Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Jeg spurte faktisk yr om det for et par år siden og limer like gjerne inn svaret jeg fant langt baki innboksen:

 

 
Det mørkegråe feltet viser 50% av utfallene. Det lysegrå de neste 30%. Samlet utgjør skraveringen 80% av utfallene. De siste 20 prosentene, ekstremene, vises m.a.o. ikke. 
 
For langtidsvarselet  tar vi utgangspunkt i 51 modellkjøringer fra det Europeiske regnesenteret (ECMWF - ecmwf.int). Disse 50 kjøringene starter fra nesten likt utgangspunkt, men fordi atmosfæren er kaotisk vil disse kjøringene som i utgangspunktet er veldig like divergere lengre frem i tid. Alle modellkjøringene er i utgangspunktet like sannsynlige og i varslene våre forsøker vi å trekke ut essensen fra alle disse kjøringene for å lage et varsel. 
 
Dette mørkegrå feltet viser det temperaturområdet hvor 26 av de 51 "midterste" alternative varslene havner. Det anslås altså at det er 50 % sjanse for temperaturen faller innenfor denne mørkeste skyggeleggingen.
Det lysegrå feltet viser temperaturområdet utenfor de 50 % «mest sannsynlige» der ytterligere 30 % av de alternative varslene havner. Det varsles altså 15 % sannsynlighet for at temperaturen havner innenfor det lysegrå feltet under det mørkegrå, og 15 % sannsynlighet for at den havner i det tilsvarende området på oversiden. Det varsles 80 % sannsynlighet for at temperaturen havner innenfor det lysegrå eller det mørkegrå.
 
Lite sannsynlig. Det er ennå 10 % sjanse for at temperaturen havner under det lyseblå og ytterligere 10 % sjanse for at temperaturen havner over det lysegrå. Det er altså lite sannsynlig at temperaturen havner utenfor all skraveringen, men allikevel mulig.
 
Den sorte linja er litt mer komplisert. Dette er i utgangspunktet en medianverdi, men blant den undergruppen av varsler som definerer et værsymbol. (For denne bestemmer man seg først om man vil bruke nedbør eller ikke nedbør, og bruker medianen innenfor utfallene som har denne verdien.
 
Med vennlig hilsen
Håvard Larsen
Meteorologisk institutt
Det forklarer blant annet at den sorte linja for nedbørsvarslet hopper mellom null og relativt høyt på søylene. For temperatur opererer de alltid med heltall i varslene. Jeg antar at det i visse fall gjøre at den sorte linja havner opp til 0,5 grader utenfor det mørkegrå feltet. Mulig mer om de grå feltene har flere tidssteg per døgn enn varslet.
Endret av Simen1
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

På Stortinget t-banestasjon i Oslo er det et spor som er skiltet som "Ekstra spor". Hva brukes det til?

Eneste jeg kommer på er de linjene som har Stortinget som sin endeholdeplass - mulig de har blitt erstattet med linjer som stopper på Majorstua?

 

Wikipedia ga også ytterligere forklaring:

De to midtre ble brukt av vestlige linjer, og de to ytre ble brukt av østre linjer før t-bane nettet ble koblet sammen. De to ytre har visst også tilgang til en sløyfe slik at de kan snu - mulig det er denne sløyfen som nå bare betegnes som "Ekstra spor"?

Endret av Sleggefett
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvordan ble smiing oppfunnet? Det var vel ikke i utgangspunktet intuitivt at oppvarming av metall gjør det medgjørlig, så hvordan/hvorfor oppdaget man det? (jeg finner ut ca når smikunsten startet, men ikke hvordan)

Lenke til kommentar

Hvordan ble smiing oppfunnet? Det var vel ikke i utgangspunktet intuitivt at oppvarming av metall gjør det medgjørlig, så hvordan/hvorfor oppdaget man det? (jeg finner ut ca når smikunsten startet, men ikke hvordan)

 

Er det ikke intuitivt? "Alt" blir jo mykere med oppvarming? Synes det er mer rart at de har funnet ut dette med hamring og kjøling og mange av teknikkene de bruker, å smi noe er ikke trivielt.

