Jotun Skrevet 26. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 26. desember 2014 Hvorfor kan ikke øllflasker fra polet kjøres i panteautomater, når det er flasker i samme fasong og størrelse som butikkøll? De er vel av en eller annen grunn ikke med i pante samarbeidet. Panteatutomatene har en rekke måter å gjenkjenne de flaskene man skal få pant for. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 26. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 26. desember 2014 Panteautomatene bruker vel hovedsaklig strekkoden til å finne ut om det er betalt pant for flaska. Vekt og scannet flaskeform brukes for å finne ut om flaska har rester og er hel, samt for å verifisere at strekkoden stemmer over ens med flaska. Et kriterie for å få panten tilbake er at det er betalt pant for flaska. Pant fungerer som et depositum. Det må altså være innbetalt for å få det utbetalt igjen. Panteautomatene kunne sikkert tatt i mot ikke pantbare flasker av miljøhensyn, men man gir ikke ved dørene og gidder ikke gjøre noen gratisjobb. Derfor nekter automatene å ta i mot flasker uten pant. Det har sikkert litt å gjøre med at flasker som er med i pantesamarbeidet har en garantert materialkvalitet som lar seg gjennvinne bra. Flasker fra utenfor samarbeidet kan i verste fall ødelegge materialkvaliteten på en hel batch med flasker. Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 26. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 26. desember 2014 (endret) Hvorfor kan ikke øllflasker fra polet kjøres i panteautomater, når det er flasker i samme fasong og størrelse som butikkøll? Det er ikke fordi de er fra polet, øl på standard panteflasker kan pantes også når de er kjøpt på polet. Edit: Nå er jeg faktisk usikker på om polet krever pant. Hvis ikke, så får man vel heller ikke pant tilbake. Edit 2: En kjapp titt på polets øl-liste antyder at alt øl de selger nå kommer på engangsflasker. Men stadig flere bryggerier bruker flasker som ikke kan pantes, fordi de "ser penere ut". Det gjelder både pol-øl og butikk-øl. Til gjengjeld så betaler du jo heller ikke pant når du kjøper ølet. Og mye øl er jo importert fra land som ikke bruker samme flaskestandard som oss. Ingen pant på ølflaskene – forbrukerne ønsker «pene flasker» Geir Endret 26. desember 2014 av tom waits for alice Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 26. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 26. desember 2014 Det skal også sies at mange av de nye PET brusplastflaskene er mer miljøvennlige fordi de kvernes til flis, sammenlignet med gamle PET-flasker som vaskes og brukes om igjen. Hovedårsaken til at de er mer miljøvennlige er at de krever mindre frakt per flaske. Når man frakter gamle flasker i trailer fra butikkene til bryggeriene så er det aller meste av volumet luft. Det blir veldig mange trailerlass med nesten bare luft og bittelitt plast. Når man kverner flaskene først så ligger plasten mye tettere. Da får man fraktet veldig mange flere "flasker" per trailerlass. En butikk som trengte henting av flasker med trailer 1-2 ganger om dagen før klarer seg nå kanskje med én trailer i uka. Færre trailerlass gir mindre utslipp, mindre trafikkrisiko, færre sjåfører og mindre arbeid av de butikkansatte. Vinn-vinn. 1 Lenke til kommentar
Battaman Skrevet 26. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 26. desember 2014 Panteautomatene kunne sikkert tatt i mot ikke pantbare flasker av miljøhensyn, men man gir ikke ved dørene og gidder ikke gjøre noen gratisjobb. Jeg har pantet flasker og bokser fra Sverige siden i fjor, får ikke noe penger for det, men de tar dem. Så hvordan funker dette, er avtale mellom norske og svneske selskaper? Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 26. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 26. desember 2014 Det den tar og du ikke får penger for går vel bare i søpla? Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 27. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 27. desember 2014 http://www.nrk.no/ostlandssendingen/vann-fosset-ut-av-vinduene-i-skolebygg-1.12121183 Er det ikke litt amatørmessig å lage huset sånn at en vannlekkasje i øverste etasje ødelegger hele huset? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 27. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 27. desember 2014 (endret) Nei, jeg synes ikke det. Det er lett å se i etterpåklokskapens lys at alle etasjene burde vært utstyrt med fall i alle gulv og sluk i alle våtrom og tørr-rom, men hadde det vært like forventet før ulykken? Ville man ved bygging (1993-1994) vurdert det som så nødvendig at det var verd merkostnaden sammenlignet med å bruke de pengene på for eksempel ekstra klasserom eller egen gangveg til skolen eller noen ekstra sykehjemsplasser? Jeg tror ikke det. Det er forresten ikke noe krav i byggeforskriftene til fall i gulv og sluk i alle rom i tilfelle vannlekasje og det var ikke noe sånt krav i 1994 heller. Byggherren har fult de forskriftene som var på byggetidspunktet og kommunen har neppe kostet på seg ekstra krav om sluk i alle rom etc. Jeg tror ikke det finnes krav til vanntette etasjeskiller heller. Endret 27. desember 2014 av Simen1 Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 27. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 27. desember 2014 Det trengs ikke fall og sluk i alle gulv. Kun plane gulv som er tette til et par cm oppover veggen, og ett sluk per etasje. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 27. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 27. desember 2014 Og solide snublelister øverst i hver trapp? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 27. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 27. desember 2014 Det trengs ikke fall og sluk i alle gulv. Kun plane gulv som er tette til et par cm oppover veggen, og ett sluk per etasje. Tette gulv er jo en relativt omfattende begrensing. AtW 1 Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 27. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 27. desember 2014 Panteautomatene kunne sikkert tatt i mot ikke pantbare flasker av miljøhensyn, men man gir ikke ved dørene og gidder ikke gjøre noen gratisjobb. Jeg har pantet flasker og bokser fra Sverige siden i fjor, får ikke noe penger for det, men de tar dem. Så hvordan funker dette, er avtale mellom norske og svneske selskaper? hvis jeg husker riktig så var det at panting av flasker mellom Norge og Sverige fungerte bare den en veien man kunne ikke pante norske flasker når man var i Sverige Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 27. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 27. desember 2014 det er en ting jeg har lurt lit på ,i det siste , noe av det har jeg nok også spurt om før Menneskene har i nesten alle tider utnyttet naturresursene både fordi det var nødvendig for å overleve , men også for fornyelsen skyld Det har medfør til at det bl.a begynner å bli lite fosfor ( som planten er avhengig av ) det er lite helium det er lite edle metaller igjen som, f.eks gull gull har man jo for det meste bruk til pyntegjenstander men også industrien bruker det før eller siden så må de nok også finne en erstatning og det begynner å bli lite olje noe har regnet på det og sier at det er tomt om et hvis antall år hvis forbruket forsetter slik det gjør i dag derfor ser man seg etter alternativer nå er det ikke nødvendig å si at man bruker olje til alt mulig rart noe av det er nødvendig , men mange bruker det til ren underholdning og forlystelse da forstår dere sikkert hva jeg tenker på hvis man kun brukte naturresursene til det som var nødvendig og lot være å bruke dem til forlystelse hvor mye vill man da ha spart ? hvor mye utgjør forbruke til kun forlystelse ? ville man ha merket forskjellen ? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 27. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 27. desember 2014 Hvordan definerer du forlystelse? Er en potet kjøpt på restaurant forlystelse mens en potet for hverdagsmiddagen er nødvendighet? Hva med biff vs potet? Var det nødvendig eller forlystelse var det å gi kona giftering? Var det nødvendig eller forlystelse å kjøpe ny PC med en rekke sjeldne metaller? Var det nødvendig eller forlystelse å reise på ferie med fly, kontra bil, båt eller tog? Lenke til kommentar
StormEagle Skrevet 27. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 27. desember 2014 De fleste naturresurser blir jo ikke tatt vare på hvis man ikke bruker dem. plukker man ikke opp eplet så bare rotner det istedenfor, eller blir spist av et annet dyr, ingen ting er blitt spart av at du ikke spiste det. og skyter du ikke elgen så dør den senere enten av sykdomm, alderdomm eller den blir spist av en ulv eller bjørn. Igjen ingen ting blir tatt vare på av at du ikke spiser den. Dette gjelder selvsagt bare opp til grensa for hvor mye som er bærekraftig å ta ut. Lenke til kommentar
Quote Skrevet 27. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 27. desember 2014 Jeg vil si at man må gå tilbake til jeger- og sankersamfunnet, og da begynner det å bli rimelig åpenbare forskjeller. Mennesket var på vandring, og det var ikke så lett å ta med seg overflødige ting. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 27. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 27. desember 2014 Og solide snublelister øverst i hver trapp?Nei, for selv om det renner ned i etasjen under, så er den også tett. Lenke til kommentar
U1ven Skrevet 28. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 28. desember 2014 Hva er kunstig snø? Lenke til kommentar
KoKo_ Skrevet 28. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 28. desember 2014 Hva er kunstig snø? Kjapp google på ditt spørsmål: http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8kanon Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 28. desember 2014 Rapporter Del Skrevet 28. desember 2014 Hvordan definerer du forlystelse? Er en potet kjøpt på restaurant forlystelse mens en potet for hverdagsmiddagen er nødvendighet? Hva med biff vs potet? Var det nødvendig eller forlystelse var det å gi kona giftering? Var det nødvendig eller forlystelse å kjøpe ny PC med en rekke sjeldne metaller? Var det nødvendig eller forlystelse å reise på ferie med fly, kontra bil, båt eller tog? jeg tenkt ikke på et det var så vanskelig , men ok . med forlyste så tekte jeg på der man bruker naturresursene av ren lyst og moro. f,eks at med driver med bil-kros på banne fremfor å bruk drivstoffet til frakte ut varer eller kjøre til og fra jobben å kjøre tikk og fra jobben kan man definer som nødvendighet i denne sammenhengen siden ikke alle har andre muligheter en giftering til kona likker nok akkurat innfor det man kan kalle for "ikke nødvendig bruk" Det jeg også tenkte på ,og glemte var at man begrenser forbruket til de ikke fornybare resursene. Nå trodde jeg også at det gikk klart frem Er det flere ting som var uklart ? hvor stor ville forskjellen være hvis man bare bruker disse ikke fornybare natur resursene til nødvendige ting hva som er helt nødvendig og hva som er sløsing burde jo ikke være så vanskelig å tenke seg Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå