Hårek Skrevet 7. desember 2014 Del Skrevet 7. desember 2014 Hva er turbo? Innpumping av drivstoff? (Hm dette burde jeg kunne google.) Nei, den pumper luft. Det er en kompressor som drives av eksosen (energi som ellers går tapt). Jo mer luft inn i en motor, jo mer effekt. Man kan bruke en sykkel som eksempel. Jo mer kraft du kan presse på pedalen, jo høyere dreiemoment. Eller du kan øke lengden på pedalarmen. Moment = kraft x arm. Effekten tilsvarer da hvort fort du klarer å tråkke. Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 7. desember 2014 Del Skrevet 7. desember 2014 Når man er inne på det med motorer jeg hr ofte hør at det er ikke alltid at en liten motor er den som bruker minst drivstoff , samtidig så vil det være logisk å tro at en stor og kraftig motor bruker mere drivstoff når den går på tomgang jeg forstår jo at hvis man bruker en liten motor til å drive en tung bil så vil den bruk mye drivstoff . men er det da også slik at den store motoren nærmest bare kan gå på tomgang for å drive en liten og lett bil ? Så har jo utviklingen også medført at man stadig kan ta ut mere effekt fra mindre motorer jeg har også hørt at man kan få både mindre forbruk av drivstoff og samtid mere effekt fra motorene ved å trimme dem og så har jeg hør at hvis man øker hestekreftene så minker dreiemoment eller vis versa Hvordan er den samen hengen egentlig ? Lenke til kommentar
Sylar Skrevet 7. desember 2014 Del Skrevet 7. desember 2014 Man kan bruke en sykkel som eksempel. Jo mer kraft du kan presse på pedalen, jo høyere dreiemoment. Eller du kan øke lengden på pedalarmen. Moment = kraft x arm. Effekten tilsvarer da hvort fort du klarer å tråkke. Ja, blir jo tilsvarende. Så konklusjonen er at bensinbilen på 150 hk har høyere maks-ytelse enn dieselbilen på 136 hk, men dieselbilen er kraftigere på lavere turtall. Lenke til kommentar
Sylar Skrevet 7. desember 2014 Del Skrevet 7. desember 2014 Mer ang. bil så var det en episode av Mythbusters hvor de kjørte en dieselbil på filtrert gammel frityrolje... 1 Lenke til kommentar
Sylar Skrevet 7. desember 2014 Del Skrevet 7. desember 2014 og så har jeg hør at hvis man øker hestekreftene så minker dreiemoment eller vis versa Det kan ikke gjelde på samme turtall, per definisjon, etter hva jeg har lært her. Men hvis man gjør endringer med motoren så vil levering av dreiemoment for de ulike turtallene kunne endres. Hvis man på en måte "flytter" x (Newton-meter) dreiemoment fra 2000 RPM til 4000, så vil maks hestekrefter økes. Samtidig mens dreiemomentet ved 2000 synker. Sånn jeg har forstått det. 1 Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 7. desember 2014 Del Skrevet 7. desember 2014 Klassisk trimming, hvor man øker åpningstiden på innsug for å få inn mer luft. Da blir motoren optimalisert for høye turtall (hvor man får full effekt). Men det går kraftg ut over effektiviteten ved lave turtall. Problemstillingen gjelder forsåvidt også på vanlige biler. Det er innført løsninger for å variere ventilstyringen med turtall (f.eks BMW har Vanos). Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 Det er en fast sammenheng mellom hestekrefter og moment. HK = moment x RPM / 5252 Vær oppmerksom at forholdstallet avhenger av hvilke enheter man bruker. Regner man mellom kW og Nm er forholdstallet 9549, mellom hk og Nm er forholdstallet 7021. Mer om forholdet mellom dreiemoment og effekt på http://www.raggus.net/bilforum/viewtopic.php?f=14&t=5502 1 Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 Det beste er selvsagt å holde seg til SI-enheter kW = Nm * rad/sek Lenke til kommentar
Zlatzman Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 Det beste er selvsagt å holde seg til SI-enheter kW = Nm * rad/sek Er ikke W = Nm * rad/sek? 1 Lenke til kommentar