 

AtW

Lenke til kommentar

Hvordan ble smiing oppfunnet? Det var vel ikke i utgangspunktet intuitivt at oppvarming av metall gjør det medgjørlig, så hvordan/hvorfor oppdaget man det? (jeg finner ut ca når smikunsten startet, men ikke hvordan)

Gudene vet, men det er like uiniutivt som f.eks pottelaging og jordbruk.

 

Dog, vis vi skal tippe, så vil jeg tippe man starter med gullsmelting. Eller enda bedre: Blysmelting, med et smeltepunkt på ca 328 Celsius.

Grunnleggende leirbål, etter hva vi har kilder på går opp til 700.

Alt man trenger, er at noen hiver et metal eller solid materiale i et bål, det smelter, og man observerer effekten.

Det neste skrittet er å innse at man har lyst på verktøy i et mer solid materiale enn bein/tre/stein. Og sølv, kobber, tin og jern kan bli ligge som ca på overflaten, og det er ganske solide saker.

 

Dog, jeg er enig at å utforske prossesen smiing fra et ukjent perspektiv er uiniutivt. Det kan ta litt tid.

Lenke til kommentar

 

Hvordan ble smiing oppfunnet? Det var vel ikke i utgangspunktet intuitivt at oppvarming av metall gjør det medgjørlig, så hvordan/hvorfor oppdaget man det? (jeg finner ut ca når smikunsten startet, men ikke hvordan)

 

Er det ikke intuitivt? "Alt" blir jo mykere med oppvarming?

 

Det er noe du vet, men noen må jo ha oppdaget at "alt"(eller i det minste noe man kan tenke seg overførbart til metall) blir mykere ved ekstrem oppvarming.

Nå er vel heller ikke materialene de brukte før metall nødvendigvis oppvarm-/formbare, hvis vi snakker tre og stein, så jeg kan ikke se at det var intuitivt FØR man oppdaget noe som lot seg smelte?

Lenke til kommentar

Hvordan ble smiing oppfunnet? Det var vel ikke i utgangspunktet intuitivt at oppvarming av metall gjør det medgjørlig, så hvordan/hvorfor oppdaget man det? (jeg finner ut ca når smikunsten startet, men ikke hvordan)

 

Ah! Dette her er grunnen til at jeg henger på denne tråden. Spenstig spørsmål med (helt sikkert) et langt mer kompleks svar enn hva man først kan forvente. Har ingen svar på dette, men det sikter seg nok inn mot del_diablo sitt svar. For alt vi vet kan det også (fra enkelte steder) å oppnådd fra å vitne rennende lava "fryse" til stein.

 

Minner meg om historien bak Nike's "luftige" sko som skulle forhindre harde tråkk med demping. Det var ikke mer enn en skosåle i ett vaffeljern som skulle til!

Lenke til kommentar

Hvordan ble smiing oppfunnet? Det var vel ikke i utgangspunktet intuitivt at oppvarming av metall gjør det medgjørlig, så hvordan/hvorfor oppdaget man det? (jeg finner ut ca når smikunsten startet, men ikke hvordan)

 

Denne oppdagelsen kan trolig ha oppstått ganske så tilfeldig, da kopper kobber har blitt brukt til våpen i mange tusen år, og trolig ved mange tilfeller blitt varmet opp ved et camp-bål før smiing.

 

Link: http://neon.mems.cmu.edu/cramb/Processing/history.html

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

 

 

Hvordan ble smiing oppfunnet? Det var vel ikke i utgangspunktet intuitivt at oppvarming av metall gjør det medgjørlig, så hvordan/hvorfor oppdaget man det? (jeg finner ut ca når smikunsten startet, men ikke hvordan)

 

Er det ikke intuitivt? "Alt" blir jo mykere med oppvarming?

 

Det er noe du vet, men noen må jo ha oppdaget at "alt"(eller i det minste noe man kan tenke seg overførbart til metall) blir mykere ved ekstrem oppvarming.

Nå er vel heller ikke materialene de brukte før metall nødvendigvis oppvarm-/formbare, hvis vi snakker tre og stein, så jeg kan ikke se at det var intuitivt FØR man oppdaget noe som lot seg smelte?

 

 

Det er da mye som blir mykere når det varmes opp? Tre, kvae, is osv osv. Akkurat det å oppdage at noe blir mykere og smelter når det er varmt synes jeg på mange måter virker som det letteste i den ganske kompliderte prosessen smiiing.

 

AtW

Lenke til kommentar

Hvordan og hvorfor de gravde etter metall er jo kanskje ett relevant spørsmål, hvorfor varmet de opp det ukjente materialet de fant i jorden når de fant det?

Det må da bli feil rekkefølge? Du har absolut ingen grunn til å grave med mindre du vet at det er noe i bakken du har lyst til på.

Og det er ingen selvfølge at du graver nedenfor overflaten.

Vis du derimot kan smii ting, har du en god grunn til å grave. Spesielt etter at du har identifisert tegnene på materialene.

Lenke til kommentar

Hvordan og hvorfor de gravde etter metall er jo kanskje ett relevant spørsmål, hvorfor varmet de opp det ukjente materialet de fant i jorden når de fant det?

 

De smeltet nok stein først regner jeg med, for så å finne noe mer anvendelig materiale, eller? 

Lenke til kommentar

 

Hvordan og hvorfor de gravde etter metall er jo kanskje ett relevant spørsmål, hvorfor varmet de opp det ukjente materialet de fant i jorden når de fant det?

 

Det må da bli feil rekkefølge? Du har absolut ingen grunn til å grave med mindre du vet at det er noe i bakken du har lyst til på.

Og det er ingen selvfølge at du graver nedenfor overflaten.

Vis du derimot kan smii ting, har du en god grunn til å grave. Spesielt etter at du har identifisert tegnene på materialene.

Så man starter å smi før man fant metall? Hva smidde man med da?

 

Så vidt jeg vet har de heller aldri brukt steiner til slikt...

Endret av aklla
Lenke til kommentar

 

 

Hvordan og hvorfor de gravde etter metall er jo kanskje ett relevant spørsmål, hvorfor varmet de opp det ukjente materialet de fant i jorden når de fant det?

Det må da bli feil rekkefølge? Du har absolut ingen grunn til å grave med mindre du vet at det er noe i bakken du har lyst til på.

Og det er ingen selvfølge at du graver nedenfor overflaten.

Vis du derimot kan smii ting, har du en god grunn til å grave. Spesielt etter at du har identifisert tegnene på materialene.

Så man starter å smi før man fant metall? Hva smidde man med da?

 

Så vidt jeg vet har de heller aldri brukt steiner til slikt...

 

 

Jeg tipper de første fant metall liggende, husk at selv om det er et helvete å utvinne metaller nå, så er det ikke så mange hundre år tilbake man kunne finne edle metaller liggende på bakken om man var heldig.

 

AtW

Lenke til kommentar

Metallet ligger ofte over bakken selv i dag. Rustfargen ligger fortsatt over jord og stein mange plasser.

 

Prossesen for å danne en gruve, for ikke alt for lenge siden var mer aller mindre:

1. Finne metall over bakken, eller tegn til metal(farger, lukt eller spesiel vegetasjon)

2. Stikkprøve 

3. Eventuelt danne faktisk gruve vis stikkprøven viser at det er mer: litt under jorden

4. Gruvedrift

5. Gi opp når du har gravd ut "omtrent alt"

6. Reåpne fordi nye metoder gjør at du kan grave dypere

Lenke til kommentar

 

Hvorfor lå metallet oppå bakken den gang, det er jo betydelig tyngre enn jord og burde dermed med årene gå ned i bakken, eller?

 

 

Stein er da betydelig tyngre enn jord, og det ligger masse steiner på bakken.

 

AtW

Noen ganger er jeg ikke så smart som jeg later som jeg er :p
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...