Mannen med ljåen Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Sedler er generellt mer verdt enn mynter. Men er mynter dyrere å produsere? De er i hvert fall mer solide. Hvorfor bruker vi da mynter på de minst verdifulle enhetene, og billige sedler på de høyere verdiene? Er det kanskje (pga. inflasjon) på tide å innføre en 50 kroners mynt i stedet for femtilappen? Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Mynter er sikkert mye enklere å forfalske. Lenke til kommentar
Crowly Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Vil tippe det er litt praktiske årsaker bak, i forhold til vekt ved større summer (fra den gang kontanter var mer vanlig enn i dag) og f.eks. plass for små beløp. Er kanskje enklere å ha 20 en krone stykker i lomma (eller ett kasseapparat) enn 20 en krone sedler. Men vi skal ikke lengre tilbake enn begynnelsen av 80 tallet hvor det var en (blå) 10 kr seddel. 20 kr mynten ble først (gjen)innført i 1994 (ser bort i fra 20 kr gullmyntene fra 1874–1910). Lenke til kommentar
Dragavon Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Rett og slett pga stor slitasje på sedler med små valører. En mynt er praktisk talt evigvarende, en seddel blir slitt ut og må erstattes etter få måneder. 2 Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Sedler varer jo i årevis Lenke til kommentar
Zlatzman Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Litt interessant om temaet: http://money.cnn.com/2013/07/26/pf/dollar-coin/index.html Saken handler om 1-dollar sedler. De har visstnok en omløpstid på omtrent 5 år før de byttes ut. Mynter har omtrent 30 år før de byttes ut. Produksjonskostnaden for en mynt er omtrent 4 ganger høyere enn for en seddel. Totalt sett koster dermed mynter 2/3 av hva sedler gjør. I hvilken grad tallene kan overføres til Norge vet jeg ikke. Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Får t-banen noe spesiel hjelp når den stopper på stasjon eller er bare lokførerne jævlig gode til å time bremsingen? Lenke til kommentar
Dragavon Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 I hvilken grad tallene kan overføres til Norge vet jeg ikke. Lite konkret da, men eg mener eg tidligere har lest at gjennomsnittlig levetid for Norske femtilapper er under ett år. http://e24.no/privat/penger/50-lappen-kan-bli-mynt/20307757 Lenke til kommentar
Henrik C Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Flere land har sedler som er lagd av plastikk. I Mexico er 10 og 20 pesos lagd av plast (kurs er cirka 0,50 mot NOK, for perspektiv) og jeg tenker at de må vare betydelig lengre enn papirmynter i tilsvarende liten valør og med samme omløpshastighet. Men produksjonskostnadene er kanskje mye høyere? Uansett veldig praktisk at de er vanntette! 1 Lenke til kommentar
koots Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 De har sedler av plastikk i Australia og NZ også, veldig kjekt. Alle som har jobbet i butikk med Cashguard eller lignende har vel hatt sedler (spesielt 50-lapper) som har vært så sammenkrøllet og/eller fillete at det har vært nesten umulig å få maskinen til å ta de Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Ifølge denne artikkelen er plastsedler 50% dyrere å lage, men varer 2,5 ganger så lenge, så det lønner seg på sikt. Geir Lenke til kommentar
Kaplan Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Får t-banen noe spesiel hjelp når den stopper på stasjon eller er bare lokførerne jævlig gode til å time bremsingen? De kjører helt manuelt, og bremser inn til full stopp på stasjonen. Det er ikke så veldig vanskelig, ikke verre enn å gjøre omtrent det samme med en bil, i alle fall ikke etter at du har gjort det noen få ganger. Source: jeg har prøvd:) 6 Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 mange moderne biler har elektriske vindus heiser Hva skjer om sjåføren trykker for å lukke vinduet på passasjer siden samtidig som passasjeren forsøker å åpne vinduet Blir det ikke kortslutning eller slitasje på motoren for vindusheisen ? Lenke til kommentar
