Snedige ting du lurer på V.2

[Zlatzman]

Hvor lang er en seigmann ustrukket?

Rekorden er 16,5 cm virker det som.

http://nidar.no/eway/default.aspx?pid=271&...:1:5657:1:::0:0

Ustrukket betyr vel lengden de har i posen, i motsetning til utstrukket.

"Det var til slutt en grønn Laban Seigmann som stakk av med strekkseieren, da han plusset hele 9 cm på sin egen lengde!"

"Nye forskningsresultater viser at Laban nå strekker enda lenger, faktisk hele 16,5 cm !"

 

->

16,5cm - 9cm = 7,5cm ustrukket

[Reeve]

Er det overhodet ikke mulig å danne regn uten kondensasjonskjerner?

 

Altså, vil det aldri dannes regn hvis vi er i et teoretisk 100% partikkel- og støvfritt miljø?

[Sveern]

Altså i vakum?

Vil da tro at vannet vil gå over fra damp til væske ved en tempratur endring, men tviler litt på regndråder da. Isåfall bittesmå.

[Simen1]

Er det overhodet ikke mulig å danne regn uten kondensasjonskjerner?

 

Altså, vil det aldri dannes regn hvis vi er i et teoretisk 100% partikkel- og støvfritt miljø?

Jo, det går, men man må ned på svært lave temperaturer for å få det til. Dvs. veldig mye underkjøling. Underkjøling har en fysisk grense ved at nødvendig nukleasjonsstørrelse går mot null jo større underkjølingen blir. Når nødvendig nukleasjonsstørrelse nærmer seg ett vannmolekyl så vil vannet krystaillisere med egne vannmolekyler som nukleasjonskjerne. Statistisk sett vil molekylene alltid bevege seg og dermed tilfeldigvis finne sammen i proto-kondensasjonskjerner som normalt oppløses igjen hvis de ikke har kritisk størrelse. Men når underkjølingen blir stort nok så vil alle begynnende kondensasjonskjerner starte krystalliseringen. Maksimal teoretisk underkjøling for vann er −42 °C.

[Laffe]

Har noen spørsmål:

 

4

Man kaster en vanlig terning N ganger og legger sammen de N resultatene. Kall denne summen for X. Hvis N er stor er vel X tilnærmet normalfordelt med middelverdi 3,5*N. Det jeg lurer er hva variansen blir?

 

3

Hvor lang tid ville det ta hvis et sort hull plutselig oppstod i sentrum av jorden og slukte jorda helt, hvor mange sekunder ville dette ta ?

Hva ville skjedd de aller første sekundene, massive jordskjelv ?

 

Er det mulig for forskere å få frem et sort hull ?

 

2

Et fly står på en rullebane. Denne rullebanen er bygd som et samlebånd som roterer i motsatt retning som flyet. Samlebåndet har en sensor som måler flyets hastighet og gjør at rullebåndet går med samme fart som flyet, men i motsatt retning..

 

Vil flyet klare å lette?

 

1

Hva er forskjellen mellom sterk og svak kjernekraft?

[ecko]

på kanal 24 så er det en kar som sier snedige fakta, men hvem sponser det?

[Isbilen]

Flyet ville i hvert fall klart å lette, fordi det skyver i lufta og ikke mot bakken. Hjulene ville rullet dobbelt så fort som vanlig så lenge de var på bakken, men ellers har vi kastet bort ganske mye penger på en massiv supertredemølle uten noe særlig nytte.

[Zlatzman]

*gone*

 

Tenkte feil

Endret 15. november 2007 av Zlatzman

[Kakofoni]

2

Et fly står på en rullebane. Denne rullebanen er bygd som et samlebånd som roterer i motsatt retning som flyet. Samlebåndet har en sensor som måler flyets hastighet og gjør at rullebåndet går med samme fart som flyet, men i motsatt retning..

 

Vil flyet klare å lette?

Ja, flyet bruker jetmotorer, altså luften, for å oppnå fart, og ikke hjulene. Derfor vil flyet gå fremover og ingenting annerledes vil skje annet enn at hjulene ruller kjempefort.

