Snedige ting du lurer på V.2

[U1ven]

Var en drøy uke sida jeg hørte på Discovery at det kun var ett materiale som var 100% vanntett. De sa noe med at det var krokodilleskinn e.l. Tenkte ikke så mye over det der og da, men har lurt veldig på hva de egentlig mente. Noen som har noen ide om hva det kan være snakk om? Partikkelnivå, et mikroskopisk tynt lag av stoffet.. ?

[Emancipate]

Diamant må da være vanntett?

[Simen1]

og teflon, olje, de fleste metaller, en rekke polymerer osv. Det må være tidenes overdrivelse som har sluppet gjennom den slappe kontrollen hos den en gang så interessante kanalen.

[aklla]

Sikker på at det ikke var "water repellant" de snakket om?

det er MYE som er vanntett, men ikke så mye som vann preller av på. F.eks er en nypolert bil "water repellent", du ser perler legger seg oppå lakken.

 

[Dragavon]

Var en drøy uke sida jeg hørte på Discovery at det kun var ett materiale som var 100% vanntett. De sa noe med at det var krokodilleskinn e.l. Tenkte ikke så mye over det der og da, men har lurt veldig på hva de egentlig mente. Noen som har noen ide om hva det kan være snakk om? Partikkelnivå, et mikroskopisk tynt lag av stoffet.. ?

 

Vanlig Discoverypisspreik? Jo mere eg har sett på den kanalen jo mere oppgitt blir eg.

[U1ven]

Sikker på at det ikke var "water repellant" de snakket om?

det er MYE som er vanntett, men ikke så mye som vann preller av på. F.eks er en nypolert bil "water repellent", du ser perler legger seg oppå lakken.

 

 

 

Jeg er ganske sikker på at det ikke gjaldt at det var vannavstøtende.

Endret 30. januar 2015 av U1ven

[aklla]

Om så er det jo rent bullshitt.

Det er en hel del 100% vanntette stoffer som har vært kjent i mange, mange år...

[SeaLion]

Var en drøy uke sida jeg hørte på Discovery at det kun var ett materiale som var 100% vanntett. De sa noe med at det var krokodilleskinn e.l. Tenkte ikke så mye over det der og da, men har lurt veldig på hva de egentlig mente. Noen som har noen ide om hva det kan være snakk om? Partikkelnivå, et mikroskopisk tynt lag av stoffet.. ?

 

Jeg tipper det var en feiloversetting (helt vanlig på Discovery). Krokodilleskinn kan godt være den eneste vanntette dyrehuden.

[Ronald Ulysses Swanson]

Hva er det som bestemmer fagkodene til ulike fag? På NHH er det blant annet RET010, RET011 og så RET13. hvor RET012 ikke finnes (per i dag).

[SeaLion]

 

 

Hvorfor sorterer man glass og metall sammen når man gjenvinner? Det er jo to vidt forskjellige materialer.

Sikkert for å unngå å ha to forskjellige dunker. Glass og metall kan enkelt skilles automatisk med en magnet.

Veldig mye av det jeg kaster i glass og metall er aluminium, som ikke er magnetisk.

 

 

Pass bare på å ALDRI kaste porselen eller steintøy i glassavfallet. Ei eneste lita flaskekork av porselen kan gjøre flere tonn gjenbruksglass ubrukelig.

 

Helst bør ikke manganstål kastes sammen med annet stål heller, men folk flest vet ikke hvordan de skal sortrere bort manganstål ...

[The Avatar]

Pass bare på å ALDRI kaste porselen eller steintøy i glassavfallet. Ei eneste lita flaskekork av porselen kan gjøre flere tonn gjenbruksglass ubrukelig.

Helst bør ikke manganstål kastes sammen med annet stål heller, men folk flest vet ikke hvordan de skal sortrere bort manganstål ...

 

Dette stemmer dersom glaset blir smelta om for å lage nye glasprodukt. Men mykje av returglaset blir også brukt som fyllmasse, og då speler det mindre rolle kor rein blandinga er.

[Mannen med ljåen]

Hva skjer hvis det er porselen i glasset?

[ATWindsor]

 

Var en drøy uke sida jeg hørte på Discovery at det kun var ett materiale som var 100% vanntett. De sa noe med at det var krokodilleskinn e.l. Tenkte ikke så mye over det der og da, men har lurt veldig på hva de egentlig mente. Noen som har noen ide om hva det kan være snakk om? Partikkelnivå, et mikroskopisk tynt lag av stoffet.. ?

 

Jeg tipper det var en feiloversetting (helt vanlig på Discovery). Krokodilleskinn kan godt være den eneste vanntette dyrehuden.

 

 

Det er jo uansett litt rart, hva betyr "100% vanntett"? Det er jo noe diffusjon av molekyler igjennom materialer som regnes som vanntette også.

 

AtW

Endret 30. januar 2015 av ATWindsor

[CFM]

Hvorfor er ofte påfylling til drivstoff på venstre side av japanske biler (muligens også på andre opprinnelig høyrerattede biler), samt at eksosanlegget pleier å være på høyre side? På tyske biler er det jo stort sett motsatt (Caddy og Transporter er de jeg kommer på i farta som har påfyllinga på venstre side).

[Tunky]

Tja. En grunn kan være at dersom alle hadde hatt lokket på samme side, så hadde det ofte blitt "fullt" på den ene siden av pumpa på stasjonene og folk måtte styra mer for å kjøre forbi, snu og kjør inn til pumpa igjen.

[The Avatar]

Hvorfor er ofte påfylling til drivstoff på venstre side av japanske biler (muligens også på andre opprinnelig høyrerattede biler), samt at eksosanlegget pleier å være på høyre side? På tyske biler er det jo stort sett motsatt (Caddy og Transporter er de jeg kommer på i farta som har påfyllinga på venstre side).

 

Det fyrste som slår meg er at det nok er hensiktsmessig å ha påfyllinga på motsatt side av eksosanlegget for å minimere sannsynlegheita for at sølt av drivstoff kan komme i kontakt med varme flater.

Men dette forklarer ikkje kvifor nokon har bestemt seg for å sattse på enten førar- eller passasjersida som standard.

 

 

Ein tommelfingerregel for å finne ut kva side bilen du kjøyrer skal fyllast frå er å sjå på bensinmålaren. Om det berre er bilde av ei bensinpumpe så påfyllinga på samme side som fylleslangen til den avbilda pumpa, alternativt er det ei "pil" i form av ein trekant som peiker mot den sida der påfyllinga er.

[krikkert]

Hva er det som bestemmer fagkodene til ulike fag? På NHH er det blant annet RET010, RET011 og så RET13. hvor RET012 ikke finnes (per i dag).

 

Universiteter og høgskoler fastsetter fagkoder for sine egne studier. Prinsippet er at hvert fagfelt skal ha en egen bokstavkode (for eksempel RET for rettsvitenskap), men samtidig er det ikke uvanlig at fagspesifikke studier har samme kode for alle fag innen studiet (masterkursene i regnskap og revisjon MRR416 Foretaksrett, MRR417 Skatt og avgift, og MRR446 Juss er alle rettsvitenskapelige fag og kunne hatt RET-koder). Dette gjelder særlig hvis fagene har en spesiell studiespesifikk tilnærming. Ved UiO skiller man mellom jusfag for jurister (JUS-kode, tidligere JUR-kode før studiemodellen 2011) og jusfag for ikke-jurister (JUROFF-kode).

 

Tallene identifiserer det enkelte fag innen fagfeltet/studiet. Det er vanlig at tallet blir høyere jo vanskeligere faget er, og at det første tallet identifiserer hvilket studieår faget er egnet for (0-3 er bacheloremner, 4 eller 4-5 er masteremner, og 5+/6+ er doktorgradsemner). Fagkoden skal være unik (av hensyn til de vitnemål som allerede er skrevet ut), slik at hvis RET012 Finans- og kredittrett ikke lenger tilbys kan ikke fagkoden gjenbrukes.

Endret 30. januar 2015 av krikkert

[SeaLion]

Hva skjer hvis det er porselen i glasset?

 

Returglasset blir knust før det blir smeltet, da blir overflaten større og det krever ikke fullt så mye energi å smelte det. Flere tonn returglass smeltes samtidig. Porselen smelter ikke og blir til skarpe skår i glassmassen. Glasset kan også sprikke og bli uttett ved porselenspartiklene. Altså blir glassmassen uegnet til det meste. Dermed må hele massen kasseres (det urene glasset kan dog brukes som fyllmasse).

[Jotun]

På rattkjelker er det oftest en fjær som trekker styreskiet til ene siden? Hva er hensikten med den?

 

Eneste eg kan tenke meg er at hvis kidden faller av så svinger kjelken til siden, men det er jo ikke alltid det er ønskelig heller. Sånn utenom det er den irriterende når man drar og når man kjører.... Spesielt når de minste kjører....

[CFM]

 

 

Hvorfor er ofte påfylling til drivstoff på venstre side av japanske biler (muligens også på andre opprinnelig høyrerattede biler), samt at eksosanlegget pleier å være på høyre side? På tyske biler er det jo stort sett motsatt (Caddy og Transporter er de jeg kommer på i farta som har påfyllinga på venstre side).

Det fyrste som slår meg er at det nok er hensiktsmessig å ha påfyllinga på motsatt side av eksosanlegget for å minimere sannsynlegheita for at sølt av drivstoff kan komme i kontakt med varme flater.

Men dette forklarer ikkje kvifor nokon har bestemt seg for å sattse på enten førar- eller passasjersida som standard.

 

 

Ein tommelfingerregel for å finne ut kva side bilen du kjøyrer skal fyllast frå er å sjå på bensinmålaren. Om det berre er bilde av ei bensinpumpe så påfyllinga på samme side som fylleslangen til den avbilda pumpa, alternativt er det ei "pil" i form av ein trekant som peiker mot den sida der påfyllinga er.

Hmm, det kan hende. En annen ting jeg tenker på er at det i byer vil være best å ha eksosen lengst mulig unna fotgjengere. Ikke at det har så mye å si i det store og hele, men er det kø og kaldt ute så ser det jo greiest ut at eksosdampen ikke er like ved fortauet...