Kaplan Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 mange moderne biler har elektriske vindus heiser Hva skjer om sjåføren trykker for å lukke vinduet på passasjer siden samtidig som passasjeren forsøker å åpne vinduet Blir det ikke kortslutning eller slitasje på motoren for vindusheisen ? De er nok forriglet mot hverandre, slik at: A. Den som trykker først blokkerer den andre eller B. Førersiden overstyrer passasjersiden eller motsatt Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Førersiden overstyrer passasjersiden. Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 I illustrert vitenskap var det nevnt et sted at alle isen som smeltet på sydpolen også påvirket tyngdekraften. man vet at jorden har varierende tyngdekraft avhengig hvor man er . Men hvordan er det mulig at vann som går fra fast til flytende form skal kunne påvirke tyngdekreften ? Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 I illustrert vitenskap var det nevnt et sted at alle isen som smeltet på sydpolen også påvirket tyngdekraften. man vet at jorden har varierende tyngdekraft avhengig hvor man er . Men hvordan er det mulig at vann som går fra fast til flytende form skal kunne påvirke tyngdekreften ? Fordi tyngdekraften er avhengig av hvor mye masse jorden har på et bestemt sted. Når isen smelter, flyter vannet utover i havet, og massen på det stedet minsker. Det spesielle med sydpolen er at det er så mye is der at man faktisk kan måle dette, selv om det dreier som en ørliten endring. Geir 1 Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 I illustrert vitenskap var det nevnt et sted at alle isen som smeltet på sydpolen også påvirket tyngdekraften. man vet at jorden har varierende tyngdekraft avhengig hvor man er . Men hvordan er det mulig at vann som går fra fast til flytende form skal kunne påvirke tyngdekreften ? Fordi tyngdekraften er avhengig av hvor mye masse jorden har på et bestemt sted. Når isen smelter, flyter vannet utover i havet, og massen på det stedet minsker. Det spesielle med sydpolen er at det er så mye is der at man faktisk kan måle dette, selv om det dreier som en ørliten endring. Geir er det den eneste grunnen ? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Sagt på en annen måte er det piruett-effekten som skjer. Tar man en piruett på isen med skøyter og trekker inn armene så roterer man raskere enn om armene er utover. Rent fysisk er det som skjer at man flytter tyngden nærmere rotasjonsaksen. For at bevegelsesmengden skal forbli uendret må hastigheten øke. Isen på sydpolen hviler på land. Den flyter ikke i sjøen. Massen til isen ligger nær jordas rotasjonsakse. Hvis det smelter så renner det ut i sjøen og hever vannstanden i alle verdenshav, deriblant de som ligger nært ekvator. Massen flytter seg altså fra nært rotasjonsaksen til lengre unna. Da får man samme effekt som når man slipper armene utover i en piruett, hastigheten reduseres. Ismengden er såpass stor at det vil føre til målbart lengre døgn. Isen på nordpolen ligger ikke på land. Derfor får den ikke samme effekt om den smelter. Men isen på Grønland ligger på land og gir samme effekt. Døgnet vil forlenges med ca 1/2 til 2/3 sekund om all isen på Grønland og Sydpolen smelter. Kilde. 3 Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 9. februar 2015 Del Skrevet 9. februar 2015 Sagt på en annen måte er det piruett-effekten som skjer. [...] Nei, det er ikke det det dreier seg om her. Som allerede nevnt er det en omfordeling av hvor massen er plassert som gjør at tyngdekraften vil endre seg lokalt. I antarktis der isen smelter vil tyngdekraften avta litt på grunn av redusert masse. Siden vannet antakelig spres ganske jevnt utover vil det neppe bli noen målbar økt tyngdekraft andre steder. Piruett-effekten du beskriver er reell, men er ikke et svar på dette spørsmålet (bortsett fra en ørliten økning i den effektive tyngdekraften siden sentrifugalkraften avtar når jordens rotasjonshastighet reduseres). 4 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå