Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

Det hadde kanskje gått i L3 punktet ganske lenge, men jeg mistenker at det ville blitt et ustabilt system der klodene vil trekkes mot hverandre langs banen før eller siden. Det er sikkert en relativt lett jobb å simulere dynamikken i systemet matematisk med hjelp av litt datakraft.

 

[Flin]

Det er et veldig godt spørsmål. Hvis vi tenker oss et system der vi bare har jorda pluss disse planetene så finnes det konfigurasjoner som er stabile. Problemet er at vi ikke er alene og de andre planetene og de vil påvirke banene og derfor er de nevnte Lagrange punktene ikke stabile. Man kan opprettholde semistabile baner over en ganske lang tid, men ikke uendelig lenge.

 

Akkurat hva som vil skje med planetene tilslutt er utrolig avhengig av hvordan du setter opp systemet til å begynne med og det er veldig mange mulig utfall. Ligningene som beskriver systemet er godt forstått så det er mulig å skrive et data program som regner ut skjebnen til gitte konfigurasjoner. 

Endret 21. juni 2015 av Flin

[Simen1]

Det finnes noen enkle simulatorer på nett. Sikkert for enkle for realistiske beregninger men de er morsomme å leke med i det minste:

 

https://phet.colorado.edu/sims/my-solar-system/my-solar-system_en.html

https://janus.astro.umd.edu/cgi-bin/orbits/ssbuild.pl

http://highered.mheducation.com/olcweb/cgi/pluginpop.cgi?it=swf::800::600::/sites/dl/free/0072482621/78780/Solar_Nav.swf::Solar+System+Builder

http://channel.nationalgeographic.com/channel/content/known-universe/

https://scratch.mit.edu/projects/24018818/#editor

[Mechlaz]

Siden absolutt alt her i verden består av atomer, er det da eksitasjon av disse atomene (utsendelse av EM-stråling) som er grunnen til at forskjellige ting har forskjellige farger / ettersom alt består av atomer, sender da alle mulige stoffer ut EM-stråling som konsekvens av eksitasjon?

Hvis man f.eks. har to ulike biler, er det da materialet bilene er laget av (eventuelt spraylakken?) som bestemmer hvilke bølgelengder som blir reflektert og hvilke bølgelengder som blir absorbert?

Endret 22. juni 2015 av Mechlaz

[-trygve]

Siden absolutt alt her i verden består av atomer, er det da eksitasjon av disse atomene (utsendelse av EM-stråling) som er grunnen til at forskjellige ting har forskjellige farger / ettersom alt består av atomer, sender da alle mulige stoffer ut EM-stråling som konsekvens av eksitasjon?

Ja, omtrent slik er det. Men det er kollektive egenskaper og ikke enkeltatomene som avgjør. 

[toth]

Hvor mange milliarder må man ha for å være mangemilliardær? Holder det med to?

[Bytex]

Du må vel ha mere enn 1. Over to, ellers er du bare milliardær.

[-trygve]

Hvordan ser elektronbåndstrukturen til amorfe materialer ut? Gir det i det hele tatt mening å snakke om den?

Ja, de vil ha en båndstruktur, men fraværet av periodisitet i ionegitteret gjør at den ikke kan beskrives like enkelt som i en krystall.

[toth]

Du må vel ha mere enn 1. Over to, ellers er du bare milliardær.

Men 2 er jo ikke "mange" i noen andre sammenhenger, ikke 3 eller 4 heller normalt sett.. Multimillionær er man jo om man har 2+, men mange...?

[Delvis]

Det hadde kanskje gått i L3 punktet ganske lenge, men jeg mistenker at det ville blitt et ustabilt system der klodene vil trekkes mot hverandre langs banen før eller siden. Det er sikkert en relativt lett jobb å simulere dynamikken i systemet matematisk med hjelp av litt datakraft.

 

 

I forlengelsen av dette, et nytt (sikkert dumt) spørsmål. Vil det punktet som er tvers over på motsatt side av solen (er vel L3) alltid være skjult for oss?

Eller er det mulig på noen måte å obeservere det området, sånn at vi vet hva som er der?

[sinnaelgen]

Det finnes noen enkle simulatorer på nett. Sikkert for enkle for realistiske beregninger men de er morsomme å leke med i det minste:

 

https://phet.colorado.edu/sims/my-solar-system/my-solar-system_en.html

https://janus.astro.umd.edu/cgi-bin/orbits/ssbuild.pl

http://highered.mheducation.com/olcweb/cgi/pluginpop.cgi?it=swf::800::600::/sites/dl/free/0072482621/78780/Solar_Nav.swf::Solar+System+Builder

http://channel.nationalgeographic.com/channel/content/known-universe/

https://scratch.mit.edu/projects/24018818/#editor

Nå var det ikke alle simulatoren som fungerte like bra , en av dem fungerte ikke , og en annen forsto jeg ikke hvordan virket

 

uansett ville det ikke være vanskelig å oppholde seg / leve på disse klodene ?

Endret 22. juni 2015 av den andre elgen

[Han Far]

uansett ville det ikke være vanskelig å oppholde seg / leve på disse klodene ?

 

Statistisk sett ja, de fleste planeter er ganske dritt å være på for oss mennesker. Men i det minste kunne temperaturene vært sammenlignbare med jorda, så lenge vi var heldige med atmosfære, geologisk aktivitet og sånt.

