Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

Så det er egentlig "sol-briller"?

Solbriller er beregnet på å se landskapet rundt deg. Strand, påskesnø, veien, sjøen, etc. De er ikke beregnet for å stirre rett på sola. Da trengs det sterkere saker.

 

PS. Ingen som vet når værvarslene oppdateres med nye beregninger?

Endret 17. mars 2015 av Simen1

[Centrux]

Hvorfor sies det at kullsyre er det samme som CO2 når kullsyre også kalles for karbonsyre, som har en litt annen sammensetning enn

vanlig CO2?

Grunnen til at brusen bobler / renner over er at det frigjøres CO2, men hvorfor gjøres dette kun når flasken ristes? Og etter hvert blir jo brusen "flat", er den da gått tom for CO2?

[U1ven]

 

 

Så det er egentlig "sol-briller"?

Solbriller er beregnet på å se landskapet rundt deg. Strand, påskesnø, veien, sjøen, etc. De er ikke beregnet for å stirre rett på sola. Da trengs det sterkere saker.

 

PS. Ingen som vet når værvarslene oppdateres med nye beregninger?

Hehe ja, jeg ser kanskje jeg burde uttrykket meg noe ammerledes, mente ikke solbriller Endret 17. mars 2015 av U1ven

[Han Far]

Hvorfor sies det at kullsyre er det samme som CO2 når kullsyre også kalles for karbonsyre, som har en litt annen sammensetning enn

vanlig CO2?

 

Grunnen til at brusen bobler / renner over er at det frigjøres CO2, men hvorfor gjøres dette kun når flasken ristes? Og etter hvert blir jo brusen "flat", er den da gått tom for CO2?

Kullsyre i brus lages ved at det sprøytes inn CO2. CO2-molekylene reagerer med H2O og danner H2CO3, som er kullsyren. Molekylene veksler så mellom å være bundet og ikke bundet, dvs H2CO3 eller CO2, veldig fort. Husker ikke ca hvor ofte de går mellom de to tilstandene, men jeg blir overrasket hvis det ikke er flere milliarder ganger i sekundet. Så selv om det er to forskjellige molekyler gir det ikke mening å snakke om dem som forskjellige når de er løst i vann.

 

CO2 nært overflaten kan lettere unnslippe fra brusen enn CO2 dypt nede. Når du rister brusen vil du danne masse mikroskopiske bobler som CO2en kan hoppe over til . De vokser, og sjansen for at CO2et går tilbake til brusen blir mindre, så boblene blir ustabile og bruser masse.

 

Og ja, brusen er tom for CO2 når den er død.

[Zlatzman]

 

Så det er egentlig "sol-briller"?

Solbriller er beregnet på å se landskapet rundt deg. Strand, påskesnø, veien, sjøen, etc. De er ikke beregnet for å stirre rett på sola. Da trengs det sterkere saker.

 

PS. Ingen som vet når værvarslene oppdateres med nye beregninger?

 

På yr.nos time-for-time varsel for Oslo står i alle fall følgende nå på formiddagen.

 

 

 

Oslo-varselet er utstedt på disse tidspunktene:

Korttidsvarsel - Utstedt: 18 mar. kl 03:32, Blir normalt oppdatert innen kl. 11:00

Langtidsvarsel - Utstedt: 17 mar. kl 22:48 Blir normalt oppdatert innen kl. 11:00

 

Forøvrig noen foreløpig værprognoser her:

 

http://artikkel.yr.no/melder-glimrende-birken-vaer-1.12264474

 

redigert: formattering

Endret 18. mars 2015 av Zlatzman

[toth]

Tyngdekraft er fortsatt bare en teori

Så vidt jeg vet ihvertfall...

Tyngdekraften er vel fakta - årsaken/forklaringen derimot er teori.

[Laserbeam]

De norske værvarslene baseres på enorme simuleringer, men når publiseres beregningene? Er det på bestemte tidspunkter hver dag, annenhver dag eller noe annet? Publiseres 3-dagers, 7-dagers og 10-dagers samtidig?

 

Er det ikke også lokale observasjoner som blir tatt med i beregningen? De har vel forskjellige simuleringer? For f.eks korttids-varsel, langtidsvarsel og time-for-times-varsel? Eller er alt basert på den samme simuleringen?

 

Jeg fant litt stoff om HPC'n som blir brukt på NTNU her: http://www.ntnu.no/aktuelt/pressemeldinger/11/superdatamaskin

 

Fant også endel spennende stoff fra MET her: http://met.no/Meteorologi/A_male_varet/

 

Men jeg finner fortsatt ikke ut når dataene blir som regel publisert.

 

EDIT: Det tar sånn ca 30 minutter å samle inn værobservasjoner fra hele jorda. Veit ikke om det sier deg noe, men et tall er det ihvertfall. http://met.no/Meteorologi/A_varsle_varet/Et_varvarsel_blir_til/Fra_observasjon_til_varsel/

Endret 18. mars 2015 av Gnålern

[HansiBanzi]

Tyngdekraften er vel fakta - årsaken/forklaringen derimot er teori.

 

Feil. Ingenting er "fakta" i vitenskap, det nærmeste man kommer er teori.

[KoKo_]

Hvis du hopper over alt tullet som involverer elgen, så er temaet diskutert (og konkludert, så langt det er mulig i elgen sine tråder) her:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1643173

[toth]

 

Tyngdekraften er vel fakta - årsaken/forklaringen derimot er teori.

 

Feil. Ingenting er "fakta" i vitenskap, det nærmeste man kommer er teori.

 

se i hvilken kontekst jeg svarer i - sitatet hevder "bare en teori", altså i betydningen hypotese.

[aklla]

Finnes det noe vitenskapelig fakta?

Altså, noe som har gått videre fra vitenskapelig teori til fakta?

[Tepose.]

Er det noe en kristen person bør vite om før denne personen utøver seksuelle aktiviteter med en buddhist?

[HansiBanzi]

 

se i hvilken kontekst jeg svarer i - sitatet hevder "bare en teori", altså i betydningen hypotese.

Two wrongs don't make a right er det noe som heter. "Bare en teori" kan brukes om tyngdekraft for å understreke hvor feil det er å blande dagligtale-teorier med vitenskapelige teorier.

 

Dette har forøvrig vært diskutert mange ganger før, og med egne tråder på forumet. Vi er i bunn og grunn enige, så jeg tror vi kan legge diskusjonen død.

[Hansien]

Er det noe en kristen person bør vite om før denne personen utøver seksuelle aktiviteter med en buddhist?

Ja, bruken av kondom og det å ha trygg sex.

[Kakofoni]

Feil. Ingenting er "fakta" i vitenskap, det nærmeste man kommer er teori.

Fakta i vitenskap er objektive og verifiserbare observasjoner. Hypoteser og teorier forklarer eller tolker fakta. Det er vitenskapsfilosofi 101. Nå er det nå i hvert fall slik at kravene "objektiv" og "verifiserbar" har grenser som ikke er så lett å definere. Det betyr derimot ikke at vitenskapelig fakta ikke finnes.

[HansiBanzi]

 

Feil. Ingenting er "fakta" i vitenskap, det nærmeste man kommer er teori.

Fakta i vitenskap er objektive og verifiserbare observasjoner. Hypoteser og teorier forklarer eller tolker fakta. Det er vitenskapsfilosofi 101. Nå er det nå i hvert fall slik at kravene "objektiv" og "verifiserbar" har grenser som ikke er så lett å definere. Det betyr derimot ikke at vitenskapelig fakta ikke finnes.

 

Jada, ok, jeg var litt vel kjapp der. Poenget var og er at fakta ikke er av høyere "rang" enn en teori.

[Slimda]

Finnes det noe vitenskapelig fakta?

Altså, noe som har gått videre fra vitenskapelig teori til fakta?

Vitenskapelig fakta finnes ja. Men ikke som har gått "videre" fra Teori til Fakta.

 

Fact in science

Fakta i vitenskap kan også kalles for empirisk bevis. Du ser at solen står opp i øst og går ned i vest. Dette er vitenskapelig fakta. Men det forteller deg også bare én ting, nemlig at solen står opp i øst og går ned i vest. Den forklarer ingenting om hvorfor. Der kommer teoriene inn.

 

(mener jeg å ha lest meg frem til)

[aklla]

Nå sa jeg også fra teori til fakta. At solen står opp i øst var aldri en teori.

Tenker på ting som evolusjonsteorien og tilsvarende...

[Slimda]

Siden du nevnte fakta, så forklarte jeg hva fakta egentlig var.

 

Teori er det øverste nivået man kan oppnå innen vitenskap, så det finnes ikke noe nivå over det. Du har også vitenskapelig lov, men det er sidestilt teori, og dekker andre områder.

[aklla]

Så, en teori kan aldri bli noe mer enn en teori?

Alltid tenkt at det finnes ett nivå over der...