Snedige ting du lurer på V.2

[Han Far]

Hvis vi dumpet et tonn med vann i geostasjonær bane, hvor mye av det hadde havnet i atmosfæren i løpet av et par år? Og ville resten vært et problem for romfart?

[Gjest Slettet+45613274]

Vet ikke det første, men et tonn vann er jo som en dråpe i havet... Så jeg tror ikke effekten hadde vært stor.

[Jotun]

Det finnes en lov, forskrift eller direktiv for prisopplysning. Så vidt jeg husker skal pris oppgis enten per kilogram, liter eller stk. Jeg har ikke lest reglene selv, men skjønner ikke helt hvorfor de i noen tilfeller får lov til å oppgi pris per hektogram eller gram (krydderposer). Det spekuleres tydeligvis også i at folk tror liter og kilo er samme enhet. Er egenvekta lavere enn 1 så oppgis det som regel kr/liter (for eksempel is og fløte). Ennå en ting det spekuleres i er pris per porsjon (små porsjoner) og pris per liter ferdigblandet vare (saft, sauser og suppe med tynn blanding).

For ikke å snakke om rekene på fisketorget i Bergen.

 

Pris oppgitt i halvkilo! Da ble de bare grisedyre

[Simen1]

 

Det finnes en lov, forskrift eller direktiv for prisopplysning. Så vidt jeg husker skal pris oppgis enten per kilogram, liter eller stk. Jeg har ikke lest reglene selv, men skjønner ikke helt hvorfor de i noen tilfeller får lov til å oppgi pris per hektogram eller gram (krydderposer). Det spekuleres tydeligvis også i at folk tror liter og kilo er samme enhet. Er egenvekta lavere enn 1 så oppgis det som regel kr/liter (for eksempel is og fløte). Ennå en ting det spekuleres i er pris per porsjon (små porsjoner) og pris per liter ferdigblandet vare (saft, sauser og suppe med tynn blanding).

For ikke å snakke om rekene på fisketorget i Bergen.

 

Pris oppgitt i halvkilo! Da ble de bare grisedyre

 

For ikke å snakke om øl... Halvlitere som ble til 0,4, deretter 0,33 og nå har krympet helt til 0,25 enkelte plasser. Neste steg shotglass.

[Simen1]

Hvis vi dumpet et tonn med vann i geostasjonær bane, hvor mye av det hadde havnet i atmosfæren i løpet av et par år? Og ville resten vært et problem for romfart?

Interessant snedig spørsmål!

 

Jeg ser for meg to scenario:

 

1. Vannet spyles nokså ukontrollert ut i rommet som en sky med dråper i variert størrelse. Dette vil spre seg sakte men sikkert ut til et større volum. Det er ganske langt mellom satellitter i geostasjonær bane og alle reiser med omtrent samme hastighet og retning som dråpeskyen så det blir ingen harde trefninger. Dråpene kjøles raskt ned og fryser til haggel, kanskje i løpet av bare noen minutter. Haggelet vil nok sprette forsiktig av de satellittene de kunne komme til å forsiktig støte borti. Haggelet fordamper sakte men sikkert, strippes til plasma av strålingen i van allen strålingsbeltet og blir en del av det beltet.

 

2. Vannet slippes veldig sakte og kontrollert ut av en beholder sånn at overflatespenningen holder det sammen til en diger ball med vann. I veldig lav tyngdekraft er dette mulig. Klumpen vil nok fryse til megahaggel og kanskje bli en trussel for satellitter. Jeg tror isklumpen vil fordampe før den faller mot jorda, men det vil ta veldig lang tid. Kanskje flere år. Deretter tror jeg dampen vil ende på samme måte som i nr 1.

[Han Far]

Interessant snedig spørsmål!

Jeg ser for meg to scenario:

 

1. Vannet spyles nokså ukontrollert ut i rommet som en sky med dråper i variert størrelse. Dette vil spre seg sakte men sikkert ut til et større volum. Det er ganske langt mellom satellitter i geostasjonær bane og alle reiser med omtrent samme hastighet og retning som dråpeskyen så det blir ingen harde trefninger. Dråpene kjøles raskt ned og fryser til haggel, kanskje i løpet av bare noen minutter. Haggelet vil nok sprette forsiktig av de satellittene de kunne komme til å forsiktig støte borti. Haggelet fordamper sakte men sikkert, strippes til plasma av strålingen i van allen strålingsbeltet og blir en del av det beltet.

 

2. Vannet slippes veldig sakte og kontrollert ut av en beholder sånn at overflatespenningen holder det sammen til en diger ball med vann. I veldig lav tyngdekraft er dette mulig. Klumpen vil nok fryse til megahaggel og kanskje bli en trussel for satellitter. Jeg tror isklumpen vil fordampe før den faller mot jorda, men det vil ta veldig lang tid. Kanskje flere år. Deretter tror jeg dampen vil ende på samme måte som i nr 1.

 

Tanken for hvordan det slippes ut var rett og slett at vi har en vanntank og fjerner lokket. Jeg forventer at trykkfallet vil få mesteparten til å fordampe veldig fort og muligens eksplosivt, men det kan være at noe fryser. Flytende fase vil i alle fall ikke eksistere i det ytre rom.

[KoKo_]

Når vi er inne på vann...  Hvis vi ser bort fra problematikken med for mye vann pga issmelting, hva hadde konsekvensen vært hvis frysepunktet til vann var 50 grader lavere for livet på jorda?

[Mannen med ljåen]

NAV sine hjemmesider er/var stengt om natten, slik at du ikke kan bruke deres online-tjenester utenfor normal kontortid. Aner ikke om det fremdeles er sånn.

 

Men hvorfor? Trekker de ut kontakta på serveren for å spare strøm?

Eller er det bevisst, for at selv de arbeidsledige og uføre skal komme seg opp om morra´n for å rekke sine ærender?

[Simen1]

Tanken for hvordan det slippes ut var rett og slett at vi har en vanntank og fjerner lokket. Jeg forventer at trykkfallet vil få mesteparten til å fordampe veldig fort og muligens eksplosivt, men det kan være at noe fryser. Flytende fase vil i alle fall ikke eksistere i det ytre rom.

Du har rett i at vannet vil koke, men det vil gå tregt. Vann har høy varmekapasitet og høy fordampningsvarme. Prosessen vil være drevet av strålingsvarme fra vannet/isen og ut i rommet. Ved romtemperatur er det forholdsvis lite stråling (i Watt) og det blir raskt mindre ved lavere temperaturer. Etter hvert som overflaten kjøles ned av fordampningsprosessen så bremser også fordampningen kraftig. Det er derfor asteroider kan være skitne snøballer i milliarder av år uten å fordampe.

 

Hvis lokket på en vannbeholder med 1 tonn åpnes så tipper jeg status etter 1 time er 90% flytende vann, 9% is, 1% fordampet. Etter 1 døgn tipper jeg status er 98% is, 2% fordampet. Etter 1 år, 90% is, 10% fordampet. Vill gjetting selvsagt.

[Kjøleskap]

Hvilket forhold har elg og reinsdyr? Er de kompiser eller bitre fiender?

[krikkert]

Men hvorfor? Trekker de ut kontakta på serveren for å spare strøm?

Eller er det bevisst, for at selv de arbeidsledige og uføre skal komme seg opp om morra´n for å rekke sine ærender?

Systemet er gammelt og trenger vedlikehold, men dette skjer vanligvis i helgen. Årsaken til nattlig nedetid er at man ikke gidder betale for IT-avdelingen om natta, var det jeg ble fortalt da jeg jobbet der.

[Mannen med ljåen]

Med tanke på at klientene er arbeidsløse eller langtidssykemeldte virker det meningsløst å kreve normal døgnrytme av disse menneskene.

Er serveren så ustabil at de ikke tør å la den stå på om natten uten konstant tilsyn?

 

Jeg har en gammel laptop de kan få gratis og bruke som server. Da får de skikkelig oppetid :-)

[Quote]

Hvilket forhold har elg og reinsdyr? Er de kompiser eller bitre fiender?

Nå vet jeg ikke helt om steder hvor de er i direkte kontakt, men jeg regner med at de til en viss grad holder seg unna hverandre. Elgen er et solitært hjortedyr som hovedsaklig bor i skog. Villreinen er et flokkdyr som hovedsaklig finnes på høyfjellet. De har derfor forskjellige naturhabitat. Hvis de møter på hverandre, tviler jeg på at noen av dem egentlig bryr seg om hverandre. En elg kan godta å spise sammen med hjort på fôringsstasjoner. Hjort er ikke redd for kyr, men er redd for sau.

[Mechlaz]

Hva er det som gjør at radioaktiv Betastråling til tider kan sende ut positroner istedenfor vanlige elektroner med negativ ladning?

 

[-trygve]

Hva er det som gjør at radioaktiv Betastråling til tider kan sende ut positroner istedenfor vanlige elektroner med negativ ladning?

 

 

- og -henfall er ulike, men beslektede prosesser. Ved er det et nøytron som omgjøres til et proton samtidig som det sendes ut et elektron og et antinøytrino. Ved er det et proton som omgjøres til et nøytron samtidig som det sendes ut et positron og et nøytrino. kan skje enten med et fritt nøytron eller med et nøytron i bestemte atomkjerner. kan kun skje med protoner i bestemte atomkjerner.

 

En gitt type atomkjerne¹ kan enten gi [\tex]\beta^+[\tex] eller -henfall, men samme type atomkjerne kan ikke gi begge typer henfall.

 

¹Merk at det her er snakk om en gitt isotop, ikke bare grunnstoff. De fleste grunnstoffer har en eller flere stabile isotoper, samt flere ustabile isotoper.

[sinnaelgen]

 

Hvilket forhold har elg og reinsdyr? Er de kompiser eller bitre fiender?

Nå vet jeg ikke helt om steder hvor de er i direkte kontakt, men jeg regner med at de til en viss grad holder seg unna hverandre. Elgen er et solitært hjortedyr som hovedsaklig bor i skog. Villreinen er et flokkdyr som hovedsaklig finnes på høyfjellet. De har derfor forskjellige naturhabitat. Hvis de møter på hverandre, tviler jeg på at noen av dem egentlig bryr seg om hverandre. En elg kan godta å spise sammen med hjort på fôringsstasjoner. Hjort er ikke redd for kyr, men er redd for sau.

 

 

Her i nordland  har jo ikke samen helt kontrollen på reinen så de kan finne på vandre i samme område der det er dyrket mark

det finnes diverse tilfeller der reinen vandrer på kirkekården landet rund :

https://www.google.no/search?q=rein&ie=utf-8&oe=utf-8&gws_rd=cr&ei=8Nh9VaSjLYX3UrzTgdgB#q=rein+p%C3%A5+kirkeg%C3%A5rd

 

for eglen sin del er det ikke så mye bedre :

https://www.google.no/search?q=rein&ie=utf-8&oe=utf-8&gws_rd=cr&ei=8Nh9VaSjLYX3UrzTgdgB#q=elg+p%C3%A5+kirkeg%C3%A5rd

[Quote]

Kan være greit å skille mellom villrein og tamrein. At elg kan trives på kirkegarder tviler jeg ikke på. Det samme gjør hjorten. Fint og velpleid gress der.

[Mechlaz]

 

Hva er det som gjør at radioaktiv Betastråling til tider kan sende ut positroner istedenfor vanlige elektroner med negativ ladning?

 

 

- og -henfall er ulike, men beslektede prosesser. Ved er det et nøytron som omgjøres til et proton samtidig som det sendes ut et elektron og et antinøytrino. Ved er det et proton som omgjøres til et nøytron samtidig som det sendes ut et positron og et nøytrino. kan skje enten med et fritt nøytron eller med et nøytron i bestemte atomkjerner. kan kun skje med protoner i bestemte atomkjerner.

 

En gitt type atomkjerne¹ kan enten gi [\tex]\beta^+[\tex] eller -henfall, men samme type atomkjerne kan ikke gi begge typer henfall.

 

¹Merk at det her er snakk om en gitt isotop, ikke bare grunnstoff. De fleste grunnstoffer har en eller flere stabile isotoper, samt flere ustabile isotoper.

 

Takk for svar, nå skjønner jeg det

 

Siden det virker som om du har peiling på dette, vet du også hvorfor elektronkonfigurasjonen til atomer er akkurat slik som den er? Hva er grunnen til at man (ifølge Bohrs forenklede modell) ikke kan ha mer enn 2 elektroner i det første elektronskallet, og ikke mer enn 8 i det påfølgende (og siste) skallet? 

Endret 14. juni 2015 av Mechlaz

[-trygve]

Siden det virker som om du har peiling på dette, vet du også hvorfor elektronkonfigurasjonen til atomer er akkurat slik som den er? Hva er grunnen til at man (ifølge Bohrs forenklede modell) ikke kan ha mer enn 2 elektroner i det første elektronskallet, og ikke mer enn 8 i det påfølgende (og siste) skallet?

Dette er en kombinasjon av Paulis eksklusjonsprinsipp og kvantetallene som karakteriserer de ulike orbitalene/skallene. En kjapp innføring til kvantetallene finner du i denne videoen (her snakker de om hydrogenatomet, men diskusjonen gjelder også for tyngre atomer).

 

I det første skallet er n=1, l=m_l=0. I tillegg har elektronet spinn som kan enten være opp eller ned. Kravet om maks et elektron per kvantetilstand tillater altså 2 elektroner i dette skallet.

 

I det andre skallet er n=2, l={0,1}, m_l={-1,0,0,1}. 0 er repetert fordi den ene hører sammen med l=0 og den andre med l=1. Det finnes altså fire ulike n,l,m_l-kombinasjoner, og når man tar med spinnet blir det plass til 8 elektroner.

 

Hvor mange elektroner det er plass til i skall med høyere verdi av n finner man på samme måte.

[Corey]

Kan man lage popcorn av mini-mais?