Snedige ting du lurer på V.2

[sinnaelgen]

 

Det som er dårlig design er at de fleste apparater i dag mangler en knapp som bryter strømmen

 

Samtidig så trenger de flere minutter før de er klare til bruk når strømmen kobles till .

nesten som en gammel rør tv som trenger oppvarming blir raskere klar til bruk når den slåes på

 

hvorfor må det være slik ?

 

 

Apparatene bruker lang tid på å "boote", akkurat som en PC.

De inneholder nemlig mange av de samme komponentene.

Jeg har f.eks. en mobilt bredbåndsrouter som bruker halvannet minutt på å starte opp.

En gammel TV med billedrør bruker tid av helt andre årsaker. Den inneholder en glødetråd som må få tid til å bli varm.

 

Dagens apparatene er så avanserte at de inneholder microprosessor, RAM, Flash-minne og masse annet høyteknologisk elektronikk.

Superavansert elektronikk er nemlig grisebillig å masseprodusere.

 

Så fyller de flashminnet med en lett modifisert gratis Linux-utgave som kun kjører et dataprogram som gjør den oppgaven som apparatet er ment å utføre.

For det er lettere å programmere et Linux-program enn å programmere alt fra grunnen av.

 

Denne metoden er enkel å masseprodusere av standardiserte deler.

Men ingenting er laget fra grunnen av eller optimalisert.

Å lage alt fra grunnen av er dyrt, men lønner seg hvis apparatet skal produseres i ENORME kvanta.

 

 

Apparatene har ingen egen av/på-knapp som bryter nettspenningen fordi slike kraftige, mekaniske 220 volts brytere er dyre å produsere, tar plass, ødelegger designet og krever at du reiser deg fra stolen for å skru på TVen.

Produsentene tror at kunder flest ikke bryr seg om TVen trekker en watt i standby-modus. Da er den klar til å skrus på med fjernkontrollen.

 

det finnes noen unntak , tv dekoderen min .  det bruker nok mellom 2 og 3 minutter fra man slår på  strømmen til den er klar

[Mannen med ljåen]

Altibox-dekoderen din er ikke et unntak.

Den er bygget opp av standard-deler, som ARM-prosessor, RAM, Flash-minne, nettverkskort, HDMI-utgang osv.

Mange av disse delene kunne like gjerne vært brukt i en mobiltelefon, PC, router, microbølgeovn...

Operativsystemet forteller komponentene hva de skal gjøre.

 

Den starter skikkelig treigt fordi den ikke er optimalisert for oppgaven sin, men kjører et standard operativsystem med Altibox´ egen programvare oppå. Hver gang du setter kontakta i veggen laster den ned nyeste firmware via nettverkskabelen, derav de fem røde, gule og grønne prikkene.

 

Altibox er flere ganger kåret til en av de raskeste fiber-bredbåndsleverandørene i landet.

Derfor vet jeg ikke hvorfor dekoderen bruker så laaaaaang tid på å hente inn den nyeste firmwaren.

Antakelig fordi boksen består av de billigste standard-delene som Altibox klarte å få tak i.

Det er flere produsenter som leverer bokser til Altibox-kunder, slik som Kreatel, ADB og Motorola.

Samtlige har nok blitt valgt på bakgrunn av pris, pris, pris, pris og brukervennlighet. Nevnte jeg pris?

 

Jeg tipper prosessoren og minnet inni boksene er såvidt kraftige nok til å fungere til daglig bruk.

Det forutsettes at kunder flest ikke trekker ut kontakten om kvelden før de legger seg, selv om Brannvesenet anbefaler at man trekker ut alt elektrisk. Dermed vil du ikke trenge å gjennomføre den treige boot-prosessen så ofte at det er noe problem.

Altibox kunne sikkert spesifisert at Motorola skulle lage en raskere dekoder, men da ville det kostet et par kroner ekstra per boks.

 

En annen ting som gjør Altibox-dekoderen treeeeeig, er den fordømte Portalen.

Hver gang du slår den på blir du møtt av en velkomsthilsen som viser nyheter, e-post, vær, "nyttige" linker osv.

Jeg tipper den er laget i HTML, så dekoderen må laste inn en begrenset nettleser for å vise informasjonen.

Ikke rart den booter langsomt.

Dekoderen trenger ikke å være så avansert bare for å se på TV.

 

På hytta har jeg Riks-TV.

TVen min fra LG har innebygget dekoder. Den er aldri treig, fordi operativsystemet er mye bedre optimalisert for en bestemt oppgave.

TVen er gammel, ikke "smart" i det hele tatt, og Riks-TV er enveiskommunikasjon, så jeg slipper å vente på at den overfører en masse data som skal lagres i treigt FLASH-minne.

 

Ikke all avansert elektronikk er treig, men dårlig designet elektronikk er ofte treig fordi den er basert på standard komponenter som ikke er optimalisert for sin oppgave, med ekstremt bloated programvare.

Endret 17. mai 2015 av Mannen med ljåen

[Emancipate]

Hvordan er patentreglene for medisiner som ikke er utgitt? Når går patenten ut?

[del_diablo]

Hvor lavt må kulden være for at man kan fryse ting uten å skape iskrystaler? Eller er det noen annen mekanikk eller triks?

[Emancipate]

Hva slags "ting"? Is er vann. Bare ta bort vannet så blir det ikke iskrystaller.

[Mannen med ljåen]

Iskrystaller oppstår når vannet fryses gradvis.

Hurtigfrysing, med f.eks. flytende nitrogen fører til at vannet fryser raskere, og dermed mindre krystaller.

Da slipper du problemet med at iskrystallene ødelegger cellene i grønnsakene du vil fryse, og gjør gulrøttene myke og ekle.

 

Derfor fryses frossenmat mye raskere på fabrikken enn det du klarer selv med fryseboksen på kjøkkenet, og resultatet blir mye bedre.

Endret 17. mai 2015 av Mannen med ljåen

[del_diablo]

Ok, Men hva er det snakk om. -50C + vind? Eller annen overføringsform? Nysjerrig

[Emancipate]

Noe av det viktigste for å få nedkjølt ting fort er å ta litt om gangen. Legger du en kokende bønne i fryseren er den kald kjapt, legger du inn ti liter kokende bønner tar det resten av dagen, minst.

[frohmage]

Hvordan er patentreglene for medisiner som ikke er utgitt? Når går patenten ut?

Er ikke sikker på hva du mener med "ikke utgitt", men jeg mener en vanlig legemiddelpatent går ut etter 20 år.

[Emancipate]

 

Hvordan er patentreglene for medisiner som ikke er utgitt? Når går patenten ut?

Er ikke sikker på hva du mener med "ikke utgitt", men jeg mener en vanlig legemiddelpatent går ut etter 20 år.

 

For eksempel denne: http://en.wikipedia.org/wiki/Selfotel

 

Når kan et annet firma plukke den opp (jeg regner med at en firma har patent).

[M98kF1]

Ok, Men hva er det snakk om. -50C + vind? Eller annen overføringsform? Nysjerrig

det er i hovedsak tre måter å fryse matvarer på:

1) bare sette varene inn i ett fryserom. Dette er enkelt, særlig i småskalaproduksjon, men tar litt tid så lite egnet til grønt og frukt

2) blåse kald luft over varene, gjerne med snedige løsninger for bær/erter o.l (f.eks så sterk luftstrøm at bærene svever fritt)

3) nedsenking i kjølevæske. Dette er den absolutt raskeste kjølemåte, men disse væskene er ofte giftige (glykol) setter smak (saltlake) eller har ganske lav varmekapasitet (flytende nitrogen).

[Mannen med ljåen]

Hva mener du med det siste du skrev om nitrogen?

 

Alle har sett naturfag-eksperimentet med flytende nitrogen og diverse gjenstander. Er dette ikke godt nok?

[Simen1]

Tykkelsen på det som kjøles ned spiller også en stor rolle. Et lammelår kan sikkert ta et kvarter å få -20 grader kjernetemperatur på i flytende nitrogen, mens salatblader får sikkert -20 grader kjernetemperatur på brøkdelen av et sekund.

 

Frossengrønnsaker bør altså fryses i relativt små biter, ikke ukuttede.

[frohmage]

For eksempel denne: http://en.wikipedia.org/wiki/Selfotel

Når kan et annet firma plukke den opp (jeg regner med at en firma har patent).

Jeg ville tro de samme reglene gjelder som for legemidler som er i salg, men jeg skal prøve å huske å spørre når jeg møter noen som vet.

[sinnaelgen]

Altibox-dekoderen din er ikke et unntak.

Den er bygget opp av standard-deler, som ARM-prosessor, RAM, Flash-minne, nettverkskort, HDMI-utgang osv.

Mange av disse delene kunne like gjerne vært brukt i en mobiltelefon, PC, router, microbølgeovn...

Operativsystemet forteller komponentene hva de skal gjøre.

