Snedige ting du lurer på V.2

[Emancipate]

Warning: Uappetittlige bilder.

 

Var visst fra 2010, det var bare jeg som nylig kom over den:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/fikk-kyllingfoster-i-egget-jeg-ble-kvalm/a/586608/

 

Og denne har jeg og sett før:

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fant-kyllingfoster-i-egget-2407700.html

Endret 1. august 2015 av Emancipate

[Simen1]

Jeg ser i adressa.no at det brenner i et museum i Trondheim. Hvorfor bruker man ikke flytende nitrogen som slokkemiddel i slike branner? Det burde jo være en enkel sak å bore et hull i en vegg, stikke inn en slange og pumpe inn nitrogen fra en tankbil. Det kjøler riktignok litt mindre enn vann, men til gjengjeld fortrenger det oksygen mer effektivt og fyller alle rom mer effektivt siden det ekspanderer til gassform og kveler brannen på den måten. Allerede nede på 15% oksygen skal branner slukke, samtidig som det er nok oksygen for å puste der. En annen stor forskjell fra vann er at det ikke blir vannskader. Bygget får også overtrykk slik at alle små sprekker og plasser der røykgasser eventuelt kan ha sevet inn, antent og ulmer kveles.

Endret 3. august 2015 av Simen1

[The Avatar]

Det har nok mest med kostnad og praktiske hensyn å gjere. Ein del museum har slike stasjonære slukkeanlegg som består av komprimert gass beståande av nitrogen pluss litt andre gassar slik at den for omtrent same tettheit som vanlig luft.

Når ein har laga til eit slikt anlegg som står montert på bygget så er det langt enklare å få det til å fungere som det skal. Enkelte bygg som er ekstra viktige som dokumentarkiver og liknande har slike system som konstant reduserer oksygenmengden i lokalet, då må dei som skal jobbe der gå gjennom ei luft sluse for at ikkje for mykje av gassen skal forsvinne kvar gong ein går inn og ut. 

 

Eit problem med gass som slukkemiddel er at det er vanskelig å få gassen inn i brannrommet utan at gassen lekker ut gjennom diverse åpningar.

Vatn fungerer nesten like bra ved at vatnet blir til vanndamp som auker i volum og fortrenger oksygenet. Ein anna fordel med vatn er at ein ved å auke trykket får kastelengde slik at ein kan stå på avstand og slukke brannen. Med flytande gass så må ein finne ein anna måte å levere slukkemiddelet på.

[Matsemann]

Kjøkkenvifta her jeg nettopp har flyttet inn går kontinuerlig selv om man "skrur den av". Er det vanlig?

Koblet ut strømmen på den, og spinneren i sikringsskapet spinner da tilsvarende 3kWh i døgnet saktere (stor feilmargin her, men fortsatt en betydelig forskjell), så er gira på å ikke ha vifta gående. Eller er den nødvendig?

Endret 3. august 2015 av Matsemann

[Mr. A]

Kjøkkenvifta her jeg nettopp har flyttet inn går kontinuerlig selv om man "skrur den av". Er det vanlig?

Koblet ut strømmen på den, og spinneren i sikringsskapet spinner da tilsvarende 3kWh i døgnet saktere, så er gira på å ikke ha vifta gående. Eller er den nødvendig?

Den er vel en del av ventilasjonssystemet.

 

Kikket litt nærmere på det da jeg har hørt litt snakk om det før. Virker som det er påbudt med en slik løsning på alle nybygg etter 2007. Det kalles balansert ventilasjon, og skal visst spare ca 80% varmeenergi. 

 

Kilde: http://www.boligventilasjon.no/Artikkel.aspx?ID=10&Boligventilasjon=Balansert%20ventilasjon

Endret 3. august 2015 av Mr. A

[Jotun]

Evt en vanlig villavent med kun utsug.

 

Ikke anbefalt å slå av da man kan ødelegge rørene med fuktighet som blir liggende....

[Simen1]

De 80 prosentene er et skrytetall. De tar utgangspunkt i at man lufter akkurat like mye med ventilasjon uten varmegjenvinning. Med andre ord, varmeveksleren henter ut 80% av varmen fra lufta som skal ut og returnerer varmen i den friske lufta som skal inn. Men det tar altså utgangspunkt i et luftebehov som bare noen ganger er reelt. Det er på laveste lufthastighet virkningsgraden til varmeveksleren er størst, men selv det er overdrevent mye frisk luft hvis man bare er en person i en stor leilighet/hus, særlig når man sover eller er bortreist. Når man er mange i leiligheten, lager mat (os), trener hjemme osv kan luftbehovet være større og da synker gjenvinningsgraden til kanskje 40-50% hvis ventilasjonen justeres til maks (manuelt eller automatisk med luftkvalitetsfølere).

 

Forskjellen på 3 kWh/døgn tror jeg skyldes i liten grad vifta (som jeg antar utgjør ca 20-30% av det), men hovedsaklig oppvarming av frisk luft (varmeelementer i ventilasjonsaggregatet, samt termostatstyrt gulvvarme på bad/inngang etc).

