Snedige ting du lurer på V.2

[Nedward]

 

Hvilket forhold har elg og reinsdyr? Er de kompiser eller bitre fiender?

Elgen er et solitært hjortedyr som hovedsaklig bor i skog. Villreinen er et flokkdyr som hovedsaklig finnes på høyfjellet. De har derfor forskjellige naturhabitat.

 

I Finnmark ferdes rein og elg i samme habitat. Reinen som er i områdene rundt Kautokeino og Karasjok ferdes kun på vidda og i krattskogen som er der. I Øst-Finnmark er det forsåvidt også rein i samme områder som det finnes elg i, men da antar jeg det er reinen som vandrer over fjellet og ned i dalene og ikke elgen.

Men uansett, dette er jo tamrein og ikke villrein. Så det har vel kanskje noe å si?

[Han Far]

Kan man lage popcorn av mini-mais?

Popcorn er en egen type mais, ikke den samme som vi spiser til vanlig. Den har et hardere skall enn den vi pleier å spise, så den er ikke spesielt egnet til matlaging. Minimais er bare vanlig mais som er plukket tidlig. Formodentlig er et mulig å høste inn popcorn tidlig og tørke og poppe den.

[Corey]

^Ahaaa, da så!

 

Et annet spørsmål: om en lyspære i en spotlight eller andre lignende lamper går, og bryteren står på ON, vil den fremdeles trekke strøm?

[Simen1]

Et annet spørsmål: om en lyspære i en spotlight eller andre lignende lamper går, og bryteren står på ON, vil den fremdeles trekke strøm?

Nei. Det er strømtrekket som skaper både lyset og varmen. Når tråden i pæra ryker blir tråden mørk på brøkdelen av et sekund og pæra mister restvarmen sin i løpet av 5-15 minutter.

[Emancipate]

Men lysrør lyser ofte svakt selv når de er gått, trekker de like mye strøm?

[Simen1]

Lysrør som går trekker litt strøm. Det kan man kjenne på varmen som produseres i endene. Jeg er ikke helt sikker på mekanismen der.

 

I led kan driveren fortsatt forbruke litt hvis selve LED-en ryker, men jeg tror det er vanligere i motsatt rekkefølge, altså at driveren ryker og forbruket stopper.

[Jotun]

^Ahaaa, da så!

 

Et annet spørsmål: om en lyspære i en spotlight eller andre lignende lamper går, og bryteren står på ON, vil den fremdeles trekke strøm?

Hvis den har dimmer forankoblet vil denne kunne generere litt strømtrekk selv om lampen ikke lyser.

 

Hvis du har 12V spotter vil det hvertfall trekke strøm.

 

Men en lampe koblet rett på en vanlig 1 polt bryter vil ikke trekke noe strøm når den er gåen nei.

[Han Far]

Nei. Det er strømtrekket som skaper både lyset og varmen. Når tråden i pæra ryker blir tråden mørk på brøkdelen av et sekund og pæra mister restvarmen sin i løpet av 5-15 minutter.

 

Vil det ikke være en strøkapasitans i pæra som trekker litt AC?

[Simen1]

Det enkle svaret er nei.

 

Et ledningsnett i et hus har et veldig lite kapistanstap. Praktisk talt neglisjerbart. En gåen lyspære har uhyre mye mindre kapistanstap enn ledningsnettet i et hus. Som regel virker kapistans fasekompenserende sånn at det for eksempel kompenserer mot noe av det induktive tapet i en kjøleskapmotor, og dermed reduserer målt totaleffekt, men i dette tilfellet er det altså neglisjerbart.

[StormEagle]

Hvorfor er det oppgitt forskjellig steketid på forskjellige frossenpizzaer?

 

Trenger de faktisk forskjellig steketid (når de er ca like store), eller er det bare produsentene som har kommet frem til forskjellige tall på hva de foretrekker subjektivt eller tillfeldig?

Endret 16. juni 2015 av flesvik

[Simen1]

Det avhenger vel av både vanninnhold, ostens smeltetemperatur og ikke minst tykkelsen på pizzaen, særlig bunnen. Diameteren har minimalt å si for steketiden.

