Snedige ting du lurer på V.2

[rankine]

Ja bare fleipet litt. De bytter nok rørene

 

 

Har meg en liten box lett-øll nå. Faktisk kjenner jeg det littegrann. Neivel, da går det ikke å drikke det daglig. Trodde kanskje det bare var som å drikke saft jeg, men da så.

Er da bare å drikke daglig hvis du vil det, en så liten alkoholmengde kan jeg ikke tenke meg spiller negativt inn på helsen

[Quote]

Litt artig tråd fra 2005 her på diskusjon, hvor en bruker skulle forsøke å finne ut av regnestykket "1 mann + 1 kveld + 18 lettøl = ?" 

 

Det gikk tydeligvis.

[Simen1]

Det er lite eller ingenting å spare på det. Koster ikke en 0,33 lettøl over 10 kroner + pant? Og 0,33 vanlig øl fra ca 20 kr + pant?

[Mannen med ljåen]

Jeg passerte nylig en pistolklubb der det stod et skilt om at skyting kun er tillatt innenfor vise tidspunkt på ettermiddagen. Skyting utenfor disse strenge tidspunktene vil bli politianmeldt.

 

Hvorfor er det krise om noen skyter på andre tidspunkt? Jeg forutsetter selvsagt at de følger alle andre regler, og ikke vekker naboene om natta.

Endret 26. mai 2015 av Mannen med ljåen

[Quote]

Det egner seg sikkert hovedsaklig hvis ølsalget er stengt, og man må ha sin daglige dose...
 

Jeg passerte nylig en pistolklubb der det stod et skilt om at skyting kun er tillatt innenfor vise tidspunkt på ettermiddagen. Skyting utenfor disse strenge tidspunktene vil bli politianmeldt.

Hvorfor er det krise om noen skyter på andre tidspunkt? Jeg forutsetter selvsagt at de følger alle andre regler, og ikke vekker naboene om natta.

Det er nok hovedsakelig på grunn av støy, jfr. §2 grannelova. Ellers kan skytebanene ha spesielle instrukser og reglement som skal være godkjent av politiet. Av og til, avhengig av klubbens reglement, så må det være skyteledere til stedes ved skyting. Det kan også være lokale politivedtekter som begrenser dette.

Endret 26. mai 2015 av Quote

[StormEagle]

Hvorfor er frakt så billig fra Kina og så dyrt fra USA?

 

Og hvordan får Kinaselgere til gratis frakt på billige varer med postens priser innenlands her i landet som må komme oppå de internasjonale fraktkostnadene?

[Emancipate]

Posten transporterer faktisk disse pakkene gratis.

[Tunky]

Det er en internasjonal avtale om at post som kommer fra utlandet skal fraktes gratis av postselskapet innenlands. Norske Posten taper stort på det, da det går mye mer småpakker og post inn til landet enn ut. I tillegg har varer du bestiller fra Kina blitt samlet opp i en stor container som deretter sendes som 1 bulk til Europa hvor den deretter spres rundt. Dermed kan de få til billig frakt.

[Emancipate]

Billy Joel sang "We didn't start the fire". Så hvem var det??

[StormEagle]

Det er en internasjonal avtale om at post som kommer fra utlandet skal fraktes gratis av postselskapet innenlands. Norske Posten taper stort på det, da det går mye mer småpakker og post inn til landet enn ut. I tillegg har varer du bestiller fra Kina blitt samlet opp i en stor container som deretter sendes som 1 bulk til Europa hvor den deretter spres rundt. Dermed kan de få til billig frakt.

 

Såpass. Hvordan i alle dager har posten gått med på en slik shitty avtale? Og gjelder dette også for postens konkurrenter slik som norpost?

Og hvorfor blir det da så dyr frakt fra USA hvis man har pakker som veier litt? Har ikke de en lik avtale med posten?

Sjekk f.eks denne:http://www.ebay.com/itm/K-26-Insulating-Firebrick-9x4-5x-2-5-IFB-Fire-Brick-Thermal-Ceramics-Bricks-K26-/200945542607?pt=LH_DefaultDomain_0&hash=item2ec949a5cf

$6 for varen og $53 for billigste fraktmetode. Helt sinnssykt.

[Emancipate]

Ting som selges med fly betales normalt etter vekt. Ting DealExtreme sendes gjerne i en container i båt.

[Tunky]

I tillegg ble vel den avtalen om at postselskapene skulle videresende brev fra utlandet gratis utarbeidet for lenge siden, lenge før netthandel ble vanlig.

[sinnaelgen]

hvorfor er det slik at hvis man kjøper noe på en norsk nettbutikk og skal få det tilsendt så kan man ikke velg fritt blant de firmaene som gjør det

 

det er heller ikke alle leveringstjenestene de lover som gjelder over hele landet

 

jeg skjønner heller ikke helt opplegget med å betale ekstra for å få pakken levert hjem til meg , når  posten faktisk inkluderer det i leveringen

[Tunky]

1. hvorfor er det slik at hvis man kjøper noe på en norsk nettbutikk og skal få det tilsendt så kan man ikke velg fritt blant de firmaene som gjør det

 

det er heller ikke alle leveringstjenestene de lover som gjelder over hele landet

 

2. jeg skjønner heller ikke helt opplegget med å betale ekstra for å få pakken levert hjem til meg , når posten faktisk inkluderer det i leveringen

1. Fordi forskjellige nettbutikker inngår avtale med ett fraktselskap. Dersom man skal dele antall pakker på to får man dårligere rabatter.

 

2. Det stemmer ikke. Posten leverer brev rett i postkassa. Skal du ha pakker hjem må du betale ekstra.

[sinnaelgen]

her hjemme får vi pakkene faktisk lever på døra .

det er mulig det her en begrensing , men den har jeg ikke opplev

 

hvis de derimot sender det med Post i Nord ( tidligere tolpost )  så hender det at man må hente pakken selv , men ikke alltid

 

da jeg kjøpte pc skjerm , og printer  ( ikke samtidig ) ble det lever rett på døra

mens da jeg kjøpte pc i deler  ,og tastatur  ( heller ikke det samtidig ) så måtte jeg selv hente det på utleveringen

 

alt var kjøpt hos komplett.no

[Lami]

Kanskje den siste gangen at de "prøvde å levere men ingen hjemme på adresse" og derfor leverte det på nærmeste postkontor som du måtte hente det på. Men er ikke sikker

[Han Far]

Hvorfor er frakt så billig fra Kina og så dyrt fra USA?

 

Og hvordan får Kinaselgere til gratis frakt på billige varer med postens priser innenlands her i landet som må komme oppå de internasjonale fraktkostnadene?

Det er ikke gratis frakt for selgerne, det koster noen kroner. Men det er god markedsføring å bake det inn i prisen på varen.

[Jotun]

Kan man brenne Møre royal terrassebord kapp i vanlig vedovn hjemme?

 

Eller blir det som annet trykkimpregnert?

[Mannen med ljåen]

En bekjent bor nær en butikk som har post-i-butik, men det er ei kommunegrense imellom. Han må kjøre langt for å hente pakker et annet sted, på samme postnummer som han bor.

 

Kan ikke dette endres?

[Twinflower]

Hvorfor er frakt så billig fra Kina og så dyrt fra USA?

 

Og hvordan får Kinaselgere til gratis frakt på billige varer med postens priser innenlands her i landet som må komme oppå de internasjonale fraktkostnadene?

 

Her er det godt forklart: http://www.tek.no/artikler/guide-verdenspostkonvensjonen/157151?key=z0YfauOo

 

Dette er en ekstra-artikkel, og jeg ser at du ikke har noe "extra-symbol" under avataren din.

Håper ikke redaksjonen blir altfor sinna når jeg utleverer litt gratis:

 

 

 

 

Dette er grunnen til at du får råbillig frakt fra Kina

Noen gang lurt på hvorfor du kan få tilsendt en lader fra Kina til ti kroner, med gratis frakt?

 

 

Kjøper du billige varer fra utlandet i dag kan du ofte få dem fraktet «kostnadsfritt» rundt halve kloden og hjem til deg – i tillegg til at du slipper både moms og tollavgifter om varen koster under 200 kroner. Det kan være billigere å bestille en fjernkontroll med batterier fra Kina og kaste fjernkontrollen, fremfor å gå på butikken og kjøpe en pakke batterier. 

 

Mange forbrukere har tatt til ordet for å øke den snart 40 år gamle 200-kronersgrensen. Vi vil ha flere varer billig hjem til oss, mens norske bedrifter advarer mot at dette vil føre til en snarlig død eller utflagging for mange av landets nettbutikker.

 

At dette kan være et problem for norske bedrifter er åpenbart, men årsaken til at du kan bestille svinbillige varer fra Kina er langt mer komplisert enn du tror. De aller fleste landene i verden har nemlig gått sammen i et internasjonalt samarbeid for å fordele fraktkostnader seg i mellom, et samarbeid der Norge til slutt har endt opp med svarteper.

