Snedige ting du lurer på V.2

[Gjest Slettet+45613274]

Ikke B iallefall.

[TheOats]

Hva er grunnen til at det er store mengder rim på noen frossen varer man kjøper i butikken? Kan denne rimen oppstå dersom temperaturen går opp og ned stadig vekk?

[Twinflower]

Fuktighet i luften comes to mind. Antakeligvis fra hyppig åpning og lukking av dører/lokk

[Simen1]

Hva er grunnen til at det er store mengder rim på noen frossen varer man kjøper i butikken? Kan denne rimen oppstå dersom temperaturen går opp og ned stadig vekk?

Rim utenpå eller inni pakken?

 

Utvendig rim kommer av at omgivelsenes luftfuktighet kondenserer når det møter pakken. Utvendig rim er ingen bekymring.

Innvending rim kommer av mange temperaturvariasjoner eller punktert emballasje. Innvendig rim betyr at varen har tørket. Alt rimet du tømmer ut burde vært vann inne i matvaren.

[Dragavon]

Dersom det er rim inni pakningen til frosne varer betyr det at varen har vore opptint ved ett uhell, og butikkene har faktisk ikkje lov å selge varene lenger. Du bør uansett ikkje kjøpe slike varer, du veit ikkje kor lenge varen har vore tint før den ble frosset ned igjen.

[TheOats]

 

Hva er grunnen til at det er store mengder rim på noen frossen varer man kjøper i butikken? Kan denne rimen oppstå dersom temperaturen går opp og ned stadig vekk?

Rim utenpå eller inni pakken?

 

Utvendig rim kommer av at omgivelsenes luftfuktighet kondenserer når det møter pakken. Utvendig rim er ingen bekymring.

Innvending rim kommer av mange temperaturvariasjoner eller punktert emballasje. Innvendig rim betyr at varen har tørket. Alt rimet du tømmer ut burde vært vann inne i matvaren.

 

Grunnen til at jeg spør er at det ofte er mye rim inni plast emballasjen som er rundt noen varer. Jeg kjøpte for eksempel en Grandiosa som var nesten umulig å se inni plasten på grunn av all rimen. Har også kjøpt frossen hamburger noen ganger, å de er alltid frosset fast i hverandre.

Har også sett at det ofte er is oppå varene i disken i den ene butikken jeg handler i. Noe som får meg til å lure på om de lar fryse diskene bli varme om natten. Her er et eksempel:

[Simen1]

Det på bildet ser ut som kondens fra sprekken i skyvelokket har dryppet ned og frosset oppå pakkene. Det hadde ikke bekymret meg.

 

Rim inni grandisposen høres ut som feiloppbevaring. Jeg ville sagt i fra til butikksjefen, for eksempel på epost dersom du foretrekker det. De gangene jeg har sagt i fra om ting på epost eller i butikken har jeg bare blitt møtt med vennlighet og fått et erstatningsprodukt uten spørsmål.

 

Fastfrossede hamburgere er mer tvetydig. Det kan kan skje naturlig innenfor holdbarhetstida, men det kan også være et tegn på at den har vært helt eller delvis tint, altså feiloppbefaring. Jeg tror hamburgere tåler tining bra så lenge det er kort tidsrom.

[Emancipate]

Hamburgerne fryser vel fast når de legges nedi posen? De er neppe frosne når de legger dem nedi. Mine er alltid fastfrosset, selv om de ikke ser tint ut. Men enkelte grønnsaksposer har helt klart sett tint ut.

 

Jeg pleier å kjenne på posene. Hvis én er stiv som ei plate og resten er myke (som en pose med erter) så har den stive vært tint.

[Tunky]

Lukt er vel partikler som ligger i lufta. Men hvis noe lukter sterkt, er det flere partikler/høyere konsentrasjon, eller er det hver enkelt partikkel som "lukter sterkere"?

Endret 5. desember 2014 av Knewt

[Emancipate]

Lukt er vel partikler som ligger i lufta. Men hvis noe lukter sterkt, er det flere partikler/høyere konsentrasjon, eller er det hver enkelt partikkel som "lukter sterkere"?

Det kan nok ha flere årsaker. Nesen har et antall reseptorer for hvert luktmolekyl. Er det flere partikler i lufta, vil flere reseptorer trigges, og lukten blir sterkere. Så er det sånn at hjernen lager en sterk luktfølelse for enkelte lukter selv med små mengder partikler, mens for andre må det flere partikler til.

 

Så er det også en begrenset mengde reseptorer, dermed er det grenser for hvor mye man kan øke styrken på lukta ved å øke partikkelmengden.