Endret 3. august 2015 av Simen1

[Emancipate]

Kjøkkenvifta her jeg nettopp har flyttet inn går kontinuerlig selv om man "skrur den av". Er det vanlig?

Koblet ut strømmen på den, og spinneren i sikringsskapet spinner da tilsvarende 3kWh i døgnet saktere (stor feilmargin her, men fortsatt en betydelig forskjell), så er gira på å ikke ha vifta gående. Eller er den nødvendig?

Det kommer an på ventilasjonen for øvrig. Og om det er åpent selv om vifta ikke går. Om det blir helt tett kan det bli et problem om du ikke har andre utsug.

 

Her er det sentralt sug, men vifta hadde en liten åpning som var åpen selv når vifta var av. Dette tapet jeg over pga støyen. Men det funker selvsagt bare fordi jeg har et annet utsug i leiligheten. Når det blåses luft inn kontinuerlig må den jo ut et sted.

Endret 3. august 2015 av Emancipate

[Emancipate]

Er det noen grunner, bortsett fra at de allerede har valgt Itanium, at HP fortsetter å bruker Itanium-prosessorer, og endog har betalt Intel en formue for å fortsette å utvikle dem? Altså noen tekniske fordeler.

[Skurupu]

Warning: Uappetittlige bilder.

 

Var visst fra 2010, det var bare jeg som nylig kom over den:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/fikk-kyllingfoster-i-egget-jeg-ble-kvalm/a/586608/

 

Og denne har jeg og sett før:

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fant-kyllingfoster-i-egget-2407700.html

Jeg har spist egg med nesten ferdigutviklede ande-foster inni mange ganger. Kokt og spiser hele, eventuelt med en dash soya på toppen. Kjempegodt. Smaker egg og kylling. Ser bare litt ekkelt ut når du tar av skallet og det liger en liten fugl inni der.

 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Balut_(food)

Endret 4. august 2015 av Skurupu

[Nerowulf]

Lukter man bedre når det er fuktig luft? 

[Skurupu]

Lukter man bedre når det er fuktig luft?

Ja.

[Mannen med ljåen]

Hvorfor kan nøkkelen rotere så mange runder i nøkkelhullet?

Hadde det ikke vært mer praktisk om den bare kunne rotere 90°, så når nøkkelen står vertikalt er det ulåst, og når den er horisontal er det låst? Så kan man se om man husket å låse døra ved å kikke på nøkkelen.

Endret 5. august 2015 av Mannen med ljåen

[cuadro]

Det finnes mange forskjellige låser, og mange av dem vris kun pi/2-radianer om sin akse. Jeg antar at du sikter på ganske så alminnelige husdørslåser? Ta å skru ut en og se på den! (Eventuelt gå til youtube eller google).

Endret 5. august 2015 av cuadro

[Emancipate]

Hvorfor kan nøkkelen rotere så mange runder i nøkkelhullet?

Hadde det ikke vært mer praktisk om den bare kunne rotere 90°, så når nøkkelen står vertikalt er det ulåst, og når den er horisontal er det låst? Så kan man se om man husket å låse døra ved å kikke på nøkkelen.

Det kreves sannsynligvis for å lage en sikker lås.

[cuadro]

I tilfellet med den typiske husdørlåsen gjelder det at låsen går en full runde, slik at låsepinnene detter ned i lommene sine igjen og ikke ligger i ekvilibrium, for da er låsen åpen og kan vris rundt.

[Inge Rognmo]

Hvorfor kan nøkkelen rotere så mange runder i nøkkelhullet?

Jeg har svart på akkurat det spørsmålet en gang tidligere i denne tråden... Kortversjonen er at nøkkelen, på grunn av låsesylinderens konstruksjon, bare kan tas ut av låsen i en posisjon: loddrett, med "rillene" enten opp eller ned, avhengig av hvordan sylinderen er montert.

 

En nøkkel som vris til høyre eller venstre for å låse opp eller igjen, og (eventuelt) fjærer tilbake til utgangsstilling for å kunne tas ut er mulig, og det finnes også husdørlåser som fungerer slik i dag. (ikke tilbakefjærende, riktignok, så vidt jeg vet.)

Endret 5. august 2015 av Inge Rognmo

[Emancipate]

En utførlig guide til innsiden av en lås:

http://www.lysator.liu.se/%28bw%29/mit-guide/

[2ball_]

På engelsk har man ordene "ape" og "monkey", selv om disse blir blandet i det daglige, omfavner de ulik primatgrupper.

 

Har vi ord for begge på norsk? Med google translate får jeg bare opp ape på begge. Det må da være ord for det på norsk siden det er en vitenskaplig forskjeld?

[AntonSte]

Det er akkurat som turtle og tortoise. Det er en viss forskjell mellom dem, men på norsk kaller vi dem begge for skildpadder