[Mechlaz]

Hvordan kan kosmisk stråling fra verdensrommet slå vekk ett proton i kjernen til nitrogenatomer i atmosfæren? Hvorfor akkurat bare nitrogenatomer og ikke andre atomer- eller molekyler?

Og hvorfor er det nøyaktig ett proton som blir slått vekk?

Dette er i sammenheng med dannelsen av C-14 isotoper.

 

[Flin]

Kosmiskstrålig har høy energi, relativt sett, og når partikklene treffer kjernen til et nitrogen atom er den energien høy nok til å rive løst et proton. 

 

Nå husker jeg ikke alle detaljene, men er du sikker på at det bare er nitrogen atomer det kanskje med? Isåfall har det noe å gjøre med hvor godt kjernen er bundet sammen. Noe som varierer. 

 

Hvorfor det er ett har med energien til strålingen og, igjen, hvor godt bundet sammen kjernen er.

[-trygve]

Hvordan kan kosmisk stråling fra verdensrommet slå vekk ett proton i kjernen til nitrogenatomer i atmosfæren? Hvorfor akkurat bare nitrogenatomer og ikke andre atomer- eller molekyler?

 

Og hvorfor er det nøyaktig ett proton som blir slått vekk?

 

Dette er i sammenheng med dannelsen av C-14 isotoper.

 

Prosessen som skaper ¹⁴C er ikke akkurat slik du beskriver. Starten på prosessen er at kosmisk stråling treffer et eller annet atom i atmosfæren. Fra den kollisjonen kan det komme mye forskjellig, og en av de tingene som kan komme ut er et nøytron. Hvis dette nøytronet så treffer et ¹⁴N-atom kan følgende prosess skje: ¹n + ¹⁴N -> ¹⁴C + ¹p. Altså nitrogen-atomet blir omformet til et karbon-atom samtidig som det spyttes ut et proton. Nøyaktig hvorfor dette er den foretrukne prosessen når nøytronet treffer nitrogen kan jeg ikke svare på, men en tommelfingerregel gir et hint: Atomkjerner med partall nøytroner og partall protoner har lavere energi per nukleon enn hvis antall nøytroner og/eller protoner er et oddetall.

 

Hvorfor det akkurat er nitrogen som fanger inn nøytronene kan jeg heller ikke gi et definitivt svar på, men det at 80% av luften er nitrogen er i hvert fall en viktig faktor. I tillegg vil ulike atomkjerner at ulikt innfangningstversnitt for nøytroner, men om dette er en viktig faktor i denne sammenhengen vet jeg ikke.

[SeaLion]

Jeg råtipper litt: Antagelig er det ikke bare nitrogenatomer det skjer endringer i som følge av kosmisk stråling, men ingen av de andre endringene overlever lenge nok til å bety noe fra eller til. Den eneste reaksjonen som er verdt å nevne er antagelig den nevnte som lager nye C14-atomer, derfor er dette den eneste reaksjonen som nevnes.

[-trygve]

Den gjetningen er nok riktig. I tillegg er nesten består nesten all luften som ikke er nitrogen av oksygen der ¹⁶O er den fullstendig dominerende isotopen. ¹⁶O har større bindingsenergi enn andre kjerner med nærliggende nukleontall, så den er nok ikke særlig lysten på å ta opp et nøytron (i.e. det kan skje, men har svært liten sannsynlighet).

[Twinflower]

Våknet nettopp med 30-40 myggstikk over hele kroppen. Jeg klarer å se to, kanskje tre mygg, på hotellrommet.

 

1) hvorfor må de lage så jævlig mange stikk? Prøveborer de eller noe?

 

2) hvorfor må stikkene klø så jævlig? Man skulle tro at myggen ville fått et bedre liv i fred om de ikke skulle plage donorene sine i tillegg.

[Simen1]

1. Hver mygg stikker bare én gang. Det må altså være en hel del mygg du rett og slett ikke har sett.

2. Smerten/kløen kommer først når myggen holder på å "pakke sakene" og skal dra.

[Revolution]

Veggdyr?

[Emancipate]

2) Kløen er nok en evolusjonsmessig forsvarsmekanisme hos deg som skal gjøre at du ikke liker å bli bitt av mygg.