 

Selve partikklen lukter ingenting, og kan dermed ikke lukte sterkere eller svakere. "Lukten" dannes når hjernen mottar signaler fra reseptorene i nesa.

[Simen1]

Ulike stoffer har ulik styrke på lukta, men også ofte ulik type lukt. Så hvis styrken varierer uten at lukttypen varierer så er det nok konsentrasjonen som varierer.

[-iL-]

Finnes det en formel for å finne ut akkurat hvor raskt man må gå/jogge for å bevege seg mest mulig energieffektivt (brenne færrest mulig kalorier) over en gitt flat distanse? Jeg hørte nettopp at når distansen kommer opp i 7-8 kilometer vil det være mer effektivt å jogge enn å gå, noe jeg synes høres merkelig ut.

 

Du må også regne inn forbrenning når du stopper, avhengig av intensitet og distanse, forbrenner man mer kalorier enn hvilepuls over en lengre tid.

[Sylar]

Bilen til mor har en bensinmotor på 150 hk. Min fars har en dieselmotor på 136. Min fars bil aksellererer _mye_ kraftigere enn min mors, spesielt i oppoverbakker. Jeg lurer på hvorfor.

 

Hvorfor er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom hestekrefter og dreiemoment?

 

Skulle tro at om man økte dreiemomentet på en bil, så kunne man gjøre "utvekslingen" større, og da ville man vel fått flere hestekrefter?

[Simen1]

Mest sannsynlig fordi moren din bruker spekteret 1500-2500 rpm, mens faren din bruker 2500-3500 rpm i oppoverbakker.

[Sylar]

Mest sannsynlig fordi moren din bruker spekteret 1500-2500 rpm, mens faren din bruker 2500-3500 rpm i oppoverbakker.

Haha, neida... jeg har testet dem selv, begge to, og jeg presser bilen til maks...

 

Men tror min mors bensinbil går raskest på motorveien, men det kan jeg selvsagt ikke teste i Norge...

[Sylar]

Jeg mistenker at de oppgitte tallene (150 og 136) er noe som er målt ved forskjellige turtall. Kanskje 150 hk er målt på bensinmotoren ved turtall på 5000 rpm, mens 136 på dieselmotoren er målt ved 2500?

 

Og at det ikke er en lineær sammenheng mellom turtallet på en bil og hestekrefter.

 

Slik at aksellerasjon ved dieselmotoren er kraftigere, siden det er kjappere å få en motor opp i 2500 rpm enn det dobbelte.

[Hårek]

Ja, effekt er målt på forskjellig turtall. Det er pga forskjellen mellom diesel og bensinmotor. Bensinmotor fungerer bra ved høye turtall, diesel fungerer bra på lave turtall.

 

Det er en fast sammenheng mellom hestekrefter og moment. HK = moment x RPM / 5252

Altså blir effekten (hk) større ved høyere turtall.

 

Men den største forskjellen du kjenner er antagelig turboen. De fleste dieselmotorer i dag har turbo.

Turbo gir stort moment ved lave turtall, og dermed god akselerasjon.

Endret 7. desember 2014 av Hårek

[Sylar]

Ja, effekt er målt på forskjellig turtall. Det er pga forskjellen mellom diesel og bensinmotor. Bensinmotor fungerer bra ved høye turtall, diesel fungerer bra på lave turtall.

 

Det er en fast sammenheng mellom hestekrefter og moment. HK = moment x RPM / 5252

Altså blir effekten (hk) større ved høyere turtall.

 

Men den største forskjellen du kjenner er antagelig turboen. De fleste dieselmotorer i dag har turbo.

Turbo gir stort moment ved lave turtall, og dermed god akselerasjon.

Ah, skjønner. Da hadde jeg litt rett...

 

Ang. dreiemoment så er vel det et mål på den kraften noe belastes med rundt en akse...? Mens hestekrefter er effekt. Men hvis denne kraften (ved dreiemomentet) får "utløp", så er det sikkert en sammenheng med effekten? Altså det er jo en kraft fra meg på stolen jeg sitter på, pga. gravitasjon, men effekten mtp. det er jo 0, siden jeg ikke detter gjennom stolen. Hehe.

 

Hva er turbo? Innpumping av drivstoff? (Hm dette burde jeg kunne google.)

 

Uansett, takk så mye.

[Twinflower]

Effekt = Turtall * Dreiemoment

[Sylar]

Effekt = Turtall * Dreiemoment

Fant dette:

 

 

Oppsummerer.

 

Takk, alle.