[-trygve]

I forlengelsen av dette, et nytt (sikkert dumt) spørsmål. Vil det punktet som er tvers over på motsatt side av solen (er vel L3) alltid være skjult for oss?

Eller er det mulig på noen måte å obeservere det området, sånn at vi vet hva som er der?

Fra jorden er det naturlig nok umulig å observere det punktet, men vi har romsonder som i hvert fall i prinsippet kan observere det. Solobservatoriet STEREO er et eksempel. Om det faktisk har vært noen sonder som har observert L3 vet jeg ikke, men det er neppe det mest interessante punktet å observere. Hadde det vært noe stort der hadde vi visst det ut fra gravitasjonsvirkningen på andre objekter i solsystemet.

[sinnaelgen]

 

uansett ville det ikke være vanskelig å oppholde seg / leve på disse klodene ?

 

Statistisk sett ja, de fleste planeter er ganske dritt å være på for oss mennesker. Men i det minste kunne temperaturene vært sammenlignbare med jorda, så lenge vi var heldige med atmosfære, geologisk aktivitet og sånt.

 

nå tenkte jeg på muligheten for at an klode påvirket en annen via gravitasjonen , men også skygget  for solen 

[Sheasy]

Men 2 er jo ikke "mange" i noen andre sammenhenger, ikke 3 eller 4 heller normalt sett.. Multimillionær er man jo om man har 2+, men mange...?

Jeg vil påstå at en kvinne med to peniser har ganske mange, f.eks.

[Mechlaz]

 

Siden absolutt alt her i verden består av atomer, er det da eksitasjon av disse atomene (utsendelse av EM-stråling) som er grunnen til at forskjellige ting har forskjellige farger / ettersom alt består av atomer, sender da alle mulige stoffer ut EM-stråling som konsekvens av eksitasjon?

Ja, omtrent slik er det. Men det er kollektive egenskaper og ikke enkeltatomene som avgjør. 

 

Altså at atomene av de ulike stoffene er bundet sammen til store, sammenhengende molekyler, og det er disse som bestemmer hvilke fargenyanser stoffet får?

[rankine]

 

 

Siden absolutt alt her i verden består av atomer, er det da eksitasjon av disse atomene (utsendelse av EM-stråling) som er grunnen til at forskjellige ting har forskjellige farger / ettersom alt består av atomer, sender da alle mulige stoffer ut EM-stråling som konsekvens av eksitasjon?

Ja, omtrent slik er det. Men det er kollektive egenskaper og ikke enkeltatomene som avgjør. 

 

Altså at atomene av de ulike stoffene er bundet sammen til store, sammenhengende molekyler, og det er disse som bestemmer hvilke fargenyanser stoffet får?

 

 

Ja det stemmer. Men det er ikke den eneste måten farger kan oppstå, se f.eks. denne videoen, den forklarer hvordan en type blå sommerfugl får fargen sin fra en spesiell tekstur på vingene.

 

[SeaLion]

Samme typen interferensfarger som oppstår i strukturen på enkelte sommerfuglvinger kan vi også se i fargene på såpebobler. De ulike fargene skyldes ulik tykkelse på såpevannhinna.

 

Endret 23. juni 2015 av SeaLion

[-trygve]

Altså at atomene av de ulike stoffene er bundet sammen til store, sammenhengende molekyler, og det er disse som bestemmer hvilke fargenyanser stoffet får?

Ja, akkurat. Som du kanskje kjenner til har hver enkelt grunnstoff spesielle energinivåer som elektronene kan være i, og spranget mellom disse nivåene gir de mulige bølgelengdene på lyset som atomet kan sende ut. Et godt kjent eksempel som mange har sett i naturfagtimen på skolen er gult lys fra natrium. Når atomene binder seg sammen til molekyler eller krystaller modifiseres disse energinivåene, men det er fremdeles sett av tillatte og forbudte energinivåer. Dermed vil et den atomære oppbygningen fremdeles bestemme hvilke bølgelengder som absorberes og sendes ut, men uten at det har noen (enkel) sammenheng med bølgelendene for enkeltatomene.

 

Som andre har vært inne på kan også farger oppstå på andre måter. Begge eksemplene ovenfor baserer seg på strukturer som er av samme størrelsesorden som bølgelengdene til lyset. Denne effekten kan demonstreres ved å lage nanopartikler av et metall i ulik størrelse, og se at fargen avhenger av størrelsen:

[Han Far]

Som andre har vært inne på kan også farger oppstå på andre måter. Begge eksemplene ovenfor baserer seg på strukturer som er av samme størrelsesorden som bølgelengdene til lyset. Denne effekten kan demonstreres ved å lage nanopartikler av et metall i ulik størrelse, og se at fargen avhenger av størrelsen:

 

 

Effekten med nanopartiklene er en helt annen enn med strukturer på størrelsesorden med lyset. I fotoniske krystaller, såpebobler og lignende handler det om at lyset reflekteres mellom forskjellige overflater, og du får interferenseffekter som skaper forskjellige farger.

 

I tilfellet med nanopartikler av enkelte metaller er årsaken at partiklene er mye mindre enn bølgelengden til lyset. Derfor kan det elektriske feltet være omtrent det samme over hele partikkelen, og riste alle elektronene frem og tilbake i fase. Det vil da finnes en eller annen resonansfrekvens som absorberes veldig sterkt, og det er det som gir fargen. At det er forskjellige frekvenser for forskjellige størrelser og former er ikke helt åpenbart ut fra teorien, men det funker.