Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Hvorfor beveger planetene seg? Altså, jeg mener ikke hvorfor de går i bane, men hva startet bevegelsen deres? Når gassene og partiklene etterhvert samlet seg til større legemer, hva gjorde at de begynte å bevege seg sidelengs?

Skyen de ble dannet av hadde et netto rotasjonsmoment. Momentet definerte rotasjonsaksen til solsystemet og sola og momentet er i stor grad bevart (litt er tapt som friksjonstap fra tidevannseffekter og lignende).

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Foreløpig har vi ingen kvantemekanisk beskrivelse av gravitasjonskraften, men sannsynligvis er kvantemekanikk nødvendig for å forklare gravitasjon på tilstrekkelig kort lengde- og tidsskala. På grunn av koblingen mellom gravitasjon og rom-tid, som kjent fra generell relativitet, forutsetter denne antakelsen at også rom og tid må være kvantisert. Det skal altså finnes et kortets mulig tidsintervall og et kortest mulig romlig intervall. Naivt kan man tenke på dette som at rommet (og tiden) er bygget opp av et rutenett, men så kommer det kvantefluktuasjoner oppå det som gjør at nettet ikke er statisk. Da ender man typisk opp med dette "skummet" som et av bildene i artikkelen prøver å illustrere.

 

Utgangspunktet for målingen er at lysbølger med bølgelengde sammenlignbar med strukturene i skummet vil påvirkes av skummet, både forsinkes og spres, mens lysbølger med vesentlig lengre bølgelengde ikke vil påvirkes målbart. For å lete etter denne effekten studerer de fjerne kilder til kortbølget stråling. Kildene må være fjerne slik at lyset har en lang veilengde for påvirkning av skummet slik at selv en liten effekt kan bli synlig.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Hadde reklamebyråene lest og forstått spillteorien Nash-likevekt, hadde de blitt enige seg i mellom om å holde seg på normalt lydnivå, noe alle sammen ville tjent på, fordi færre seere hadde brukte mute-knappen.

Det ville ikke vært en stabil likevekt, all den tid ett selskap kan skru opp lyden og få et konkurransemessig fortrinn. Det er ikke en Nash-likevekt hvis noen kan vinne ved å endre strategien sin.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Spørsmålet mitt om himmellegemers bevegelser var kanskje litt vagt. Problemet med å definere bevegelse er vel kanskje mangelen på et kosmisk "nullpunkt". Alle himmellegemer er i bevegelse (hadde de ikke vært det hadde de vel bare falt inn mot objektet de gikk i bane rundt), og er det da sånn å forstå at denne bevegelsen ble startet ved "tidenes morgen"?

Lenke til kommentar

Hvor mye vekt og drivstoff ville man spart på å ikke ha lakkert et stort passasjerfly som boing 747 eller airbus A380?

 

Jeg vil tippe at lakkering gjør overflatene til et fly glattere, og derfor reduserer luftmotstand og drivstofforbruk. Kan tenke meg at denne effekten er større enn det den økte vekten medfører.

Lenke til kommentar

Hvor mye vekt og drivstoff ville man spart på å ikke ha lakkert et stort passasjerfly som boing 747 eller airbus A380?

Jeg vil tippe at lakkering gjør overflatene til et fly glattere, og derfor reduserer luftmotstand og drivstofforbruk. Kan tenke meg at denne effekten er større enn det den økte vekten medfører.

Jeg er enig i den, men ble litt nysgjerrig og vil prøve å finne tørrvekta på lakken til et fly likevel.

 

Airbus A380 har et areal på angivelig 54087 kvadratfot = ca 5000 kvadratmeter. Hvis vi antar at lakken er totalt 0,5 mm tykk så er volumet av lakken 2,5 m3. Hvis den har en egenvekt på 2000 kg/m3 så veier den ca 5 tonn. Det vil si grovt i nærheten av 1% av flyets totale vekt. Nå er riktignok både tykkelse og egenvekt rimelig løse antagelser så ta det som et første grovt estimat.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Det ville ikke vært en stabil likevekt, all den tid ett selskap kan skru opp lyden og få et konkurransemessig fortrinn. Det er ikke en Nash-likevekt hvis noen kan vinne ved å endre strategien sin.

En skulle nesten tro de som konkurrerer om milliarder av dollar faktisk har tenkt over hva de holder på med. ;)

Lenke til kommentar

 

Hvor mye vekt og drivstoff ville man spart på å ikke ha lakkert et stort passasjerfly som boing 747 eller airbus A380?

 

Jeg vil tippe at lakkering gjør overflatene til et fly glattere, og derfor reduserer luftmotstand og drivstofforbruk. Kan tenke meg at denne effekten er større enn det den økte vekten medfører.

 

En alternativ behandling er polering av flyet, men det er kostbart og krever løsemidler. Totalt er visst ikke vektsparingen så betydelig at polering er billigere.

 

http://www.boeing.com/commercial/aeromagazine/aero_05/textonly/fo01txt.html 

Lenke til kommentar

Jeg er enig i den, men ble litt nysgjerrig og vil prøve å finne tørrvekta på lakken til et fly likevel.

 

Airbus A380 har et areal på angivelig 54087 kvadratfot = ca 5000 kvadratmeter. Hvis vi antar at lakken er totalt 0,5 mm tykk så er volumet av lakken 2,5 m3. Hvis den har en egenvekt på 2000 kg/m3 så veier den ca 5 tonn. Det vil si grovt i nærheten av 1% av flyets totale vekt. Nå er riktignok både tykkelse og egenvekt rimelig løse antagelser så ta det som et første grovt estimat.

http://www.boeing.com/commercial/aeromagazine/aero_05/textonly/fo01txt.html

 

250 kg for 747-400 (stort fly med 500 passasjerer).

Lenke til kommentar

 

Hvor mye vekt og drivstoff ville man spart på å ikke ha lakkert et stort passasjerfly som boing 747 eller airbus A380?

Jeg vil tippe at lakkering gjør overflatene til et fly glattere, og derfor reduserer luftmotstand og drivstofforbruk. Kan tenke meg at denne effekten er større enn det den økte vekten medfører.

Jeg er enig i den, men ble litt nysgjerrig og vil prøve å finne tørrvekta på lakken til et fly likevel.

 

Airbus A380 har et areal på angivelig 54087 kvadratfot = ca 5000 kvadratmeter. Hvis vi antar at lakken er totalt 0,5 mm tykk så er volumet av lakken 2,5 m3. Hvis den har en egenvekt på 2000 kg/m3 så veier den ca 5 tonn. Det vil si grovt i nærheten av 1% av flyets totale vekt. Nå er riktignok både tykkelse og egenvekt rimelig løse antagelser så ta det som et første grovt estimat.

 

 

Kilden din på overflate ser ikke helt god, jeg syns også det hørtes voldsomt mye ut, men ble overrasket da jeg fant denne linken: https://mobile.emirates.com/MobileAboutEmirates/global/english/emirates_detail_news.xhtml?detail_Id=1807910Det gjelder A380

 

Der skriver de om 3150 kvadratmeter, og totalt 500kg maling. Altså 10% av overslaget ditt.

 

Forøvrig har vel overflatebehandlingen mange fordeler som forsvarer vekten i maling. Som nevnt kan den redusere friksjon, minske muligheter for korrosjon, hjelpe til med å se skader på skroget, eller gjøre det lettere å vaske/av-ise flyet.

Lenke til kommentar

 

 

Hvor mye vekt og drivstoff ville man spart på å ikke ha lakkert et stort passasjerfly som boing 747 eller airbus A380?

Jeg vil tippe at lakkering gjør overflatene til et fly glattere, og derfor reduserer luftmotstand og drivstofforbruk. Kan tenke meg at denne effekten er større enn det den økte vekten medfører.

Jeg er enig i den, men ble litt nysgjerrig og vil prøve å finne tørrvekta på lakken til et fly likevel.

 

Airbus A380 har et areal på angivelig 54087 kvadratfot = ca 5000 kvadratmeter. Hvis vi antar at lakken er totalt 0,5 mm tykk så er volumet av lakken 2,5 m3. Hvis den har en egenvekt på 2000 kg/m3 så veier den ca 5 tonn. Det vil si grovt i nærheten av 1% av flyets totale vekt. Nå er riktignok både tykkelse og egenvekt rimelig løse antagelser så ta det som et første grovt estimat.

