Snedige ting du lurer på V.2

[rankine]

dess dypere ned man putter ting, dess mer oppdrift gir det.

Dette stemmer vel ikke? Oppdriften er proporsjonal med tettheten til vannet og volumet under vann. Tettheten til vannet er konstant (i hvert fall når man snakker om flytedybder). Løfter man armene over vann vil det redusere volumet under vann og gi mindre oppdrift, men det har ikke med dybden på armene å gjøre.

[Emancipate]

Jeg har forstått det sånn at trykket øker oppdriften, men det er kanskje feil? Det må jo være mer trykk 1 meter under vann enn 1 cm under vann.

[sinnaelgen]

Det er faktisk stor sjanse for skader på grunn av romsøppel, såpass stor at alle romsøppelbiter større enn frimerke-store malingsflak kontinuerlig blir overvåket. Hver kollisjon fører til "formering", så mange romforskere diskuterer i stort alvor hvordan man kan utføre en renseoperasjon. Ulempen med å sprenge romsøppel er at romsøppelet ikke forsvinner, bare deler seg opp i flere og mindre deler.

 

De fleste satelittene er utstyrt med styreraketter, slik at de bl.a kan styres unna romsøppel.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Space_debris

 

De vil være vanskelig å samle det inne , men farene vil nok også øke hvis man forsetter å spre ut mere

Har man i det hele tatt tenk på å begynne å samle alt søplet et sted ?

[rankine]

Jeg har forstått det sånn at trykket øker oppdriften, men det er kanskje feil? Det må jo være mer trykk 1 meter under vann enn 1 cm under vann.

 

Nei, det blir feil. Se oppdrift på wikipedia, oppdriften til et legeme er gitt ved F = ρgV, hvor ρ er tetthet, V er volum og g er tyngdeakselerasjonen. Oppdriften kommer egentlig fra forskjell i trykk på undersiden og oversiden av et legeme. Siden trykket er størst lenger ned vil denne kraften på undersiden som virker oppover bli større enn kraften på oversiden som virker nedover, og man får en netto kraft som virker oppover. Det er derfor trykkforskjell som har noe å si, ikke trykket i seg selv.

Endret 27. april 2015 av rankine

[Skurupu]

Jeg har forstått det sånn at trykket øker oppdriften, men det er kanskje feil? Det må jo være mer trykk 1 meter under vann enn 1 cm under vann.

Det er feil. Det er vekten av væsken som omplasseres som bestemmer oppdriften.

 

Vann er (så å si) ikke komprimerbart. Det veier like mye ved overflaten som på havbunnen.

Endret 27. april 2015 av Skurupu

[delfin]

 

Jeg har forstått det sånn at trykket øker oppdriften, men det er kanskje feil? Det må jo være mer trykk 1 meter under vann enn 1 cm under vann.

Det er feil. Det er vekten av væsken som omplasseres som bestemmer oppdriften.

 

Vann er (så og si) ikke komprimerbart. Det veier like mye ved overflaten som på havbunnen.

 

 

This. Vann er så å si ikke komprimerbart, som sagt, og oppdriften vil være lik over alt i vannet. Om noe så vil mange objekter være langt mer komprimerbare enn vann, og dermed få mindre oppdrift jo dypere de er...

 

Edit:

 

Og ja, trykket øker "selvsagt" jo dypere man går. En vannsøyle på 10 meter tilsvarer omtrent et atmosfærisk trykk, eller sagt på en annen måte, det vekten av luftsøylen over deg tilsvarer det samme som 10 meter vann (i vekt)

Endret 27. april 2015 av pifler

[SeaLion]

Selvsagt øker trykket dess dypere man kommer, det øker med ca 1 atm per ti meter vanndybde. Men oppdriften øker ikke i nevneverdig grad. For mange materialer er det faktisk omvendt. Naturkork, som ofte brukes som flytemiddel, komprimeres etter hvert så mye at det ved ca 50 meter har egenvekt som vann. På større dybder synker altså en flytevest fylt med kork.

 

Det var en gang en teori om at stålskip som sank, ikke ville nå bunnen på store havdyp, men ligge og duppe på en viss dybde der det komprimerte vannet hadde samme egenvekt som skipet. Men en utregning avlivet myten, da man beregnet at vanndybden måtte være minst minst ti ganger dypere enn verdens største havdyp før noe sånt ville inntreffe. På vanlige dybder regnes vann som ukomprimerbart.

[delfin]

...

 

Det var en gang en teori om at stålskip som sank, ikke ville nå bunnen på store havdyp, men ligge og duppe på en viss dybde der det komprimerte vannet hadde samme egenvekt som skipet. Men en utregning avlivet myten, da man beregnet at vanndybden måtte være minst minst ti ganger dypere enn verdens største havdyp før noe sånt ville inntreffe. På vanlige dybder regnes vann som ukomprimerbart.

 

Finnes det noen metaller som er lette nok til at de vil havne i likevekt med oppdriften i våre hav?

