Jotun Skrevet 28. desember 2014 Del Skrevet 28. desember 2014 Da ville forskjellen vært 23. Lenke til kommentar
Spiller2003 Skrevet 28. desember 2014 Del Skrevet 28. desember 2014 Hei Keg lurer på hvor jeg får tak i nyfødte kattunger Lenke til kommentar
Battaman Skrevet 28. desember 2014 Del Skrevet 28. desember 2014 Hos kattemamma. 2 Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 28. desember 2014 Del Skrevet 28. desember 2014 (endret) Må de være heeeeelt nyfødte? Det sunneste for kattungene er å få være hos mora 8-10 uker ifølge denne nettsiden: https://answers.yahoo.com/question/index?qid=20070906200525AAhnK0h Sjekk dyresidene på Finn http://www.finn.no/finn/torget/resultat?SEGMENT=0&ITEM_CONDITION=0&SEARCHKEYNAV=SEARCH_ID_BAP_ALL&category=0/77&category=1/77/5191&sort=0&periode= Og hør med Dyrebeskyttelsen i ditt område. Sannsynligvis har de en nettside eller Feisbukk-profil der det står hvilke katter som trenger et hjem. Det fine med katter fra Dyrebeskyttelsen er at de er ferdig vaksinert, kastrert og helsesjekket. Og du bidrar til å løse et stort problem, nemlig at det fødes langt flere kattunger enn det finnes potensielle hjem for. Billig er det også. Men om du absolutt må ha en rasekatt, er det tvilsomt at de kan tilby det. Rasekatter får somregel alltid et hjem hos folk som bryr seg om slikt og er villige til å betale, mens blandingsraser er vanskeligere å gi bort. Hvis rasekatt ikke er viktig er sannsynligvis Dyrebeskyttelsen rett sted. Søk etter Dyrebeskyttelsen i ditt fylke/kommune/by, og se om de har en oversikt over katter på sitt nettsted. Husk at kjæledyr er et stort ansvar, og du skal gi dyret nødvendig mat, stell og dyrlegetimer i mange år. Når du adopterer et nytt familiemedlem må det være en gjennomtenkt avgjørelse. Endret 28. desember 2014 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 28. desember 2014 Del Skrevet 28. desember 2014 Det virker generelet som om det blir mer og mer penger, men samtidig at det må kuttes mer og mer. Hvordan henger dette mysteriet sammen? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 28. desember 2014 Del Skrevet 28. desember 2014 Det virker generelet som om det blir mer og mer penger, men samtidig at det må kuttes mer og mer. Hvordan henger dette mysteriet sammen? Med "penger" så regner jeg her med at du mener ressurser, ikke inflasjon alene. Men det må vel ikke kuttes mer og mer? Materiell levestandard er all time high. AtW Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 28. desember 2014 Del Skrevet 28. desember 2014 Men det må vel ikke kuttes mer og mer?Jeg synes det alltid er budsjettkutt i både stat og kommune. I det siste har det vært kutt i oljesektor og innsparinger så de ikke har dopapir og skrivepapir. Hvis du ser på denne artikkelen: http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article10491404.ece Og bemanning i eldreomsorgen, og sånt. Hvordan er det mulig? Vi må da ha nok penger? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 28. desember 2014 Del Skrevet 28. desember 2014 Det virker generelet som om det blir mer og mer penger, men samtidig at det må kuttes mer og mer. Hvordan henger dette mysteriet sammen? Det blir mer og mer penger, men lønnsøkning betyr at du får færre utførte arbeidstimer for den samme summen penger neste år. I tillegg har du problemstillingen prioritering. Politikere ønsker å bruke penger på flere forskjellige ting, og blir til dels tvunget til å bruke penger på andre ting. 1 Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 28. desember 2014 Del Skrevet 28. desember 2014 Innsparingene i budsjettene er stort som en mann som legger litt på seg hvert år, og som kompenserer ved å spenne inn beltet et hakk. Det blir strammere rundt magen, men tyter uungåelig ut andre steder. Geir 2 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 28. desember 2014 Del Skrevet 28. desember 2014 (endret) Hva er kunstig snø? Kjapp google på ditt spørsmål: http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8kanon Jeg