Snedige ting du lurer på V.2

[Panten]

 

-snip-

 

Ser du har svart på hvordan det blir å regne ut moh., slik jeg leste spørsmålet og tankeeksperimentet var det heller om man kunne måle hvor langt spyttklysa faller. Altså fra f.eks 50moh til 0moh. ikke fra 3050moh til 3000moh.

 

Korrekt

[Simen1]

Relativt store spyttklyser kan holde sammen i fritt fall fordi de er seige. Hvor tørt og seigt spyttet er har altså stor betydning for hvor store spyttklyser som vil overleve fallet. Størrelsen vil igjen ha stor betydning for hastigheten. Tettheten vil også være usikker på grunn av bobler. Spytt gir altså store feilmarginer.

 

Rent vann gir en mye mer presis maksimal dråpestørrelse på maks ca 5-6 millimeter i diameter. Blir de større så bryter de opp. I vanlig lufttrykk ved havnivå har store dråper en maksimal hastighet på ca 9 m/s. Kilde 1 og kilde 2.

 

Tyngdens akselerasjon er ca 9,8 m/s². Det vil si at det tar ca 1 sekund å nå maksimal hastighet. I løpet av det første sekundet vil fallet være ca 1/2 * 9,8 m/s² * (1s)² = ca 4,9 meter. Deretter vil dråpen falle med ca 9 m/s.

 

Måten du kan gjøre dette på i praksis er å hente en vann fra springen eller drikkeflaska, fukte en hånd, klut etc og sakte klemme ut en enkelt dråpe. Ta tida på fallet med stoppeklokke.

 

Tar fallet for eksempel 10,0 sekunder kan du estimere fallet til å være ca 4,9 m + 9 m/s * 9 s = 85,9 meter.

 

Tar fallet for eksempel 5,0 sekunder kan du estimere fallet til å være ca 4,9 m + 9 m/s * 4 s = 40,9 meter.

 

Så, hvor nøyaktig er fallhøyden? Nøyaktigheten avhenger av en rekke faktorer som oppvind, nedvind, om lufta er så tørr at dråpen krymper av delvis fordampning, hvor stor dråpen faktisk er, lufttrykket, hvor nøyaktig du klarer å ta tida, temperatur og unøyaktigheter i forutsetningene for regnestykket (hastigheten konvergerer gradvis mot 9 m/s, og er ikke lineært økende med en brå knekk ved 9 m/s slik vi forutsetter i regnestykket). Nøyaktigheten er umulig å vite nøyaktig uten å vite alle disse tingene. Likevel har jeg en magefølelse for at nøyaktigheten er relativt stor. Kanskje noe sånt som +/- 2 meter (for tidtaking) +/- 5 % (for reell terminalhastighet). Hvis min magefølelse for nøyaktighet holder mål vil de to eksemplene ha en nøyaktighet innenfor henholdsvis ca 80-92 m og ca 37-45 m.

Endret 9. april 2015 av Simen1

[Panten]

Kan jeg gå ut ifra omtrent samme regnestykke som du har uthevet om spyttklysa klarer å holde seg samlet hele veien ned om det er snakk om rundt 50 meter, og at en nøyaktighet på +/- 5 meter er holbart? Eller vil vekten ha såpass mye å si at resultatet blir et helt annet? Om man går ut ifra at det er ved havnivå og det er vindstille, så klysen vil falle loddrett ned i vannet.

Endret 9. april 2015 av Panten

[Simen1]

Jeg har flikket litt på innlegget etter at du siterte det. Kan du ta bort sitatet så det ikke blir stående to ulike versjoner av innlegget?

 

En spyttklyse vil ha mye større unøyaktighet. Hvis diameteren er for eksempel 12 mm og klysa er boblefri vil jeg anta at terminalhastigheten kan dobles. Altså enorm feilmargin. Alternativt, hvis spyttklysa er full av bobler så kan tettheten være så lav at hastigheten blir halvert. Det gir enorm feilmargin andre veien. Hvis du vet høyden er ca 50 meter så er nok det det beste estimatet du får. Spytt-regnestykket kan gi så stor usikkerhet som alt mellom 20 og 120 meter hvis høyden er 50 meter. Dessverre, du må nok tilbake til stedet med stoppeklokke og vann. Eller ennå bedre, måle høyden via triangulering, skyggemåling eller noe sånt i stedet for.

[Simen1]

Man må også klare å spytte horisontalt slik at utgangshastigheten i vertikal retning er tilnærmet 0, slik at det kun blir tyngdekraften som påvirker klysen.

Man trenger ikke det. Det er bare å slippe den ut så sakte som mulig.

 

 

 

Bedre og finne seg en middels liten stein som man vet cirka vekt på.

En liten stein vil sannsynligvis nå terminalhastighet under fallet, men det er vanskelig å spå hva som er terminalhastigheten til en tilfeldig stein. Vanndråper er mye mer kjent materiale med kjent størrelse fordi det har stor betydning innen meteorologien og har vært forsket en del på.

 

Skal man først gå for stein bør man finne en som ikke kommer i nærheten av terminalhastighet. Altså en som er størst mulig og rundest mulig. Tidtakningen vil bli ca like vanskelig, men med høyere slutthastighet gir usikkerheten i tid større feilmargin i antall meter. Med god tidtagning bør det fungere greit opp til noen hundre meters fall.

Endret 9. april 2015 av Simen1

[Flin]

Ah, jeg har missforstått spørsmålet. I mellomtiden ser jeg at Simen1 har svart godt, så jeg får bare trykke på den opp pila.

 

Når det er sagt så er en ganske vanlig teknikk for å finne ut hvor dype kløfter eller lignende er. Man slipper bare en stein ned og måler hvor lang tid det tar. Hvis det ikke er for dypt og man ikke trenger en veldig god måling trenger man egentlig ikke ta høyde for luftmotstand og alt det der.

 

s = 0.5 g t*t. Så er det bare å regne det ut.

[Panten]

Eller ennå bedre, måle høyden via triangulering, skyggemåling eller noe sånt i stedet for.

Ser at å bruke spytt for måling av høyde ikke lar seg gjøre. Men kan du forklare dette for meg, eller er det enkleste å søke det opp selv kanskje? 

Endret 9. april 2015 av Panten

[Simen1]

Her og her er forklaringer av skyggemetoden. Det du trenger å gjøre er å ha en loddrett pinne med kjent høyde. Måle skyggelengden av den og måle skyggelengden av det du skal måle (viktig: flatt eller samme helning på underlaget i begge tilfeller). Så er det bare å regne ut i fra formlikhet.

 

Her er litt flere metoder.

 

Du kan også bruke litt god gammeldags triognometri, der du kjenner to vinkler og en sidelengde. Sidelengden måler du langs horisontal bakke i rett linje mot eller fra objektet, mens de to vinklene måler du fra hver ende av lengden du målte: objektets vinkelhøyde over horisontalen.

[Panten]

Takker!

[U1ven]

Noen som vet hva som skjer her?

 

[Emancipate]

Når stekeovnsdører/ikea-bord av glass "eksploderer" unnskylder de seg med at dette alltid kan skje med herdet glass.
 

Så hvorfor skjer ikke dette andre steder, som i flyvinduer?

 

Det kan ikke være morsomt å ligge her og nyte livet, og så sprenges plutselig glasset.

[Mannen med ljåen]

Kanskje det er laminert?

Men hvorfor bruker IKEA eksplosjonsfarlig, herdet glass i stedet for laminert?

[The Avatar]

Vanlig glas er også utsatt ved temperatursvingningar, men den store fordelen med herda glas er jo at når det sprekker så får ein ikkje skarpe glassplintar som kan skade folk i nærheita.

[ATWindsor]

Kanskje det er laminert?

Men hvorfor bruker IKEA eksplosjonsfarlig, herdet glass i stedet for laminert?

 

Jeg har alltid trodd det er noe slags plast de bruker? PC eller noe? Vinduene i kabinene er ihvertfall tilsynelatende av 3 lag plast, og om det er galss er det nok helt sikkert laminert.

 

Antakelig bruker de det fordi det ikke er noe problem, uten den en nyhetssak en gang i blant med "glasset sprakk uten videre, barnet var der for bare noen sekunder siden"-saker, det er sjeldent farlig.

 

AtW

[Simen1]

Laminert glass betyr vekselvise lag med glass og plastfilm. Vanligvis to lag glass med ett lag plast i mellom. Jeg antar plastfilmen kan bli ødelagt når det utsettes for høy temperatur, som komfyrdører. Om ikke nok til at det smelter så tipper jeg det kan gi bobler og mørkning.

 

Herdet glass høres farlig ut siden det kan "eksplodere", men uherdet glass er nok i de fleste tilfeller mer farlig. Uherdet glass knuser lettere og når det knuser får man store skarpe skår som kan skjære dype sår om man tråkker feil eller får det over seg. Herdet glass blir til småbiter som bare gir grunne relativt ufarlige småsår i huden om man trår på det eller får det over seg.

 

Både herdet glass og laminert glass (hver for seg, eller i kombinasjon) kalles sikkerhetsglass.

[Emancipate]

Bonus-spm: Hvorfor lagde de flynesen av glass?

[Jotun]

Det var vel litt vanskelig å se gjennom stål?

[Emancipate]

Det var vel litt vanskelig å se gjennom stål?

Det ble kanskje forklart litt dårlig. Sånn ser hele flyet ut:

 

Hvorfor må de se igjennom? 99.999% av fly er laget med ugjennomsiktig nese, og det går helt fint.

 

Edit: Samme fly finnes også i en modell med en om mulig enda merkeligere nese:

Endret 9. april 2015 av Emancipate

[bigggan]

Det vinduet er der sikkert på grunn av at de ikke gadd å lage to versjoner for sivilt og militært og bare brukte samme flyet.

[Quote]

Radar blir plasser fremme i nesetippen (radome). Jeg tror det kan komme av gjennomtrengingsevne, men er ikke sikker. Spare penger og muligens vekt ved å bruke "glass" (det er ikke glass slik vi kjenner det, men et laminat) kontra å bruke et dyrere materiale som samtidig slapp igjennom radarbølger. Som sagt, jeg er usikker på dette.