[Emancipate]

http://chemistry.about.com/od/metalsalloys/f/What-Is-The-Lightest-Metal.htm

[Simen1]

Jeg kan legge til at tettheten til vann i bunnen av marianergropa er 4,96% høyere enn ved overflaten. (Tettheten til sjøvann ved overflaten er 1020 - 1029 kg/m³)

 

Litium er forøvrig veldig reaktivt med vann. Det samme er de to andre metalliske grunnstoffene som er lettere enn vann, natrium og kalium. De freser voldsomt og kalium selvantenner faktisk i vann. Som flytelegeme er det mye mer praktisk å kombinere metall med luft, slik et skipsskrog gjør for å flyte.

[Emancipate]

Jeg kan legge til at tettheten til vann i bunnen av marianergropa er 4,96% høyere enn ved overflaten. (Tettheten til sjøvann ved overflaten er 1020 - 1029 kg/m³)

 

Litium er forøvrig veldig reaktivt med vann. Det samme er de to andre metalliske grunnstoffene som er lettere enn vann, natrium og kalium. De freser voldsomt og kalium selvantenner faktisk i vann. Som flytelegeme er det mye mer praktisk å kombinere metall med luft, slik et skipsskrog gjør for å flyte.

 

Vet det. Naturfagslæreren la noe natrium oppi vann på en overhead og det freste voldsomt før hele glassbeholderen eksploderte.

 

[Patrick123]

Se bort fra de åpenbare logistiske problemene med temperatur, dybde, osv., men hva ville skjedd dersom man boret seg ned i magmakammeret under Yellowstone? Ville det kunne forårsaket et utbrudd, eller ville det minsket sjansen for et? 

[Delvis]

Se bort fra de åpenbare logistiske problemene med temperatur, dybde, osv., men hva ville skjedd dersom man boret seg ned i magmakammeret under Yellowstone? Ville det kunne forårsaket et utbrudd, eller ville det minsket sjansen for et? 

 

Vi hadde en runde om det her også 

[Patrick123]

 

Se bort fra de åpenbare logistiske problemene med temperatur, dybde, osv., men hva ville skjedd dersom man boret seg ned i magmakammeret under Yellowstone? Ville det kunne forårsaket et utbrudd, eller ville det minsket sjansen for et? 

 

Vi hadde en runde om det her også 

 

 

Ah, takk

[Ronald Ulysses Swanson]

Jeg fikk nettopp en sms fra Bergen kommune. Hvordan har de fått tak i nummeret og vet at jeg er i Bergen - bruker de basestasjonene til å få tak i folk? Jeg har ikke registrert flytting i folkeregisteret heller. 

[aklla]

De kan bruke basestasjonene til slikt ja, men så vidt jeg vet brukes det stort sett bare til varsler og viktig informasjon som berører de i området, uavhengig av om de bor der eller ikke, som f.eks stormvarsel, stopp av vann/strøm osv.

[The Avatar]

Jeg fikk nettopp en sms fra Bergen kommune. Hvordan har de fått tak i nummeret og vet at jeg er i Bergen - bruker de basestasjonene til å få tak i folk? Jeg har ikke registrert flytting i folkeregisteret heller. 

 

Dette er ein UMS-melding. Litt avhengig av kva alternativt som er valgt så søker ein enten opp alle tilgjengelige mobiltelefonar innanfor eit definert geografisk område, då basert på data frå basestasjonane som dekker området.

Eller så varsler ein alle telefoner som har ei geografisk tilknyttning til området, då vanligvis folkeregistrert adresse men eg trur ein også henter data frå andre databaser slik som f.eks lånekassen, NAV og andre etater som sitter på ei adresse og tilhøyrande mobilnummer som ligg innanfor det definerte området.

Varselet kan være enten i form av tekstmelding, eller i form av talemelding slik at også fasttelefonar mottar det same varselet.

 

Hensikta er å varsle dei som faktisk er i området, så ved å kun bruke folkeregistrert adresse så vil det kunne være mange som ikkje mottar varselet.

Grunnen til at ein ikkje alltid velge å sende til alle som ligger innanfor det definerte geografiske området meiner eg på har enten med kostnader eller tidseffektivtet å gjere. Det er i alle fall ein grunn som gjer at det er meir tungvindt å foreta ei fullstendig varsling av alle som befinner seg i omrpder.

 

Du kan lese meir om systemet her: http://www.ums.no/befolkningsvarsling

[Twinflower]

Jeg fikk sms fra kommunen om at det blir gatefeiing i gata mi.

 

Når jeg fikk den var jeg i Sør-Korea, så tror neppe det var UMS.

[Quote]

Nabohuset som ligger 40-50 meter unna der hvor jeg bor må koke vann. Det må tydeligvis ikke jeg. Jeg har ikke fått varsel på SMS. Litt rart hvis basestasjonene er så nøyaktige. Jeg er ikke folkeregistrert her, men adressen ligger i Lånekassen.

[aklla]

Mtp at gatefeiing bare er ett par gater er nok det den beste muligheten, å sende ut til hundrevis av personer i helt andre gater hver gang en gate skal feies skaper nok mer forvirring enn oppklaring. Men når det gjelder f.eks ekstremvær er det er fordel å varsle alle i området.

De kan nok varsle både gater og geografiske områder alt etter hva som skal varsles.

 

Hva ble varslet egentlig?

 

Basestasjoner er forøvrig ikke så nøyaktige at de klarer å ta små områder, 40-50 meter er for nøyaktig til at man kan gå ut ifra basestasjoner.