tolket spørsmålet annerledes og tenkte på "snø" man bruker i filmer i plussgrader. Et kjapt søk viser at det er en rekke ulike ting man kan bruke som snøerstatning alt etter hvilket formål man har. - Fint opprevet dopapir, ser ut som store snøflak som faller rolig - Grov salt. Ser grovt ut, men egner seg sikkert best i små mengder, som for eksempel til dekor på gulvet i en butikkutstilling. - Bakepulver. Ser fint ut, men brukes vel i ennå mindre skala og neppe så mye til fallende snø. - Bomull. Ser mykt ut og brukes til å dekke bakken. Jeg bruker det rundt pepperkakehuset hvert år. - Høvelspon fra hvit plast. Høvlet på riktig måte ser det sikkert pent ut og kan sikkert brukes til fallende snø. - Tett i tett med bølgete plastpinner. Fungerer som kunstig snø i hoppbakker. Ofte brukt på sommeren i små og halvstore bakker. - Denne vannbaserte ekspanderende "snøen" som jeg ikke vet hva heter - Spray-snø for å dekorere vinduer Endret 28. desember 2014 av Simen1 Lenke til kommentar
Sylar Skrevet 29. desember 2014 Del Skrevet 29. desember 2014 Uansett hvor mye Norge tjener og har tjent på oljen får vi i Norge bare gjort det arbeidet de som bor her klarer og er villig til å gjøre... Om vi selger masse olje og fisk, kan vi jo importere elektronikk i store doser... Men om vi bruker "oljepenger" på flere sykepleiere, vil disse få bedre økonomi og forbruke mer. Men siden det bare finnes så og så med ressurser - f.eks. x antall privatlærere til rike foreldre, så kan disse øke honoraret, og prisnivået stiger også på alle områder - da er man tilbake til start... Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274 Skrevet 30. desember 2014 Del Skrevet 30. desember 2014 Vil en moderne prosessor fungere om en av transistorene blir ødelagt? Hvor mange kan gå i stykker uten at man bil merke det? Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 30. desember 2014 Del Skrevet 30. desember 2014 Vil en moderne prosessor fungere om en av transistorene blir ødelagt? Hvor mange kan gå i stykker uten at man bil merke det? Det står litt om det her: http://forums.anandtech.com/showthread.php?t=2220118 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 30. desember 2014 Del Skrevet 30. desember 2014 (endret) Vil en moderne prosessor fungere om en av transistorene blir ødelagt? Hvor mange kan gå i stykker uten at man bil merke det? Det kommer an på hvilken transistor som feiler. De fleste prosessorer har mange transistorfeil, men disse blokkes ut på ulike måter. Svært mange av transistorene på en prosessor er redundante både på grunn av at de fleste transistorene sitter i cachen som er lett å lage redundant og fordi visse andre deler er redundante. For eksempel kan en 4-kjerner fint selges som 2-kjerner der de to siste kjernene er deaktivert. Men det finnes redundans i mindre skala også. En rekke buffere, registere og "instruksjonsoppslagsverk" har redundans. Produsenten kjører en rekke testprosedyrer på brikken på ulike klokkehastigheter. Deretter programmerer de hva som skal slåes av, hvilken klokkehastighet, turbohastigheter, cachemengde osv den skal ha. Det er testprosedyrene og programmeringen som avgjør hvilken prosessor den skal selges som. Alt dette er automatisert, men systemet kan likevel overstyres til å produsere flere brikker av lavere grad dersom etterspørselen tilsier det. Hvor mange transistorer som kan være gåen maksimalt vet jeg ikke, men det kan være være uhyre mange hvis feilen ligger i en cache-blokk med en diger defekt. Hvis jeg ikke husker feil har det blitt solgt Xeon "Gallatin" og Pentium4 EE som Pentium4 "Northwood" der hele L3 cachen var deaktivert, noe som utgjorde rundt 75% av transistorene på brikken (169 vs 42 millioner). Det var en periode der disse gyldne brikkene var noe av det råeste overklokkere kunne få tak i for en brøkdel av prisen til en ekte Pentium 4 Extreme Edition eller Xeon. Ellers så har både AMD og Intel deaktivert kjerner som enten var defekte, klokket for dårlig eller utviklet for mye varme og solgt disse som "lavere" prosessorer. IBM gjorde det samme med Cell-prosessoren som satt i Playstation 3. Den hadde 2 hovedprosessorer og 8 SPE-prosessorer, der 2 av de sistnevnte var deaktivert som standard. Cell ble også brukt i noen serverløsninger for et helt annet publikum og der var alle 8 SPE-ene aktivert. Skulle de bare solgt fult fungerende brikker ville det blitt veldig mange kasserte prosessorer så de som overlevde testene ville blitt alt for dyre for PS3-kjøperne. Men noen ganger slumpet de til og fikk alle 8 SPE-ene i orden. Disse kunne bli plukket ut og solgt til serverbruk. GPU, ram og flashbrikker er andre brikker der det er vanlig å slå av store grupper med transistorer i defekte deler av brikken eller for å velge bort de delene av brikken som klokker dårligst. CMOS og CCD bildebrikker til kameraer er brikker med ekstremt lav toleranse for feil. Kun noen få defekte piksler godtas før brikkene kasseres. Defekte piksler kartlegges og lagres slik at de kan bruke et gjennomsnitt av naboverdiene for den pikselen. Hver piksel har vanligvis 4-5 transistorer. CCD-sensorer for romteleskop og denslags har null toleranse for pikselfeil. Endret 30. desember 2014 av Simen1 4 Lenke til kommentar
Revolution Skrevet 30. desember 2014 Del Skrevet 30. desember 2014 Det han spør om er vel hvor mange som kan bli ødelagt etter brukeren har fått brikken. Og tror det er veldig få (til ingen?), før den ikke virker. Men prosessorer er usannsynlig robust. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274 Skrevet 30. desember 2014 Del Skrevet 30. desember 2014 Takk for svar. Det Simen sier er akkurat det jeg lurte på! Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 30. desember 2014 Del Skrevet 30. desember 2014 Når man er inne på dette hvor " deaktivert " er disse transistorene egentlig . Er det helt strømløse slik at de ikke drar unødig med strøm ? ( hvis da metoden for å deaktivere dem kobler strømmen fra dem ) Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 30. desember 2014 Del Skrevet 30. desember 2014 Store grupper av transistorer som CPU-kjerner og cacheblokker mister strømmen helt via avslåtte power gating-transistorer. Mindre grupper og enkelttransistorer kan stå med strøm på. Noen ganger er det nok innebygget redundans via ECC til at feil i enkelttransistorer ikke får noen konsekvenser selv om de blir værende aktive i kretsen. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 1. januar 2015 Del Skrevet 1. januar 2015 Har nettopp spist et bedre kalkunmåltid. På esken står det at det er halal-sertifisert. Men hva innebærer det i praksis, i et norsk/svensk kalkunslakteri? Har de muslimske slaktere til stede? Er religion et krav i ansettelsesfasen? Jeg finner en del informasjon på Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Halal og Islamsk Råd Norge http://www.irn.no/siste-nytt-om-halalmat/entry/halalkjott-og-halalslakting-i-norge Slakteren bør helst være muslim, men kristne eller jøder godtas også. Betyr det at ateister, scientologer, humanister osv. ikke kan gjøre dette? Passer Nortura på at de ansatte har riktig religion? Slaktingen bør skje i Guds navn, ved at slakteren sier «bi-smi llah Allaho Akbar» (i Allahs navn Gud er størst). Det er mange "bør" her. Passer de på å bare oppfylle minimumskravene, eller hvor langt går de? Har Gilde i praksis en muslim som fremfører disse ordene ved hver slakt? Eller rett før lastebilen forlater slakteriet? Eller ikke i det hele tatt, fordi kravet ikke er så strengt? Jeg er nysgjerrig på hvor mye ekstraarbeid det er å kunne skrive HALAL på pakken. Jeg personlig har ingen nytte av dette, men den samme maten kan selvsagt også bli kjøpt av muslimer. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 1. januar 2015 Del Skrevet 1. januar 2015 – Den eneste forskjellen er en liten velsignelsesbønn, sier Mehtab Afsar, som er generalsekretær i Islamsk Råd Norge, til NRK. http://www.nationen.no/landbruk/nortura-selger-halalkylling-som-vanlig-kylling/ Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå