Snedige ting du lurer på V.2

[-trygve]

Plast beskytter generelt dårlig mot radioaktiv stråling. Alfa-stråling er lett å stoppe, så der vil plast ha en viss effekt. For beta-stråling og gamma-stråling vil en plastpose ha neglisjerbar effekt.

[Mannen med ljåen]

Men plasten kan holde på støv så det ikke blåser over alt.

[Mechlaz]

Interessant!

En annen ting jeg lurer på er om fotonene som blir sendt ut av Gammastråling alltid har bestemt energi?

Og gammastråling sendes vel hovedsakelig ut fra eksiterte atomer / atomer som allerede har blitt "oppladet" av alfa / betastråling?

[Ajeey]

Interessant!

 

En annen ting jeg lurer på er om fotonene som blir sendt ut av Gammastråling alltid har bestemt energi?

 

I et vakuum vil photonene alltid ha konstant energi. Men som alle lysstråler, kan fotoner få eller miste energi når det treffer et objekt.

[CFM]

Interessant!

 

Som nevnt over her så vil ikke en plastpose stoppe annet enn noe av alfastrålinga, men det kan være lurt å pakke gjenstanden inn i plast slik at evt. kontaminert støv ikke sprer seg. Får du noe støv på deg kan du tørke det bort med noe vått papir om det ikke er for mye. (Vask deg alltid på hendene etterpå, radioaktivitet er ikke noe særlig å ha i kroppen.)

 

Tykke stålplater og bly er det som stort sett blir brukt til skjerming.

Endret 7. februar 2015 av CFM

[-trygve]

En annen ting jeg lurer på er om fotonene som blir sendt ut av Gammastråling alltid har bestemt energi?

Omtrent slik... Ethvert grunnstoff som kan et gamma-henfall har én eller noen få ulike gamma-energier det kan sende ut.

 

Og gammastråling sendes vel hovedsakelig ut fra eksiterte atomer / atomer som allerede har blitt "oppladet" av alfa / betastråling?

Oppladet er et litt rart ord, men essensielt sett er det riktig. Når en atomkjerne sender ut alfa- eller beta-stråling vil de gjenværende protonene og nøytronene vanligvis ikke befinne seg i den konfigurasjonen som er energimessig mest gunstig (dvs kjernen er eksitert), og reorganiseringen til den gunstigste konfigurasjonen (deeksitasjon) skjer typisk ved å sende ut et gammafoton. Endret 7. februar 2015 av -trygve

[Mechlaz]

 

En annen ting jeg lurer på er om fotonene som blir sendt ut av Gammastråling alltid har bestemt energi?

Omtrent slik... Ethvert grunnstoff som kan et gamma-henfall har én eller noen få ulike gamma-energier det kan sende ut.

 

Og gammastråling sendes vel hovedsakelig ut fra eksiterte atomer / atomer som allerede har blitt "oppladet" av alfa / betastråling?

Oppladet er et litt rart ord, men essensielt sett er det riktig. Når en atomkjerne sender ut alfa- eller beta-stråling vil de gjenværende protonene og nøytronene vanligvis ikke befinne seg i den konfigurasjonen som er energimessig mest gunstig (dvs kjernen er eksitert), og reorganiseringen til den gunstigste konfigurasjonen (deeksitasjon) skjer typisk ved å sende ut et gammafoton.

 

Tusen takk, godt forklart

 

Jeg har (enda) et lite spørsmål i samme familie:

 

Hvordan kan f.eks et nøytron regnes som en elementærpartikkel når definisjonen av en elementærpartikkel er at den ikke kan deles i mindre partikler?

 

Et nøytron kan jo deles inn i et proton, elektron og et nøytrino gjennom betastråling, og de andre "elementærpartiklene" (protoner og elektroner) kan helt sikkert også deles inn i mindre deler.

[Emancipate]

Man visste ikke at man kunne dele dem da man kalte dem elementærpartikler. Tror jeg.

 

Atom betyr udelelig. Da man fant opp navnet visste man ikke bedre.

Endret 7. februar 2015 av Emancipate

[Simen1]

Et nøytron er ikke en elementærpartikkel. Nøytronet er bygget opp av tre elementærpartikler, to nedkvarker og en oppkvark.

 

Et proton er heller ikke en elementærpartikkel. Det består av en nedkvark og to oppkvarker.

 

Elektronet er ikke delelig. Det er en elementærpartikkel.

 

Før 1963 (Murray Gell-Manns kvarkteori) trodde man at protoner og nøytroner var elementærpartikler, men det har man gått bort fra.

[Flin]

 

 

En annen ting jeg lurer på er om fotonene som blir sendt ut av Gammastråling alltid har bestemt energi?

Omtrent slik... Ethvert grunnstoff som kan et gamma-henfall har én eller noen få ulike gamma-energier det kan sende ut.

 

Og gammastråling sendes vel hovedsakelig ut fra eksiterte atomer / atomer som allerede har blitt "oppladet" av alfa / betastråling?

Oppladet er et litt rart ord, men essensielt sett er det riktig. Når en atomkjerne sender ut alfa- eller beta-stråling vil de gjenværende protonene og nøytronene vanligvis ikke befinne seg i den konfigurasjonen som er energimessig mest gunstig (dvs kjernen er eksitert), og reorganiseringen til den gunstigste konfigurasjonen (deeksitasjon) skjer typisk ved å sende ut et gammafoton.

 

Tusen takk, godt forklart

 

Jeg har (enda) et lite spørsmål i samme familie:

 

Hvordan kan f.eks et nøytron regnes som en elementærpartikkel når definisjonen av en elementærpartikkel er at den ikke kan deles i mindre partikler?

