Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Antall liter er ment å gi en viss indikasjon på motoreffekt, der mer = bedre. Litermålet gir bare en viss indikasjon og er egentlig et elendig mål siden det er indirekte. Hadde de skrevet topp motoreffekt (helst med SI-enheter) så hadde det vært et direkte mål og mye bedre indikasjon.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+45613274

Antall liter er ment å gi en viss indikasjon på motoreffekt, der mer = bedre. Litermålet gir bare en viss indikasjon og er egentlig et elendig mål siden det er indirekte. Hadde de skrevet topp motoreffekt (helst med SI-enheter) så hadde det vært et direkte mål og mye bedre indikasjon.

Antall liter er vel bare et mål på hvor stort volum sylindrene har, og ikke noe mer enn det.

 

Trenger ikke gjøre det vanskelig.

Lenke til kommentar

Hva slags hensikt skulle det ha å vite sylindervolumet dersom det ikke var ment som en indikasjon på noe annet?

 

Hvis det ikke var en indikasjon på noe annet ville det vært mye mer interessant å vite luftvolumet i kupéen, i bagasjerommet eller drivstofftanken.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Frankrike beregnet tidligere bilskatt utfra en formel basert på sylindervolum og antall sylindre, såkalte skattehester (CV). Citroën 2CV ga bare 2 slike utregnede skattehester (den hadde 18 reelle hestekrefter ved lanseringen i 1948), Renault 4CV ga dobbelt så mange skattepoeng, mens Citroën 11CV ga enda høyere bilskatt. Denne beregningsmåten gjorde også at bare noen ytterst få av datidens franske biler fikk flere enn 4 sylindre.

 

Også i Norge regner man ut engangsavgiften (importavgiften) bl.a ut fra bl.a sylindervolum.

 

En liten effekt fra et stort sylindervolum betyr som oftest lave belastinger og derav liten indre slitasje i motoren. Dette har vært hovedårsaken til at usanske bilmotorer har vært regnet som uslitelige, mens små og hissige europeiske og japanske motorer har blitt raskere utslitt.

 

Det har dog vært visse unntak fra slike tommelfingerregler, bl.a har de fleste små Fiat-motorene fra 50-, 60- og 70-tallet hatt et godt rykte som uslitelige. Det har vært et ordtak i bilkretser at hvis resten av Fiatene hadde vært like gode som de små motorene, hadde de vært verdens beste biler.

Endret av SeaLion
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Frankrike beregnet tidligere bilskatt utfra en formel basert på sylindervolum og antall sylindre, såkalte skattehester (CV). Citroën 2CV ga bare 2 slike utregnede skattehester (den hadde 18 reelle hestekrefter ved lanseringen i 1948), Renault 4CV ga dobbelt så mange skattepoeng, mens Citroën 11CV ga enda høyere bilskatt. Denne beregningsmåten gjorde også at bare noen ytterst få av datidens franske biler fikk flere enn 4 sylindre.

Nei, den opprinnelige 2CV hadde en 0,375 liters motor som ga 9 hestekrefter. Utover femtitallet kom det kraftigere motorer.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Hva slags hensikt skulle det ha å vite sylindervolumet dersom det ikke var ment som en indikasjon på noe annet?

 

Hvis det ikke var en indikasjon på noe annet ville det vært mye mer interessant å vite luftvolumet i kupéen, i bagasjerommet eller drivstofftanken.

Jeg bare kommenterte din snarvei. Antall liter skal ikke gi en indikasjon på noe som helst. Antall liter sier noe om motorstørrelsen, så får det være opp til hver enkelt hvor mye en legger vekt på det når en diskuterer ytelse.

Lenke til kommentar

Antall liter er ment å gi en viss indikasjon på motoreffekt, der mer = bedre. Litermålet gir bare en viss indikasjon og er egentlig et elendig mål siden det er indirekte. Hadde de skrevet topp motoreffekt (helst med SI-enheter) så hadde det vært et direkte mål og mye bedre indikasjon.

hvordan slår dette ut i forhold kostnader når det både gjelder forbruk av drivstoff og slitasje ?

 

på den en siden så vil man jo ha en motor så er sterk nok til at den kan dra bilen og alt det man har med seg uten problemer , da er nok en i kraftig motor best .

på den andre siden så vil man jo ikke sløse for mye med drivstoffet motoren bruker

Lenke til kommentar

Det jeg lurer på er hvorfor det er over 1,04 millioner rader i MS Excel og over 16 tusen kolonner. Hvem har bruk for over 17 milliarder celler totalt??

Noen bruker Excel til ganske store beregninger eller til databaser, og lagrer enorme mengder data i regneark. Det betyr såklart ikke at samtlige celler er i bruk, men noen der ute trenger noen hundre tusen rader eller noen tusen kolonner. Ikke riktig verktøy til jobben, men populært likevel.

Lenke til kommentar

Det jeg lurer på er hvorfor det er over 1,04 millioner rader i MS Excel og over 16 tusen kolonner. Hvem har bruk for over 17 milliarder celler totalt??

Tidligere var det en mye strammere begrensning. 1 million rader og 729 kolonner om jeg husker rett. Jeg støtte borti rad-begrensningen ved flere ulike anledninger da jeg skulle importere rådata fra måleserier. Jeg søkte på nettet etter svar og fant ut det var ganske mange som slet med begrensningene. en rekke av supportsamtalene med Microsoft som lå på nett foreslo omveier og andre løsninger. Flere år senere, muligens med lanseringen av Office 2003, ble begrensningen løsnet opp på. Poenget med så stor mange rader og kolonner er altså å redusere antallet brukere som plages med den gamle begrensningen. Uten å ha sjekket så vil jeg anta at antallet brukere som plages av begrensningen har stupt. Jeg har i hvert fall ikke støtt borti det etter oppgraderingen.

Lenke til kommentar

 

Det jeg lurer på er hvorfor det er over 1,04 millioner rader i MS Excel og over 16 tusen kolonner. Hvem har bruk for over 17 milliarder celler totalt??

Noen bruker Excel til ganske store beregninger eller til databaser, og lagrer enorme mengder data i regneark. Det betyr såklart ikke at samtlige celler er i bruk, men noen der ute trenger noen hundre tusen rader eller noen tusen kolonner. Ikke riktig verktøy til jobben, men populært likevel.

 

Det er fort gjort å bruke opp begrensningen ilagt excel i et daglig bedriftsbudsjett eller daglig bedriftsøkonomi-analyse.

 

Løsningen er jo selvfølgelig å benytte side-funksjonen. Og bytte til helt nytt ark når det er passelig - per år, som eksempel.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Det jeg lurer på er hvorfor det er over 1,04 millioner rader i MS Excel og over 16 tusen kolonner. Hvem har bruk for over 17 milliarder celler totalt??

Jeg har alltid tenkt på det motsatte: hvorfor er begrensningene så latterlig lave? 16 tusen kolonner er ingenting for en moderne datamaskin. For ikke å si maks 256 ark. Vi lever i en verden der en 64-bits prosessor kan telle til 9223372036854775807*2 i ett jafs, og PCene har opptil 16 GB minne.

 

Antall celler totalt spiller ingen rolle. Noen har bruk for mange nedover, andre bortover.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...