 

 

Kilden din på overflate ser ikke helt god, jeg syns også det hørtes voldsomt mye ut, men ble overrasket da jeg fant denne linken: https://mobile.emirates.com/MobileAboutEmirates/global/english/emirates_detail_news.xhtml?detail_Id=1807910Det gjelder A380

 

Der skriver de om 3150 kvadratmeter, og totalt 500kg maling. Altså 10% av overslaget ditt.

 

Forøvrig har vel overflatebehandlingen mange fordeler som forsvarer vekten i maling. Som nevnt kan den redusere friksjon, minske muligheter for korrosjon, hjelpe til med å se skader på skroget, eller gjøre det lettere å vaske/av-ise flyet.

 

Om man ser mer på det, så hadde American Airlines, inntil nå nylig (2013 tror jeg), ikke lakkerte fly. Der burde det være mulig å finne faktiske tall på vekt og slikt.

 

http://www.cbsnews.com/news/delta-air-canada-among-carriers-weighing-benefit-of-paint-stripping/

Lenke til kommentar

Informasjon fra Boeing: http://www.boeing.com/commercial/aeromagazine/aero_05/textonly/fo01txt.html

 

Her nevner de tre faktorer som er viktig å tenke på. Markedsføring, kostnad og miljøvennlige hensyn. Et fly uten lakk må vaskes dobbelt så ofte som et som er lakkert. Flyet uten lakk må også vedlikeholdes/kontrolleres oftere. Et fly med lakk vil måtte omlakkeres, noe som vil avhenge av hvilken type vedlikeholdskontroll flyet skal inn på (C eller D-sjekk), som igjen vil kunne variere ut i fra selskap og kravene. Prismessig så jevner drivstoffbesparelsen seg ut med vedlikeholdskostnadene, slik at operatører heller velger å se på markedsføring og miljøet.

 

Markedsføring er helt klart et viktig punkt. American Airlines er kjent for sine polerte fly. Men samtidig har nok Norwegian tjent litt ekstra kroner på grunn av kjente nordmenn på Vertical Stabilizer.

 

En 747-400 med maling veier 555 kg ekstra. Hvor mye utgjør dette egentlig? 7.4 ekstra passasjerer (gitt standardvekt på 75 kg). Eller 27.75 kofferter (20 kg). Ikke særlig mye.

Lenke til kommentar

Spørsmålet mitt om himmellegemers bevegelser var kanskje litt vagt. Problemet med å definere bevegelse er vel kanskje mangelen på et kosmisk "nullpunkt". Alle himmellegemer er i bevegelse (hadde de ikke vært det hadde de vel bare falt inn mot objektet de gikk i bane rundt), og er det da sånn å forstå at denne bevegelsen ble startet ved "tidenes morgen"?

Det som spiller noen rolle er relativ bevegelse, og i denne sammenghengen er det mest relevant å se på bevegelse relativt til den dominerende gravitasjonskilden i området. Jeg bruker et planetsystem som eksempel her, men den samme logikken gjelder også f.eks. galakser og Saturns ringer.

 

Et planetsystem, altså en stjerne med planeter som går i bane rundt den, dannes ved at en stor gass-sky begynner å trekke seg sammen på grunn av innbyrdes gravitasjonskrefter mellom partiklene i skyen. Hvis skyen hadde vært perfekt sfærisk-symmetrisk, og uten noen rotasjon kunne vi fått endt opp med at all massen falt inn i sentrum og vi endte opp med en ikke-roterende stjerne. I praksis vil vi aldri ha perfekt symmetri, så skyen vil alltid ha et rotasjonsmoment om massesenteret sitt. En slik sky er typisk mange lysår stor, så når den begynner å trekke seg sammen vil bevaring av rotasjonsmoment bety at skyen vil rotere stadig raskere. Det er denne rotasjonen som gjør at planetene går i bane rundt stjernen og ikke faller inn i den.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvorfor sies det at fotosyntese bare skjer hos grønne planter?

Er dette fordi planter som skal kunne utføre fotosyntese må ha pigmentet "Klorofyll" i sine celler, og klorofyll er et pigment som reflekterer fargen grønn i det elektromagnetiske spekteret (og plantene ser derfor grønne ut)?

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...