Snedige ting du lurer på V.2

[aklla]

Er det noen valutaer hvor det finnes en underinndeling på en tusendedel av grunnvalutaen?

 

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_circulating_currencies

Der ser du det, er noen som deles på 1000, en på 10 og noen få på 5

Endret 12. juni 2015 av aklla

[Khaffner]

Kan en veldig, veldig dyktig gitarist spille like bra på en billig og dårlig gitar?

 

Spørsmålet kan forsåvidt også vris mot andre instrumenter

[Emancipate]

Spille like bra, helt sikkert, men lyden blir ikke like bra. Lyden kommer fra treverket og rommet i kassa. Det kan ikke gitaristen gjøre noe med.

[Tunky]

En meget dyktig gitarist vil kunne slite på en billig gitar, feks hvis strengene sitter mye høyere og det ikke kan justeres.

[del_diablo]

Hvorfor er kaldt vekse, som f.eks vann: Hvorfor er det beroligende/klølindrene for huden?

[Mechlaz]

Hvorfor er kaldt vekse, som f.eks vann: Hvorfor er det beroligende/klølindrene for huden?

Fordi kald væske får porene i huden til å lukkes.

[del_diablo]

Beklager, jeg ser ikke selvfølgen

[Emancipate]

Nei, det er ikke derfor. Det har noe å gjøre med at kulde og kløe bruker samme nervebaner eller noe. Det er så lenge siden jeg leste det, og det sto vel ikke allverdens klart.

[frohmage]

Og pga høyere varmekapasitet enn luft (og dermed bedre kjøleevne) lindrer vann bedre enn å f.eks blåse på.

[Emancipate]

Kald luft lindrer da også, men det er ikke så ofte (aldri?) man har spesialapparater som dekker akkurat den kløende kroppsdelen med lufter under null grader tilgjengelig.

 

Akkurat romtemperert luft man blåser på har fått varme fra kroppen, og er ikke særlig kald.

[Quote]

Jeg mener å ha hørt det samme som Emancipate. Jeg tror kløe og temperaturfølelse bruker den samme nervebanen, hvor temperaturen "vinner".

 

Bare det jeg har hørt, og er ikke sikker.

Endret 13. juni 2015 av Quote

[Han Far]

Hvor tykt lag legger en enkelt påføring av hårbalsam igjen?

[Delvis]

Hvorfor er kaldt vekse, som f.eks vann: Hvorfor er det beroligende/klølindrene for huden?

 

Det er vel fordi det når det klør, er det alltid en eller annen slags opphisselse i hude. Den blir betent og varmere, derfor.

Hvis man har varmt vann på (feks i badekar) klør og svir sånt mer.

Ps. Dette er bare hva jeg tenker meg selv, men syns forsåvidt det virker logisk   

 

[aklla]

Det store spørsmålet er vel hvorfor huden klør/er irritert. Enkelte gifter bør behandles med så varmt vann som mulig, andre med varmt og kaldt om hverandre, om det er gift som er årsaken. Ellers vil kulde gjøre huden noe bedøvet, det kommer mindre blod til huden og porene lukker seg, alt dette kan hjelpe. Varmt vann vil kunne "overdøve" kløen. Men igjen, hvorfor klør man?

 

Vil påstå at kaldt vann alltid demper symptomene, selv om det ikke nødvendigvis hjelper i lengden...

[Nedward]

Hvorfor oppgis aldri avstander i hektometer?

Jeg observerer at butikkene liker å bruke hektogram på produkter med høy kilo-pris. F.eks. solgte Rema moreller til 19,90 pr hg for en stund siden. Men det har nok mer med at de vet at folk er innstilt på at alt oppgis i kg og dermed putter det i kurven fordi det ser billig ut når man ikke får med seg at det er en annen måleenhet.

 

Det kan ha noe med desimaler å gjøre. Skal du bruke hektometer tror jeg nok du ofte vil se tall som 1,23 hm. Da er det jo like enkelt å bruke 123 m. Du sparer faktisk to tegn på å bruke meter framfor hektometer.

[Emancipate]

Det er også litt tradisjon for å bruke hektogram på torg/løsvektsvarer, tror jeg. Det er jo skjelden man kjøper et kilo.

[Simen1]

Det finnes en lov, forskrift eller direktiv for prisopplysning. Så vidt jeg husker skal pris oppgis enten per kilogram, liter eller stk. Jeg har ikke lest reglene selv, men skjønner ikke helt hvorfor de i noen tilfeller får lov til å oppgi pris per hektogram eller gram (krydderposer). Det spekuleres tydeligvis også i at folk tror liter og kilo er samme enhet. Er egenvekta lavere enn 1 så oppgis det som regel kr/liter (for eksempel is og fløte). Ennå en ting det spekuleres i er pris per porsjon (små porsjoner) og pris per liter ferdigblandet vare (saft, sauser og suppe med tynn blanding).

Endret 14. juni 2015 av Simen1

[aklla]

er det ikke noe unntak der da, som sier noe om at det skal være hensiktsmessig.

Å oppgi f.eks safran i kilospris(35 000kr) virker veldig spesiellt og ikke hensiktsmessig ettersom safran ikke brukes pr kilo.

Er en hel del andre produkter som selges i veldig små kvanta som det er mer hensiktsmessig å oppgi f.eks pris pr gram.

 

edit:

 

§ 9.Unntak fra krav om enhetspris

Følgende næringsmidler er unntatt fra plikten til å oppgi enhetsprisen:

a) pakninger med nettomengde under 50 gram eller 50 milliliter

b) varer med ulik enhetspris som selges ferdigpakket i én pakning

c) ferdig forberedte måltider med klart adskilte komponenter som selges ferdigpakket i én pakning

d) smørbrød, snitter, kanapéer og lignende

e) grønnsaker og urter som selges i potte eller bunt

f) små spesialtomater som selges i beger eller brett

g) blomkål, brokkoli, stangselleri, agurk, salat og kinakål

h) konditorvarer, unntatt tørre kaker og kjeks

i) næringsmidler som krever tilsetning av vare hvor tilsetningsvarens verdi ikke er ubetydelig

j) kosttilskudd, jf. forskrift 20. mai 2004 nr. 755 om kosttilskudd.

Følgende andre varer er unntatt fra plikten til å oppgi enhetsprisen:

a) varer som ikke kan deles uten at varens beskaffenhet eller egenskaper endres

b) pakninger med nettomengde under 50 gram eller 50 milliliter

c) varer med ulik enhetspris som selges ferdigpakket i én pakning

d) legemidler.

Endret 14. juni 2015 av aklla

[Flin]

Man kan oppgi begge deler. Det ser man også eksempler på når man går å handler. Prisen på varen står med stor skrift og med litt mindre skrift kan det ofte stå en annen pris. En pris per kilogram.

[Simen1]

Jeg aner ikke og skulle gjerne sett reglene selv.

 

Samtidig er det vanskelig å sette klare regler som bevarer sammenlignbarhet innad i en produktgruppe. I krydderhylla har man alt fra salt til noen tiere per kg til safran med ca 3 nuller ekstra.

 

Lesestoff fra Lovdata: Forskrift om prisopplysninger for varer og tjenester.

Endret 14. juni 2015 av Simen1