[Simen1]

Tredemølla kan til og med gjøre at flyet letter enklere. Dvs. tredemølla vil sikkert dra med seg luft og lage en kraftig vind mot flyet. Dvs. at flyet vil lette i motvind. Motvind gjør at fly letter enklere enn null vind, eller ennå verre: medvind.

[Lemkin]

2

Et fly står på en rullebane. Denne rullebanen er bygd som et samlebånd som roterer i motsatt retning som flyet. Samlebåndet har en sensor som måler flyets hastighet og gjør at rullebåndet går med samme fart som flyet, men i motsatt retning..

 

Vil flyet klare å lette?

 

Nei, flyet vil ikke lette. Det er oppdrift under vingene som får fly til å fly, og det vil ikke bli noen oppdrift fordi flyet står i ro relativt til bakken.

[Sveern]

2

Et fly står på en rullebane. Denne rullebanen er bygd som et samlebånd som roterer i motsatt retning som flyet. Samlebåndet har en sensor som måler flyets hastighet og gjør at rullebåndet går med samme fart som flyet, men i motsatt retning..

 

Vil flyet klare å lette?

 

Nei, er ikke hastigheten som får flyet til å lette, det er luftmotstanden. Et fly vil derfor ikke greie å ta av i sterk medvind. Vis det er et jetfly vil det også ikke greie å oppnå samme fart siden jetmotorer krever mye luft, og motvind får også turbinen til å snure fortere rundt (correct me if I'm wrong). Derfor går også de fleste jetfly raskere i motvind.

 

Leif datt innom en tur...

Endret 15. november 2007 av Sveer'n

[Lemkin]

2

Et fly står på en rullebane. Denne rullebanen er bygd som et samlebånd som roterer i motsatt retning som flyet. Samlebåndet har en sensor som måler flyets hastighet og gjør at rullebåndet går med samme fart som flyet, men i motsatt retning..

 

Vil flyet klare å lette?

Ja, flyet bruker jetmotorer, altså luften, for å oppnå fart, og ikke hjulene. Derfor vil flyet gå fremover og ingenting annerledes vil skje annet enn at hjulene ruller kjempefort.

 

Poenget er at flyet står stille på bakken. Derfor en har tredemøllen under.

 

Forresten morsomt at denne debatten kommer hit, etter å ha blitt diskutert opp og ned på andre store forum. Har kommet mye morsomt ute av denne bandwagonen

[Kakofoni]

Har faktisk blitt spurt om før, og svaret kom kjempefort. (Sikkert fordi vi på diskusjon.no er så kjeeempesmarte)

[Isbilen]

2

Et fly står på en rullebane. Denne rullebanen er bygd som et samlebånd som roterer i motsatt retning som flyet. Samlebåndet har en sensor som måler flyets hastighet og gjør at rullebåndet går med samme fart som flyet, men i motsatt retning..

 

Vil flyet klare å lette?

 

Nei, flyet vil ikke lette. Det er oppdrift under vingene som får fly til å fly, og det vil ikke bli noen oppdrift fordi flyet står i ro relativt til bakken.

Hva bakken driver med er ikke relevant, oppdrift er en sak mellom vingene og lufta.

[Lemkin]

Mythbuster skal forresten teste dette 12 desember

[Simen1]

4 Hva er forskjellen mellom sterk og svak kjernekraft?

Partikkeleventyret er en prisbelønt side med svært lettfattelig lære om atomkjerner, sterke og svake kjernekrefter. Her er en direkte lenke til avsnittene om svake og sterke kjernekrefter.

 

Veldig kort fortalt er den svake kjernekraften en elektromagnetisk kraft som blant annet holder elektronene i bane rundt atomkjernen og som utgjør energien i fotoner. Den sterke kraften holder opp- og ned-kvarkene i f.eks protoner sammen og hele atomkjernen. Den sterke kraften virker kun innad i atomkjernen, dvs over ekstremt korte avstander. Den svake kjernekraften har lengre rekkevidde.

[Lemkin]

2

Et fly står på en rullebane. Denne rullebanen er bygd som et samlebånd som roterer i motsatt retning som flyet. Samlebåndet har en sensor som måler flyets hastighet og gjør at rullebåndet går med samme fart som flyet, men i motsatt retning..

 

Vil flyet klare å lette?

 

Nei, flyet vil ikke lette. Det er oppdrift under vingene som får fly til å fly, og det vil ikke bli noen oppdrift fordi flyet står i ro relativt til bakken.

Hva bakken driver med er ikke relevant, oppdrift er en sak mellom vingene og lufta.

 

Oppdriften kommer av at flyet beveger seg bortover. Hvis poenget er at endringen i forflyttningen til flyet er null (flyet står på hjulene, og hjulene går like fort frem som bakken går bakover), så vil det ikke komme noen oppdrift. Med mindre vi antar at det blåser noe inne i hampen da.

 

Er jo bare å se på hvordan fly tar av fra hangarskip, hvor de må ha maks akselerasjon for å ta av. Flyet tar ikke av bare ved å gi full pinne på motoren, de må faktisk kjøre fremover fort en liten stund.

[SeaLion]

... hvis et sort hull plutselig oppstod i sentrum av jorden ...

Så ville det opphøre å eksistere i samme øyblikk, det ville rett og slett fordampet før det rakk å vokse seg større. Sorte hull kan kun overleve hvis de inneholder mer masse enn den såkalte kritiske massen, som er noen ganger større enn sola. Selv hele Jorda har altfor liten samlet masse til at et sort hull med samme masse kan overleve.

 

Er det mulig for forskere å få frem et sort hull ?

Jepp, og de oppsår helt naturlig også, rundt oss hele tiden. For når kosmisk stråling treffer atomer (f.eks i lufta rundt oss), så oppstår det hele tiden mikroskopiske svarte hull som fordamper rett etterpå. Så CERN-forskerne vil helt sikkert klare å gjenskape drøssvis av slike mikroskopiske sorte hull når de starter opp akseleratoren sin om litt mindre enn et år.

 

Hva er forskjellen mellom sterk og svak kjernekraft?

Den sterke kjernekraften er den som holder bestanddelene i atomkjerner samlet. Den svake kjernekraften kan man forenklet si sørger for å holde hele atomet sammen, inkludert elektroner. Sjekk wikipedia for nærmere redegjørelse:

http://no.wikipedia.org/wiki/Sterk_kjernekraft

http://no.wikipedia.org/wiki/Svak_kjernekraft

[Simen1]

3 Hvor lang tid ville det ta hvis et sort hull plutselig oppstod i sentrum av jorden og slukte jorda helt, hvor mange sekunder ville dette ta ? Hva ville skjedd de aller første sekundene, massive jordskjelv ? Er det mulig for forskere å få frem et sort hull ?

Det ville sikkert slukt jorda raskt om det var stort nok, muligens med nært lysets hastighet. Altså på godt under et sekund.

 

Forskere kan lage sorte hull ja. Men merk at det er en vesentlig forskjell på de massive sorte hullene ute i universet og de ultralette sorte hullene som kan skapes og har blitt skapt i laboratorier. Sorte hull må nemlig ha en minimumsstørrelse for å være stabile. F.eks er jordas masse ikke nok til å lage et stabilt sort hull. De små sorte hullene som har blitt laget i laboratorier (f.eks ved Cern) har bare bestått av noen få partikler og dermed vært så ustabile at de har fordampet i løpet av ekstremt kort tid. (pikosekunder eller noe sånt). Fordampningen skjer ved at noe faktisk unnslipper den ekstremt konsentrerte tyngdekraften: partikler unnslipper via tunneling-effekten. Det betinger dog at avstanden fra det sorte hullet og ut i trygg avstand er ekstremt liten. Derav kravet om at det sorte hullet må være under en viss størrelse for å kunne fordampe skikkelig.

 

Redigert: SeaLion du går meg i næringa