Snedige ting du lurer på V.2

[sinnaelgen]

Hvorfor bruker man betegnelsen "usynlig lys" når vi ikke oppfatter det for lys ?

Hvis det er bare fordi strålningen oppfører seg lys ( som med infrarød lys , der signalet bare kommer frem hvis man peker rett på mottakeren ) så må det da være annen stråling som ikke er lys , som oppføre seg på samme måte ?

 

 

Det er ihvertfall litt pussig å tenke på at atomer som svinger i forskjellige frekvenser gir så vanvittig forskjellige resultater / egenskaper

[SeaLion]

Fotoner er ikke atomer, elgen. All elektromagnetisk stråling overføres med fotoner, så å snakke om "usynlig lys" gir mening, fordi det i bunn og grunn er snakk om det samme fenomenet, selv for EM-stråling utenfor det synlige området.

[Han Far]

Det er ihvertfall litt pussig å tenke på at atomer som svinger i forskjellige frekvenser gir så vanvittig forskjellige resultater / egenskaper

Lys med forskjellige frekvenser oppfører seg veldig likt. Forskjellen ligger i hvordan forskjellige materialer reagerer på lyset. Visse frekvenser vil være i stand til å få elektronene rundt atomene til å riste kraftig, på samme måte som en pendel vil svinge kraftigere hvis du svinger den i riktig frekvens. Derfor vil lyset som treffer materialet bøyes av på forskjellig vis. Lys med riktig frekvens kan også absorberes av materialet, mens andre passerer rett gjennom.

[sinnaelgen]

Fotoner er ikke atomer, elgen. All elektromagnetisk stråling overføres med fotoner, så å snakke om "usynlig lys" gir mening, fordi det i bunn og grunn er snakk om det samme fenomenet, selv for EM-stråling utenfor det synlige området.

Det sa jeg ikke ,.

det var snakk om atomer som fremkalte fotoner

[sinnaelgen]

 

Det er ihvertfall litt pussig å tenke på at atomer som svinger i forskjellige frekvenser gir så vanvittig forskjellige resultater / egenskaper

Lys med forskjellige frekvenser oppfører seg veldig likt. Forskjellen ligger i hvordan forskjellige materialer reagerer på lyset. Visse frekvenser vil være i stand til å få elektronene rundt atomene til å riste kraftig, på samme måte som en pendel vil svinge kraftigere hvis du svinger den i riktig frekvens. Derfor vil lyset som treffer materialet bøyes av på forskjellig vis. Lys med riktig frekvens kan også absorberes av materialet, mens andre passerer rett gjennom.

 

Ikke helt det svaret jeg forventet , men ok

 

det jeg spurte om hvordan kunne det henge sammen at forskjellige svininger av atomene i et materiale gå forskjellige egenskaper

en frekvens ( på svingningen ) gir lun varm forlese, mens en annen svining gir at materiale blir for varm til at man kan ta på det

enda en annen frekvens skaper lys

jeg har oppfatte at det er energi utveksling men ikke så mye annet

 

og hvorfor skaper sterk varme lys ?

det må være noe mere en bare materialet

[aklla]

Jo høyere frekvens jo mer energi.

En frekvens gir lun varme, øker man denne, så får man varmere og varmere.

En kald ting lager usynlig lys, ved en gitt temperatur lager den lys vi klarer å se. Dette går gradvis.

 

Det går gradvis alt sammen, er så klart store forskjeller på egenskaper når man ser på store forskjeller på frekvensene, men er det går gradvis.

Endret 22. februar 2015 av aklla

[Han Far]

Ikke helt det svaret jeg forventet , men ok

 

det jeg spurte om hvordan kunne det henge sammen at forskjellige svininger av atomene i et materiale gå forskjellige egenskaper

en frekvens ( på svingningen ) gir lun varm forlese, mens en annen svining gir at materiale blir for varm til at man kan ta på det

enda en annen frekvens skaper lys

jeg har oppfatte at det er energi utveksling men ikke så mye annet

 

og hvorfor skaper sterk varme lys ?

det må være noe mere en bare materialet

Det hele er litt sammensatt. Saken er den at et materiale med en viss temperatur er nødt til å lagre varmeenergien på en eller annen måte. Det gjøres blant annet ved at atomene rister, med forskjellig frekvens og med forskjellig utslag. Å riste med høyere frekvens krever mer energi.

 

Men hvilken frekvens hvert enkelt atom rister med er delvis tilfeldig, men avhenger av temperaturen til materialet. Hvis temperaturen er høyere vil sjansen for at et atom rister med høy frekvens være høyere enn hvis temperaturen er lav. Høy frekvens på ristingen -> høy energi lagret i det atomet.

 

Av og til vil et atom slutte å riste, og energien sendes ut i form at et foton, som er lys. Jeg kan ikke forklare på en enkel måte hvorfor det gjør det, men slik er det. Det fotonet vil da ha energi lik den som atomet hadde lagret. Så, hvis atomet rister fort vil det slippe ut lys med høyere frekvens. Høyere temperatur vil si at flere atomer rister fort, og den gjennomsnittlige frekvensen til lyset som slipper ut er høyere enn hvis materialet er kaldt.

 

Hvis lyset har høy nok energi, og dermed høy nok frekvens, vil det være synlig for oss. Det er derfor veldig varme ting gløder, mens kalde ting ikke sender ut noe synlig lys. Siden frekvensen også bestemmer fargen, vil veldig varme ting se blå ut, siden blått lys har høy frekvens.

[sinnaelgen]

hvorfor "eksploder" da ikke materiellet hvis det ynder av energi ?

enkelte typer materiale smelter jo eller brenner opp hvis det blir varm.

 

 

 

 

Siden frekvensen også bestemmer fargen, vil veldig varme ting se blå ut, siden blått lys har høy frekvens.

Det får jeg ikke helt til å stemme.

enten det er bilder fra bål som gløder i rødt , gult og hvit farge eller filmer fra stålverk der stålet gløder rød og hvitt så har jeg aldri sett at det lyser blått når det er varmt

 

Det enste man kan se ved et bål er korte øyeblikk med enkel blå-artige striper rund flammen , men det kan like gjerne være røyk

[aklla]

Blå flammer:

 

 

 

I vanlig stearinlys:

 

Liste over farger stål har ved forskjellig temperatur

 

Stål smelter ved 1370 C, så at det du ikke ser stål som lyser blått i smelteverk er en selvfølge da det er for varmt

Endret 22. februar 2015 av aklla

[Simen1]

Det skal også sies at temperaturen må uhyre høyt opp før blå blir den dominerende fargen. Ta for eksempel glødetrådspærer. Glødetråden har en temperatur som ligger på rundt 2100 'C, likevel er det ganske gulhvitt lys. Sollys kommer fra solas overflate med 5500 'C og er litt blåere i fargen, uten at det oppfattes som veldig blått. Stjerner med 20 000 'C og oppover sees som blå (hvis de er lyssterke nok til at øyets fargesensorer, tappene, er aktive)

[rankine]

Er det noen materialer som kan bli varme nok til at de vil oppfattes som blåe? Og hvis det finnes, er det noen praktisk måte og varme de opp til slike temperaturer slik at man kan se det?

[Emancipate]

Er det noen materialer som kan bli varme nok til at de vil oppfattes som blåe? Og hvis det finnes, er det noen praktisk måte og varme de opp til slike temperaturer slik at man kan se det?

Blåmaling er jo blå allerede ved romtemperatur.

[Simen1]

Emancipate: Blåmaling er ikke blå fordi den er varmet nok opp.

 

rankine: Man får ganske blått (termisk generert) lys fra lysbuer. Lyn, gnister og El-sveiseapparater. Atombomber gir også (ekstremt) blått (termisk generert) lys de første sekundene. Ellers stammer blåfarge stort sett fra andre prosesser enn rent termisk generert lys. Som for eksempel at de andre fargene absorberes så blått blir det dominerende etter "filtreringen". Rayleigh scattering, som gir blå himmel, er et annet prinsipp som også gir blå dominans.

Endret 22. februar 2015 av Simen1

[aklla]

Det skal også sies at temperaturen må uhyre høyt opp før blå blir den dominerende fargen. Ta for eksempel glødetrådspærer. Glødetråden har en temperatur som ligger på rundt 2100 'C, likevel er det ganske gulhvitt lys. Sollys kommer fra solas overflate med 5500 'C og er litt blåere i fargen, uten at det oppfattes som veldig blått. Stjerner med 20 000 'C og oppover sees som blå (hvis de er lyssterke nok til at øyets fargesensorer, tappene, er aktive)

I følge skjemaet jeg postet for stål skal det langt mindre til for å lyse blått enn for å lyse rødt.