CFM Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 (endret) Ja, effekt er målt på forskjellig turtall. Det er pga forskjellen mellom diesel og bensinmotor. Bensinmotor fungerer bra ved høye turtall, diesel fungerer bra på lave turtall. Det er en fast sammenheng mellom hestekrefter og moment. HK = moment x RPM / 5252 Altså blir effekten (hk) større ved høyere turtall. Men den største forskjellen du kjenner er antagelig turboen. De fleste dieselmotorer i dag har turbo. Turbo gir stort moment ved lave turtall, og dermed god akselerasjon. Ah, skjønner. Da hadde jeg litt rett... Ang. dreiemoment så er vel det et mål på den kraften noe belastes med rundt en akse...? Mens hestekrefter er effekt. Men hvis denne kraften (ved dreiemomentet) får "utløp", så er det sikkert en sammenheng med effekten? Altså det er jo en kraft fra meg på stolen jeg sitter på, pga. gravitasjon, men effekten mtp. det er jo 0, siden jeg ikke detter gjennom stolen. Hehe. Hva er turbo? Innpumping av drivstoff? (Hm dette burde jeg kunne google.) Uansett, takk så mye. Dreiemomentet er en kraft, F, som skyver vinkelrett på en arm rundt en akse. Effekten er arbeid per tidsenhet, dvs. hvor mange ganger dreiemomentet roterer aksen én omdreining rundt per tidsenhet. For de spesielt interesserte: Dreiemomentet, T, har benevning [Nm]. Dette er altså kraften F, [N], ganget med 1m arm. Videre er Arbeid [J] = Kraft [N] * Vei [m]. Her blir veien omkretsen til sirkelen som kraften F lager rundt aksen, med arm på 1m. Omkrets er radius * 2pi og siden radiusen her er armen, så blir veien lik 2pi meter. Arbeidet er derfor T * 2pi. Arbeid har SI-benevningen Joule [J], som er det samme som [Nm]. Effekt [W] = Arbeid [J] / Tid . Turtallet, n, oppgis i omdreininger per minutt og vi må da dele på 60 for å få omdreininger per sekund, eller [rad/s] som er SI-enheten. Siden turtallet allerede er oppgitt som omdreininger per tidsenhet kan vi bare gange den med arbeidet (brøken med benevningene vil gå opp). Altså får vi da: Effekt = (T * 2pi * n) / 60 Del svaret på 1000 for å få [kW] og for å få hestekrefter ganger vi effekten i [kW] med omregningsfaktoren 1,36. Håper det ga litt mening.. Endret 8. desember 2014 av CFM 2 Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 Det beste er selvsagt å holde seg til SI-enheter kW = Nm * rad/sek Er ikke W = Nm * rad/sek? potato potato Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 1000 potato =/= potato. 5 Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 1000 potato =/= ananas Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 (endret) Å blande kW og W (eller hvilken som helst enheter med forskjellig prefiks) gir en feilfaktor på 1000. De aller fleste forelesere ville ikke gitt uttelling på oppgaver med slike feil. Ikke at det er krise, men det er helt riktig å rette på det. Endret 8. desember 2014 av Reeve 2 Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 Nå blandet jeg vel ikke kw med w, men prøvde å opplyse om bruk av SI-enheter. Noen som prøver å stille som kandidat til flisespikkerprisen her? Lenke til kommentar
KoKo_ Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 Må da kunne akseptere å bli rettet på, når det har sneket seg inn en feil? Hva oppnår du med å diskutere dette? Det er jo en konkret udiskutabel faktafeil. 2 Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 Poenget var å gå bort fra HK til SI, altså watt, men siden vi snakket om biler så var det mest nærliggende å slenge på en k, siden det er hva man benevner effekter i biler ved. Jeg aksepterer absolutt å bli rettet på, jeg hadde tilogmed spandert på noen smilefjes oppi her. Etter det la jeg saken død. For min del er det ikke nødvendig å fortsette å sparke inn åpne dører. Dette er vitenskapsdelen av forumet, sant? Lenke til kommentar