 

Den starter skikkelig treigt fordi den ikke er optimalisert for oppgaven sin, men kjører et standard operativsystem med Altibox´ egen programvare oppå. Hver gang du setter kontakta i veggen laster den ned nyeste firmware via nettverkskabelen, derav de fem røde, gule og grønne prikkene.

 

Altibox er flere ganger kåret til en av de raskeste fiber-bredbåndsleverandørene i landet.

Derfor vet jeg ikke hvorfor dekoderen bruker så laaaaaang tid på å hente inn den nyeste firmwaren.

Antakelig fordi boksen består av de billigste standard-delene som Altibox klarte å få tak i.

Det er flere produsenter som leverer bokser til Altibox-kunder, slik som Kreatel, ADB og Motorola.

Samtlige har nok blitt valgt på bakgrunn av pris, pris, pris, pris og brukervennlighet. Nevnte jeg pris?

 

Jeg tipper prosessoren og minnet inni boksene er såvidt kraftige nok til å fungere til daglig bruk.

Det forutsettes at kunder flest ikke trekker ut kontakten om kvelden før de legger seg, selv om Brannvesenet anbefaler at man trekker ut alt elektrisk. Dermed vil du ikke trenge å gjennomføre den treige boot-prosessen så ofte at det er noe problem.

Altibox kunne sikkert spesifisert at Motorola skulle lage en raskere dekoder, men da ville det kostet et par kroner ekstra per boks.

 

En annen ting som gjør Altibox-dekoderen treeeeeig, er den fordømte Portalen.

Hver gang du slår den på blir du møtt av en velkomsthilsen som viser nyheter, e-post, vær, "nyttige" linker osv.

Jeg tipper den er laget i HTML, så dekoderen må laste inn en begrenset nettleser for å vise informasjonen.

Ikke rart den booter langsomt.

Dekoderen trenger ikke å være så avansert bare for å se på TV.

 

På hytta har jeg Riks-TV.

TVen min fra LG har innebygget dekoder. Den er aldri treig, fordi operativsystemet er mye bedre optimalisert for en bestemt oppgave.

TVen er gammel, ikke "smart" i det hele tatt, og Riks-TV er enveiskommunikasjon, så jeg slipper å vente på at den overfører en masse data som skal lagres i treigt FLASH-minne.

 

Ikke all avansert elektronikk er treig, men dårlig designet elektronikk er ofte treig fordi den er basert på standard komponenter som ikke er optimalisert for sin oppgave, med ekstremt bloated programvare.

 

Jeg skrev at den dekoderen er unntaket fordi den har en fysisk bryter som slår av strømmen , ikke fordi den er produsert for altibox

canal digital bruker de samme produsentene

 

og så er en del ting endre på den siste portalen.

flere ting fra den gamle portalen , som epost , er fjernet

 

Det er likevel flere ting som kunne ha vær annerledes på disse dekoderen uansett hvem det er som står bak

det handler om å få en best mulig tv opplevelse og det synes ikke så mange er gode å få til , selv om de påstår det 

[StormEagle]

Alle de forskjellige talent konkurransene på TV. Betaler de for rettighetene til å bruke alle låtene som deltakerne bruker? Og hvis de gjør det hva da med remixer som deltagerne har laget?

[Nerowulf]

Alle de forskjellige talent konkurransene på TV. Betaler de for rettighetene til å bruke alle låtene som deltakerne bruker? Og hvis de gjør det hva da med remixer som deltagerne har laget?

Nå er kanskje ikke dette den sikreste kilden men:

http://americablog.com/2014/03/breaking-law-sing-happy-birthday.html

 

"How much will it cost you to sing Happy Birthday in a movie or TV show? Somewhere bettween $5,000 and $30,000 dollars."

[U1ven]

Drar spørsmålet til flesvik litt videre. Betaler radiokanaler noe som helst for musikken de spiller av, er de også pålagt til å si hvilken låt/artist det er?

[Jotun]

Alle som offentlig spiller av musikk betaler for det.

 

Gjelder også for. Eks kjøpesenter der butikker spiller musikk.

 

Tono tar seg av disse tingene.

[SeaLion]

Drar spørsmålet til flesvik litt videre. Betaler radiokanaler noe som helst for musikken de spiller av, er de også pålagt til å si hvilken låt/artist det er?

 

Alle som kringkaster (radio, TV, strømming), publiserer offentlig (poster musikk på nettsider) eller kommersielt fremfører annens musikk er pålagt å betale rettighetshaverne.

http://www.tono.no/kunder/

 

Selv et amatørkor som arrangerer en konsert der publikum må betale adgangsavgift (for å dekke lokalleia), må betale til rettighetshaverne (via TONO eller GRAMO).