Lurer på hvordan dette henger sammen med at man må enda høyere igjen for å få blått

 

Nå skal det sies at jeg aldri har sett stål lyse blått heller, så det lyser kanskje så svakt at man ikke ser det?

Endret 23. februar 2015 av aklla

[RaidN]

I følge skjemaet jeg postet for stål skal det langt mindre til for å lyse blått enn for å lyse rødt.

Lurer på hvordan dette henger sammen med at man må enda høyere igjen for å få blått

 

Nå skal det sies at jeg aldri har sett stål lyse blått heller, så det lyser kanskje så svakt at man ikke ser det?

Den nederste delen av tabellen for stålet (opp til ca. 500 grader) har har ikke med termisk stråling å gjøre. Fargene kommer fra lag med metalloksider som dannes på overflaten under oppvarming. Tempering (metallurgy)

Endret 23. februar 2015 av RaidN

[Han Far]

hvorfor "eksploder" da ikke materiellet hvis det ynder av energi ?

enkelte typer materiale smelter jo eller brenner opp hvis det blir varm.

 

Hvis energien er høy nok vil materialet først smelte. Etterhvert kan energien bli høy nok til at atomene kan rives løs fra materialet, og da kan det koke og fordampe, men det krever mye. For at hele greia skal eksplodere må alle atomene vibrere med mer energi enn bindingsenergien, slik at de slipper løs samtidig. Det krever enormt mye, men er fullt mulig med kraftige lasere. Du har kanskje hørt om laserkutting og laserdrilling. Noen maskiner av den typen fungerer ved at det blir varmt nok i ett punkt til at noe materiale sprenges av.

 

Det med blått lys var et dårlig eksempel, det ser vi først og fremst i stjerner. At noe går fra rødglødende til orange og gult er mer normalt å se.

[sinnaelgen]

 

hvorfor "eksploder" da ikke materiellet hvis det ynder av energi ?

enkelte typer materiale smelter jo eller brenner opp hvis det blir varm.

 

Hvis energien er høy nok vil materialet først smelte. Etterhvert kan energien bli høy nok til at atomene kan rives løs fra materialet, og da kan det koke og fordampe, men det krever mye. For at hele greia skal eksplodere må alle atomene vibrere med mer energi enn bindingsenergien, slik at de slipper løs samtidig. Det krever enormt mye, men er fullt mulig med kraftige lasere. Du har kanskje hørt om laserkutting og laserdrilling. Noen maskiner av den typen fungerer ved at det blir varmt nok i ett punkt til at noe materiale sprenges av.

 

Det med blått lys var et dårlig eksempel, det ser vi først og fremst i stjerner. At noe går fra rødglødende til orange og gult er mer normalt å se.

 

ja, for det er tydeligvis så mange andre endskaper som slår inn før temperaturen gjør det , for å få "blått lys".

Når du snakker om så høy temperatur at at atomene rives fra hverandre da må det være plasma effekten du mener ?

 

jeg har ikke fått med meg hvilke farge det gir men innbiller meg at fargene blir en mellomting mellom blå og lilla.

 

Forsten hvilken temperatur ( varme ) ligger alle cellene i en plasma tv på ?

[Centrux]

Hvordan fungerer dette?

"https://www.komplett.no/nokia-ladeplate-dt-900-white/765909#!tab:reviews"

Trådløs lading?

[Mannen med ljåen]

Det fungerer som en transformator der primærsiden er inni ladeplaten og sekundærsiden er innebygget i noen mobiltelefoner.

Telefonen må være veldig nær ladeplaten for at det skal virke, og den må være utstyrt med en spole for å motta energi trådløst. Det vil ikke fungere med andre telefoner.

[Emancipate]

Er det noen flyttall som utmerker seg spesielt ved å være spesielt usannsynlige at skal oppstå under kjøring av uspesifiserte (bortsett fra at de bruker flyttall) programmer fra virkeligheten?