Sleggefett Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 Dette er vitenskapsdelen av forumet, sant? Er vel derfor du ble rettet på.. 5 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 8. desember 2014 Del Skrevet 8. desember 2014 Hva skjer med mine eiendeler/bankkonti etc dersom jeg forsvinner, antas død, dukker opp etter si 3* år og kan identifisere meg? *Eller 5/10/20 Det avhenger av under hvilke omstendigheter du forsvant. Dersom det "ikke er rimelig grunn til å tvile på" at du er død, det vil i praksis si, kan det antas ut over enhver rimelig tvil at du er død, avsies dødsformodningskjennelse. Her er et eksempel fra Oslo byfogdembetes kjennelse 13. juni 2014 i sak TOBYF-2014-59091: På bakgrunn av bevisene i saken mener retten at det ikke er rimelig grunn til å tvile på at A er død. Det vises til værforholdene, den omfattende leteaksjonen, at det ikke foreligger elektroniske spor og at også de andre om bord ikke har gitt livstegn fra seg. Som det fremgår, foran er han meldt savnet og politiet har i den forbindelse iverksatt rutinemessige undersøkelser uten at det har gitt resultater. Siste transaksjon på hans konto var på øya Guadeloup i Karibien den 29. mars 2013 da han tok ut kontanter i Euro. Det har ikke vært spor på mobiltelefonen. Vedlagt begjæringen fulgte e-poster sendt fra ham henholdsvis 28. mars og 31. mars 2013. I sistnevnte heter det blant annet: «Vi er nok på Asorene om litt over 14 dager.» En av de andre hadde kjøpt flybillett hjem fra Azorene fordi han skulle rekke eksamen. Det er ingen tvil om at de alle ønsket å komme hjem. Det er ikke gjort observasjoner eller fremkommet andre opplysninger i saken som tilsier at den savnede er i live. For øvrig vises til tidsaspektet, det vil si at det nå har gått ett drøyt år uten at det er gitt livstegn fra savnede eller noen av de andre som var om bord på M/S X. Disse omstendighetene gir en svært høy grad av sannsynlighet for at A har omkommet. Retten finner ut fra foranstående at A er forsvunnet under slike omstendigheter at det ikke er rimelig grunn til å tvile på at han er død. Etter samme lov § 1 tredje ledd sammenholdt med § 8 annet ledd skal dødsformodningsdagen fastsettes til den dagen det er sannsynlig at den forsvunne er død. Retten finner det sannsynlig at A var død den 22. april 2013 og dødsformodningsdagen fastsettes derfor til denne datoen. Slutning: A, fnr. 0.0.00, er forsvunnet under slike omstendigheter at det legges til grunn at han døde 22. april 2013. Dette er en forenklet behandling, og krever derfor mer av bevisene. Hvis det er mer tvilsomt om den forsvunne kan være død skal det oppnevnes verge som skal sørge for at den forsvunnes interesser ivaretas. Etter ti år (ett år hvis det er "overveiende sannsynlig" at den forsvunne er død fordi han forsvant under en begivenhet som skapte alvorlig livsfare) kan arvingene, ektefellen, eller den som har rettslig interesse i saken kreve dødsformodningsdom. I både sak om dødsformodningsdom og dødsformodningskjennelse skal det fastsettes en dødsformodningsdag. Dette er den dagen offentlige myndigheter antar at du har dødd, og den blir registrert i Folkeregisteret. Fra denne dagen regnes en frist på 20 år for å kreve arveoppgjøret omgjort. En dødsformodningsdom har utvidet rettskraft, det vil si at ingen kan med rettslig virkning påstå at du var i live etter dødsformodningsdagen. I situasjoner der du som forsvunnet er arving går arven som om du er død. Hvis du forsvant etter arvefallet vil det bli oppnevnt verge for arven din. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå