Snedige ting du lurer på V.2

[frohmage]

Greit nok det, ja, men tror fortsatt jeg ville slite med å smake forskjell på tacosaus som hadde vært oppbevart i lite glass kontra stort..

[aklla]

Moderatormelding

 

Det finnes en veldig fin tråd her: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1620489for å diskutere om fotoner har masse eller ikke.

Ingen grunn til å ta over denne tråden...

 

[U1ven]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal stille spørsmålet, men hvordan kan egentlig et maiskorn eksplodere til å bli popcorn?

[Emancipate]

Fordi skallet er tett, og det er litt fuktighet inni. Når fuktigheten varmes opp "koker" den og trykket stiger til det smeller.

[del_diablo]

Det som også er verdt å nevne, er at ikke alle typer mais kan poppes.

[Han Far]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal stille spørsmålet, men hvordan kan egentlig et maiskorn eksplodere til å bli popcorn?

Maiskornet består av et veldig hardt skall og en kjerne som ikke er helt ulik ukokt ris i konsistens. Kjernen inneholder litt fuktighet og fett. Når det blir varmt nok fordamper vannet og oljen, og fordi skallet ikke ekspanderer øker trykket enormt. Stivelsen i kjernen går da over i en geleaktig form. Når skallet til slutt sprekker eksploderer innholdet ut, og geleen stivner raskt på grunn av det lavere trykket og temperaturen på utsiden. Popcorn er på sett og vis en eksplosjon som har frosset.

[Twinflower]

Endret 5. mars 2015 av Twinflower

[Simen1]

Apropos popkornets virkemåte. Har det vært forsøkt å lage kunstige spiselige popkorn? Harde kapsler med et eller annet smakssatt gelestoff? Jordbærgele eller lakrisgele for eksempel? Hvis det i tillegg hadde gått an å riste bort/fjerne de kunstige kapslene så hadde det vært flott.

Endret 5. mars 2015 av Simen1

[Reeve]

Jeg har tidligere lest flere artikler hvor det blir påstått at man er "blind" når øynene beveger seg. Om dette er pga. hjernen velger å ikke behandle signalene fra øynene når man beveger blikket, eller om det er fordi øynene stopper å sende impulser, vet jeg ikke.

 

Jeg lurer imidlertid på hva slags forskning dette er basert på? Jeg mener jeg hele tiden opplever det motsatte.

 

Hvis man er utendørs en mørk kveld og se på sterke lyskilder og flytter blikket, ser man lyset som en strek over synsfeltet, fra punktet lyskilden var, til der den er etter man har flyttet blikket. Gjør man samme øyebevegelsen når lyskilden er LED-basert (eller har flimmer), ser man denne streken som en prikket linje.

 

Jeg mener dette er nokså sterke indikasjoner på at hjernen faktisk mottar og behandler signaler fra øynene, også når man flytter blikket. Er det noen åpenbare feil med mitt lille eksperiment, eller er det bare en myte at man er "blind" når man flytter blikket?

[The Avatar]

Dersom myten seier at du er blind når du flytter blikket så er dette feil. Men det stemmer at du ikkje oppfatter kva som skjer i det du flytter blikket.

 

Dersom du hadde fått nye synsinntrykk heile tida så hadde ting blitt uklart når du snur deg raskt (akkurat som på eit videokamera der du ikkje er stødig på handa). For å unngå dette så "fyller" hjernen på med den siste kjente informasjonen.

 

Det mest vanlige eksempelet er at i det du ser på ei analog klokke så virker det som at sekundvisaren bruker lenger enn eit sekund før den flytter seg. Dette fordi hjerna ignorerer den fyrste bevegelsen for å prioritere eit klart syn.

 

Denne effekta har kanskje særlig relevans i trafikken. Om du kaster berre eit raskt blikk til venstre og høgre før du kjøyrer eller går ut i vegen så kan du risikere at du ikkje oppfatter små ting som beveger seg raskt, som f.eks ein sykklist. Ikkje fordi du ikkje har sett sykklisten, men fordi hjerna blokkerer ut det uklare objektet som beveger seg med det som er i bakgrunnen.

 

Så eit triks for å være sikker på å oppfatte alt når du ser til sida er å finne to eller tre punkt som du kviler blikket på i eit lite augeblikk før du ser vidare i staden for å kun fokusere rett fra, og heilt til venstre, det er då du kan risikere å miste viktig informasjon i mellom dei to ytterpunkta.

 

Du kan lese meir om fenomenet her.

http://en.wikipedia.org/wiki/Chronostasis

[Kakofoni]

Jeg har tidligere lest flere artikler hvor det blir påstått at man er "blind" når øynene beveger seg. Om dette er pga. hjernen velger å ikke behandle signalene fra øynene når man beveger blikket, eller om det er fordi øynene stopper å sende impulser, vet jeg ikke.

 

Jeg lurer imidlertid på hva slags forskning dette er basert på? Jeg mener jeg hele tiden opplever det motsatte.

 

Hvis man er utendørs en mørk kveld og se på sterke lyskilder og flytter blikket, ser man lyset som en strek over synsfeltet, fra punktet lyskilden var, til der den er etter man har flyttet blikket. Gjør man samme øyebevegelsen når lyskilden er LED-basert (eller har flimmer), ser man denne streken som en prikket linje.

 

Jeg mener dette er nokså sterke indikasjoner på at hjernen faktisk mottar og behandler signaler fra øynene, også når man flytter blikket. Er det noen åpenbare feil med mitt lille eksperiment, eller er det bare en myte at man er "blind" når man flytter blikket?

Fenomenet kalles sakkadisk maskering og er veldokumentert. Wiki-artikkelen går inn på forskjellige eksperimenter som dokumenterer fenomenet og forskjellige kategorier, og om du virkelig vil finne eksperimentelle funn tror jeg det skal være lett om du søker på «saccadic masking» på Google scholar. Er på mobil så kan ikke hjelpe deg så mye mer med det, men det er en fin start.

 

Øyet gjør svært mange bevegelser hele tiden, så hjernen er svært flink til å lappe sammen bildet. At du har et jevnt og stabilt synsfelt kan få deg til å tro at øynene dine står stille, men det gjør de fortsatt ikkedet er et resultat av prosessering høyere oppe i hjernen som tar utgangspunkt i «data» fra øyet.

[Emancipate]

Faktisk, om øynene står stille, så ser du ingenting, fordi øyet reagerer på endring i lysforhold. Når vi satt modell på tegneskolen så begynte folk å se grått.

[del_diablo]

 

Hele poenget er at du ser via at øyet får inn lys, og så rører det på seg, som øye på igler, men det skjer utrolig fort(og liten bevegelse).

Så vis du flytter blikket, observerer du mindre mens du flytter blikket.

Roterer du på nakken i stede, observerer du mens du får flyttet blikket.

Det er spesielt merkbart vis du sitter på en bil/buss, og ser ut av vinduet. Enten ser du streker og gradienter, eller så flytter du hodet og ser tydlig hva du passerte.

 

 

Problemet er at vi opplever ikke synet vårt sånn som det fungerer. Vi opplever synet vårt etter at det har blitt tolket av noe i hjernen. Det er litt som at tidsobservasjon blir veldig rar under sterkt blinkende lys.

[Reeve]

 

 

Hele poenget er at du ser via at øyet får inn lys, og så rører det på seg, som øye på igler, men det skjer utrolig fort(og liten bevegelse).

Så vis du flytter blikket, observerer du mindre mens du flytter blikket.

Roterer du på nakken i stede, observerer du mens du får flyttet blikket.

Det er spesielt merkbart vis du sitter på en bil/buss, og ser ut av vinduet. Enten ser du streker og gradienter, eller så flytter du hodet og ser tydlig hva du passerte.

 

 

Problemet er at vi opplever ikke synet vårt sånn som det fungerer. Vi opplever synet vårt etter at det har blitt tolket av noe i hjernen. Det er litt som at tidsobservasjon blir veldig rar under sterkt blinkende lys.

 

Jepp, det er det som er poenget mitt. Man observerer mindre, men det ser ut til at man fortsatt oppfatter noe. Sterke lyskilder mot mørk bakgrunn blir oppfattet, og er derfor jeg kan se forskjell på en kontinuerlig strek ved glødelampelys, og stiplet linje ved LED-lys. Selvsagt er det snakk om når jeg flytter blikket, og ikke når jeg flytter hodet.

[Kakofoni]

Faktisk, om øynene står stille, så ser du ingenting, fordi øyet reagerer på endring i lysforhold. Når vi satt modell på tegneskolen så begynte folk å se grått.

Det finnes nevrologiske tilstander hvor øynene blir ute av stand til å flytte på seg, og fiksert i en spesifikk retning, slik at alt stadig "fader ut" dersom det ikke er konstant bevegelse. Disse pasientene overkommer dette problemet ved etter hvert å utvikle "sakkadiske nakkebevegelser".

[Simen1]

Faktisk, om øynene står stille, så ser du ingenting, fordi øyet reagerer på endring i lysforhold. Når vi satt modell på tegneskolen så begynte folk å se grått.

Det er en veldig langsom prosess i øyet som blant annet sørger for at vi tilpasser oss nattsyn. "Kjemien" i netthinna endres for å øke eller minke lysømfientligheten. Dette skjer også ved lokale lysrike eller mørke områder på netthinna. Det dere opplevde på tegneskolen virker som en logisk konsekvens av dette. Men det er altså ganske langsomt.

 

Dinosaurene skal visnok ha hatt en mye raskere tilpasning sånn at de ble "blinde" av å holde blikket i ro relativt kort tid. Om det er spekulasjoner, scifi fra Jurassic park eller kjente fakta aner jeg ikke.

 

En av dinosaurenes fjerne etterlevninger, duer, har veldig sakkadiske nakkebevegelser.

[sinnaelgen]

Er det den samme effekten de såkalte magikerne bruker når vi blir lurt , for mye av magien ligger i gjøre ting vi ikke ser ?

i tilfelle hvordan vet de da hva man ser og ikke ser ?

[aklla]

Nei, illusjonister bruker noe helt annet, oftest fingerferdigheter og avledning...

Illusjonister gjør ofte ting vi ikke tenker over/legger merke til, ikke ting vi ikke ser. Så klart gjør de ting vi ikke ser også, men det er fordi de skjuler det bak noe eller så raskt at vi ikke klarer å oppfatte hva som skjedde.

[Slimda]

Et fint eksempel her fra Pen and Teller:

[Delvis]

Lurer på hvordan folk får tid å lese bøker i dag. Rett og slett