 

Denne avtalen heter verdenspostkonvensjonen, og har stor betydning for mange av oss i hverdagen. Den går helt enkelt ut på å regulere posttrafikken mellom alle landene som har blitt med, og ikke minst hvor mye det skal koste å sende posten. Intensjonen bak avtalen var god da den ble innført, men over hundre år senere har samfunnsforholdene endret seg og den er med på å skape en kraftig konkurransevridning verden over.

 

Slik starter det hele

 

Verdenspostkonvensjonen ble til i en helt annen tid enn det vi befinner oss i nå, nemlig rundt 1870. På den tiden var det brevpost som regjerte, e-post var på ingen måter funnet opp og selv ikke de mest fremsynte hadde tenkt tanken på å sende posten elektronisk.

 

Går vi tilbake til tiden rundt konvensjonens fødsel var det ikke så lett å sende et brev til utlandet. Hvert land måtte inngå en egen postavtale til de landene de ønsket å sende brev til, og hadde ikke landet du skulle sende brev fra inngått en avtale med landet du ville sende til, så hadde du et problem. Løsningen kunne da være å sende brevet via et tredje land, som hadde avtalene i orden med både det landet du sendte fra, og det landet du ville sende til.

 

Det å beregne porto var heller ingen triviell sak. Her risikerte du å få delt opp portoen i flere deler, slik at første delen dekket utgiftene til grensen. Deretter måtte de stakkars postansatte sitte med prislister fra andre land for å beregne resten av portoen, hvorpå de også måtte klistre på et frimerke for mottakerlandet. Skulle brevet gjennom rekke land på sin ferd kan man bare forestille seg hvor tungvint systemet var.

En særdeles tungvint løsning, uten tvil, og det synes naturligvis de som levde på den tiden også. Dermed ble the Universal Postal Union, UPU, etablert i 1874. Grunnpilaren i denne foreningen er det vi kaller verdenspostkonvensjonen.

 

Med Universal Postal Union ble det satt bestemmelser som regulerte portoprisene, videre skulle de ulike lands postvesen ikke skille mellom post fra fra innlandet og utlandet. Som en siste grunnpilar skulle postvesenet i hvert medlemsland beholde portoen som ble innkrevet for utenlandsposten.

Det ble slutten for brev som var teppebombet av frimerker fra mange land. Frimerket til avsenderlandet skulle aksepteres hele veien frem til mottagerens postkasse.

 

I 1947 bleble UPU en særorganisasjon innenfor FN, og er i dag den nest eldste organisasjonen innenfor FN, bare slått av den internasjonale telekommunikasjonsunionen – ITU. For å være medlem her det blant annet et vilkår om at verdenspostkonvensjonen tiltredes. 

 

I 1969 kom det en sentral og viktig endring, da ble det introdusert en såkalt terminalavgift, som skulle betales dersom ett land sendte mer til et annet land enn det selv fikk i retur. Dette systemet gjør det det mer rettferdig for de landene som mottar mye post, deriblant Norge. Her får vi nemlig vesentlig mer mer post inn i landet, enn det vi sender ut, og det er et viktig moment vi skal komme tilbake til.

 

200-kroners grensen kom til på 1970-tallet, og intensjonen bak var at man skulle forenkle papirarbeidet rundt fortollingen. Resultatet ble at forsendelser med en verdi på opptil 200 kroner gikk rett gjennom systemet, uten at du måtte betale moms. Grensen har stått fast siden den gang, og mange har hevet røsten for en økning i samsvar med konsumprisindeksen.

 

Grensen har likevel stått fast, selv om det ene partiet etter det andre har snakket om å øke grensen. Hadde grensen blitt økt i samsvar med konsumprisindeksen hadde vi ligget på en grense på rundt 1000 kroner i dag.

 

Frakten subsidieres

 

Du kan fremdeles sende brev og post på en enkel måte, til hvor som helst i verden. Den store gulroten er likevel en annen. Kjøper du fra utlandet er du nemlig stort sett garantert en relativt hyggelig fraktpris. Hvor hyggelig fraktprisen er kommer litt an på hvor tingene blir sendt fra.

 

Kjøper du for eksempel småelektronikk rett fra Kina kan du komme svært billig fra det. Varene er i utgangspunktet rimelig, og fraktprisen er som regel en vits. Mange ganger får du frakten gratis, selv om den selvsagt er bakt inn i prisen. Denne lave fraktprisen kan du takke verdenspostkonvensjonen for, siden Norge forpliktet seg til å levere ut posten til deg uten noe ekstra påslag.

 

Totalt sett tar Norge i mot mer post enn det vi sender fra oss. Det betyr at Posten Norge får inn mer i terminalavgifter enn det vi må betale til andre land. Problemet er bare at disse avgiftene er underpriset i forhold til hva Posten Norge bruker på å levere ut forsendelsene.

Hvor mye Posten Norge taper på disse postforsendelsene nekter de å fortelle:

– Detaljene er konfidensiell informasjon, men som netto importør av post får Posten mer inn i terminalavgifter enn vi betaler for eksporten til andre. Våre distribusjonskostnader er imidlertid ikke hensyntatt i dette regnestykket. Udekkede kostnader vi har på internasjonal post må nødvendigvis dekkes fra andre inntekter innenfor postvirksomheten, sier pressesjef i Posten Norge, Hilde Ebeltoft-Skaugrud.

 

Enn så lenge er vi sikret de lave fraktprisene fra utlandet, men det kan være endringer på gang. Det er ikke til å legge skjul på at mange land opplever det som at pengene rett og slett forsvinner ut. Om et par år kan det likevel komme endringer.

 

– Konvensjonen revideres hvert fjerde år, neste gang i 2016, og i den forbindelse diskuteres det endringer. Posten Norge arbeider blant annet for å oppnå bedre samsvar mellom terminalavgifter og distribusjonskostnader, kan Ebeltoft-Skaugrud fortelle oss.

Per i dag får altså Posten Norge en rekke pakker og brev fra utlandet som skal leveres ut. De får betalt for jobben, men på langt nær det jobben koster dem. Kostnaden blir lempet over på de andre postkundene, de som sender pakker og brev i Norge.

 

Når to land sender post seg i mellom motregnes det først et antall kilogram med post mellom dem, tilsvarende den mengden det landet som sendte minst sendte til det andre landet. For all det overskytende skal det betales en terminalavgift som henger sammen med den generelle økonomiske situasjonen i hvert enkelt land. Resultatet er at Norge betaler en høyere avgift for sine overskytende kilogram med post enn det land som for eksempel Kina og USA gjør. Kineserne har krav på å sende pakker til utlandet for en sum som ansees som grei i Kina, problemet er bare at den summen er fryktelig lav sett med norske øyne. 

 

I en undersøkelse som ble gjort av det tyske konsulentselskapet Wissenschaftliches Institut für Infrastruktur und Kommunikationsdienste GmbH i 2011, ble det gjort flere spennende funn relatert til terminalavgiftene. Der kommer Norge ut som en de største taperne, grunnet stor netto import og høye interne utgifter. Undersøkelsen tar også for seg vårt naboland Sverige, og trekker det frem som et land som taper på avtalen. Likevel presiserer konsulentselskapet at Sverige likevel får inn solide summer fra Norge takket være konvensjonen. 

 

Konsuletselskapet viser at flere også har tatt til orde for en endring. Det amerikanske justisdepartementet uttalte blant annet i 1990 at terminalavgifter som skiller seg fra den reelle kosten på leveringen har en evne til å forstyrre konkurransen. EU-kommisjonen uttaler noe av det samme i 1992, der de slår fast at terminalavgiften bør baseres på hva det koster å levere ut forsendelsene i mottagerlandet. 

 

Faktisk kommer Universal Postal Union selv på banen noen år senere, i 1997, og fremhver at terminalavgifter som ikke baserer seg på de reelle kostnadene internt i mottagerlandet vil skape insentiver for en handelsorganisering som ikke er økonomisk holdbar med stor flyt over grensene. 

 

Momsfrigrensen og konvensjonen

 

Skjeve terminalavgifter kan være én ting, men om du kombinerer dette med den momsfrie småimporten som vi har her i landet blir det bare enda skjevere.

Forsendelser med en verdi under 200 kroner vil du få levert uten å betale moms på forsendelsen. Er varen tollbelagt slipper du også unna tollen.

 

Dermed er det ikke rart at mange blir fristet til å handle fra utlandet når du får billig frakt, billig vare og momsfritak. Du kan for eksempel plukke opp en USB-lader fra nettsiden DealXtreme til rundt 13 kroner inkludert frakt. Skal du ha den i en norsk nettbutikk snakker vi raskt om over 100 kroner, og det før vi har begynt å snakke om porto.

Du er kanskje glad og fornøyd over å ha fått en vare tilsendt for slikk og ingenting, men alle er ikke like glade. De som forsøker å drive en nettbutikk her i landet har en solid utfordring, mange hevder at litt konkurranse bare er sunt. Greier ikke de norske nettbutikkene å tjene penger så er det bare å legge ned, men da er det bare rett og rimelig å få kjempe på like vilkår.

 

Fortrinnene til de norske butikkene er at de som regel har en vesentlig raskere leveringstid enn det operatører i Kina og andre land kan love. Samtidig har vi også et helt unikt forbrukervern, som gir deg som forbruker et særdeles sterk posisjon dersom noe skulle være galt med produktet. Du må altså i stor grad velge mellom forbrukervern og hurtighet til en stiv pris, eller bare billige produkter.

Så lenge 200-kroners grensen består er det kanskje ikke et veldig stort problem. Det er ikke så mye som koster under 200 kroner, og mange småting er slik man gjerne vil ha med en gang, og ikke vente på i flere uker.

Økning av grensen er neppe positivt

 

En økning av 200-kronersgrensen kan være mer problematisk, i alle fall om vi skal tro nettbutikkene her til lands. Problemet er at det er få som er enige i omfanget av problemet. På kort sikt er det i alle fall sikkert at en rekke forbrukere blir svært fornøyde ved en eventuell økning, men hva som skjer når større pengebeløp forsvinner ut av Norge over tid er trolig mer diskuterbart.

 

Finansdepartementet har i alle år kjempet en innbitt kamp mot en økning. Vi har kontaktet finansdepartementet for å få vite hvor mye Norge går glipp av med frigrensen slik den er per i dag, og hva de regner med at landet taper om grensen skulle heves. I det samme hørte vi også om det var gjort noen beregninger av besparelsen innen administrasjonen ved en eventuell økning av frigrensen. Enn så lenge har vi ikke fått disse tallene.

Det som uansett er et faktum er at vi har en dobbel konkurransevridning, både et momsfritak, men også en rimeligere fraktkostnad for de utenlandske nettbutikkene. Øker denne ytterligere kan det for norske nettbutikker bli en løsning å etablere seg i utlandet.

Eieren av nettbutikken TechBay her i Norge forteller at han like gjerne kan flytte til Sverige om frigrensen økes:

– Hvis grensen skal endres så håper jeg den rent personlig økes så mye som mulig, for da bare flytter jeg hele butikken over grensen til Sverige. Ta disse vannblokkene som vi selger, de lages i Slovenia, som i postutvekslingen med Norge favoriseres med lavere distribusjonkostander for pakker under 2 kg. Det koster dem kanskje 50 til 60 kroner å sende en pakke med en vannblokk derfra og til Norge, skal jeg sende den samme vannblokken herfra koster det raskt det dobbelte. I tillegg kan de selge varene uten moms, noe som jeg ikke kan. Dermed må jeg kjempe mot både momsen og en mye rimeligere frakt. Da er det lettere å flytte butikken til Sverige, for da kan jeg i det minste sende momsfritt så lenge ordresummen er under frigrensen, forklarer eier og grunnlegger av Techbay, Hans Petter Faale.

 

Hvorvidt vi får en kraftig utflagging til utlandet eller ikke ved en eventuell økning av den momsfrie grensen får vi bare vente å se på. Vi prøvde også å få en uttalelse fra nettbutikken Komplett.no, men de ønsket ikke å kommentere hverken hva de synes om den rimelige frakten som utenlandske nettbutikker får gjennom verdenspostkonvensjonen, eller hva en eventuell økning av den momsfrie grensen ville bety for dem.

Situasjonen vil trolig ikke vare

 

Vi skal være veldig forsiktige med å spå noe som helst, men vi kan ikke se for oss at dagens situasjon vil fortsette for evig tid. Ulike utenlandske nettbutikker av varierende størrelse får nærmeste subsidiert frakten til Norge, og med tanke på økningen av importen er det trolig bare et tidsspørsmål før noe blir gjort. Første mulighet til å gjøre en endring har vi altså i 2016, og vi blir overrasket om det ikke kommer til å bli en god del dyrere å få tilsendt pakker fra det store utland etter den tid.

 

200-kronersgrensen synes å ha stivnet helt. Før valget i 2013 var det en rekke partier som snakket varmt om å øke grensen. Da de samme partiene fikk makten stilnet midlertidig snakket om en økning, det ble utsatt på ubestemt tid. En økning av grensen vil også gi et merarbeid til Posten Norge, som de ikke får spesielt godt betalt for, og dermed trolig enda større utgifter som må dekkes inn på andre måter.

 

Akkurat hvordan det ender får vi bare vente å se.

 

Endret 27. mai 2015 av Twinflower