ikke tatt med tregheten som en faktor, altså at vi antar at elgen kan akselerere fra 0 til en eller annen fart øyeblikkelig for å gjøre det så enkel som mulig å regne ut alt mulig. I virkeligheten er det selvsagt ikke sånn fordi elgen vil ha en viss treghet, osv.

Endret 19. november 2007 av A-Jay

[Abnegation]

Er dette riktig oppsetning av de to motpartene i en skyttegravskrig?

 

artilleri - skyttergrav - murer/piggtråd - ingenmannsland - murer/piggtråd - skyttergrav - artilleri

[Konnis]

Jepp.

[Cucumber]

Hvorfor tar det 1 dag å overføre penger via nettbank når det bare er en gigantisk pc som prosesserer mine transaksjoner og ikke et menneske som må godta?

[LarsP]

Handler vel om sikkerhet. Pengene blir reservert for å forhindre/begrense feiltransaksjoner.

[Codename_Paragon]

Vil en fjernkotroll funke bedere om det er mørkt, vil den få bedere rekkevidde?

De fleste fjernkontroller bruker infrarødt lys, typisk 890 nm eller 910 nm, og mottakeren bruker oftest et enkelt IR-filter. I praksis betyr dette at rommet kan være svært lyst (dv.s synlig lys: 400 nm til 700 nm) uten at det går nevneverdig ut over rekkevidden, men kraftig infrarødt lys i det følsomme området vil redusere praktisk rekkevidde.

 

Det er en drøss haker og forbehold her, men i store trekk er det slik.