 

Et nøytron kan jo deles inn i et proton, elektron og et nøytrino gjennom betastråling, og de andre "elementærpartiklene" (protoner og elektroner) kan helt sikkert også deles inn i mindre deler.

 

 

Protoner og nøytroner regnes ikke som elementærpartikler, iallefall ikke i de modellene vi bruker i dag,

Nøytroner og protoner består av kvarker og gluoner holder kvarkene sammen, og vi regner disse partiklene som elementærpartikler. Et elektron er en elementærpartikkel og kan ikke deles inn i mindre biter, iallefall ikke som vi kjenner til.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Elementary_particle

[Simen1]

Jeg har googlet betahenfall, prosessen der et nøytron omdannes til et proton pluss et elektron og et anti-elektron-nøytrino. Det som skjer på kvantenivå er at en nedkvark (d) omdannes til en oppkvark (u), et elektron og et anti-elektron-nøytrino.

 

Beta-henfall kan også beskrives på kvarknivå, ved at en d-kvark omdannes til en u-kvark, et elektron og et nøytrino (nærmere bestemt et anti-elektronøytrino), eller at en u-kvark omdannes til en d-kvark, et positron og et (elektro-)nøytrino. Man kan også observere den motsatte prosessen av beta-henfall, nemlig beta-innfanging, der et elektron fanges inn av kjernen og at det sendes ut et nøytrino. Beta-henfall og beta-innfanging foregår via svak vekselvirkning. Man har funnet at i beta-henfall (og -innfanging) er speilingssymmetri (paritetssymmetri) og ladningssymmetri brutt (til forskjell fra sterk og elektromagnetisk vekselvirkning).

https://snl.no/beta-henfall

[AvIOn]

De selger krem for å bedre hårvekst på apoteket. I mangel av skikkelig skjegg i en alder av 32 år, spurte jeg om den funket for å bedre skjeggveksten min. Svaret var Nei...

 

Hvorfor?

[Simen1]

Svaret er enklere enn du tror. Kremen fungerer ikke i det hele tatt.

 

Det loves stadig vekk nye vidundermidler som skal kurere skallethet for det er potensielt veldig mye penger i det. Men de har ennå ikke lykkes å lage noe som har troverdig dokumentasjon på at det fungerer. Det vrimler av både flotte lovnader med dårlig dokumentasjon og flott dokumentasjon på ting som fungerer dårlig. Hvordan det middelet har funnet veien til apoteket må gudene kvakksalverne vite.

[Emancipate]

De selger krem for å bedre hårvekst på apoteket. I mangel av skikkelig skjegg i en alder av 32 år, spurte jeg om den funket for å bedre skjeggveksten min. Svaret var Nei...

 

Hvorfor?

Jeg regner med at det er Minoxidil, ettersom det er den eneste som faktisk har noen effekt. Den er mot hårtap. Den fungerer ikke der du aldri har hatt hår. For å få noe særlig effekt må du bruke den før håret er borte, for å hindre hårtap. Endret 7. februar 2015 av Emancipate

[SeaLion]

Atom betyr udelelig. Da man fant opp navnet visste man ikke bedre.

Selvsagt visste de ikke bedre da ordet atom ble foreslått som navn på de minste og udelelige byggesteinene. Det var nemlig en gresk filosof, Demokrit, som for ca 2500 år siden foreslo at alt måtte være bygd opp av noen bittesmå udelelige partikler, disse kalte han atomer.

[sinnaelgen]

 

Atom betyr udelelig. Da man fant opp navnet visste man ikke bedre.

Selvsagt visste de ikke bedre da ordet atom ble foreslått som navn på de minste og udelelige byggesteinene. Det var nemlig en gresk filosof, Demokrit, som for ca 2500 år siden foreslo at alt måtte være bygd opp av noen bittesmå udelelige partikler, disse kalte han atomer.

 

Men betydde virkelig ordet "atom" det samme den gangen som det gjør i dag ?

Man bruker jo det ordet i forbindelse med mye rart nå for tiden

Endret 8. februar 2015 av den andre elgen

[SeaLion]

Atom var et gresk ord som betydde udelelig, det var derfor Demokrit kalte de minste partiklene dette.

 

Så når moderne kjernefysikk på slutten av 1800-tallet faktisk fant små partikler som tilsynelatende var udelelige, så benyttet de selvsagt det greske ordet atom på dem. Først senere oppdaget kjernefysikerne at selv atomene bestod av mindre byggesteiner, men da var det for sent å sette et nytt navn på dem.

[fredsimonsen]

var en diskusjon på jobb i dag om man svetter når man svømmer?

jeg mente at det var en mulighet for at en ikke trenger å svette siden vanne har en mye bedre avkjøling en luft, og man svetter jo for å regulere temperatur?

noen som har en bra innvending?

[Mannen med ljåen]

var en diskusjon på jobb i dag om man svetter når man svømmer?

 

jeg mente at det var en mulighet for at en ikke trenger å svette siden vanne har en mye bedre avkjøling en luft, og man svetter jo for å regulere temperatur?

 

noen som har en bra innvending?

https://answers.yahoo.com/question/index?qid=20070711004344AApupPf

[fredsimonsen]

 

var en diskusjon på jobb i dag om man svetter når man svømmer?

 

jeg mente at det var en mulighet for at en ikke trenger å svette siden vanne har en mye bedre avkjøling en luft, og man svetter jo for å regulere temperatur?

 

noen som har en bra innvending?

https://answers.yahoo.com/question/index?qid=20070711004344AApupPf

 

ja er jo mulig å svette under vann, men lurte også på om svettingen blir redusert i vann. eller er jeg helt på bærtur?